Morsmål er en nasjonal ressurs!

Verden har blitt mindre. En global landsby, har noen sagt. Vi reiser mye og ofte. Vi handler med land over hele kloden, studerer i andre land. Fredsdiplomatiet og fresbevarende styrker er mer en regel enn uttak. Alt dette betyr at vi kommuniserer med mange land og kulturer. Språk er nøkkelordet i denne kommunikasjonen. En dyrebar […]

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Verden har blitt mindre. En global landsby, har noen sagt. Vi reiser mye og ofte. Vi handler med land over hele kloden, studerer i andre land. Fredsdiplomatiet og fresbevarende styrker er mer en regel enn uttak. Alt dette betyr at vi kommuniserer med mange land og kulturer. Språk er nøkkelordet i denne kommunikasjonen. En dyrebar ressurs som må tas vare på og investeres i.

I det norske samfunn har vi over 100 språk. Svært mange barn som blir født i Norge får andre språk enn norsk servert med morsmelka. Det er noe disse barna og dermed samfunnet får gratis. Dersom vi hadde sett på dette som en ressurs og investert i det og gitt disse barna mulighet til å ivareta og videreutvikle språket sitt, ville landet fått flerspråklige mennesker med høy kompetanse. Og det nesten helt gratis. Enhver økonom ville ha forsvart dette investeringsprosjektet. I stedet sløser vi med denne ressursen.

Samfunnet ville ha fått mange andre gevinster også. Forskerne er enige om at barn som kan sitt morsmål godt, lærer norsk fortere og bedre. Ved å gi barna morsmålsopplæring sparer skolen masse ressurser som vi i dag bruker på spesialundervisningen. Barn som kan sitt morsmål godt blir tryggere fordi morsmål gir trygghet i deres egen tilværelse. Ved å gi barna morsmålsopplæring forteller vi dem at samfunnet setter pris på deres språk, identitet og kultur. Og at de representerer noe positivt i samfunnet. Dette kan skape økt trivsel blant barna og foreldre og dermed lojalitet til samfunnet.

Forskerne er også enige om at hvis ikke barn klarer å følge med i klassen, mistrives de på skolen. Dette skaper uro hos elevene noe som bidrar til at interessen for skolen synker. Dette betyr igjen at disse elevene finner andre, og fra samfunnets synspunkt uønskede, aktiviteter hvor de får trygghet, men samfunnet får problemer. Barn som kunne har vært en ressurs for samfunnet blir heller et problem og utgiftspost.

Vi er altså nødt til å se det positive ved å gi barna morsmålsopplæring og heller snu dagens fremstilling hvor politikere fra høyresiden har gjort morsmålsopplæringen til en belastning.

---
DEL

Legg igjen et svar