Moro – men dyrt

Med idrettsstyrets vedtak om at Tromsø bør være Norges søkerby foran vinter-OL i 2014, har politikerne fått en het potet i fanget. Vi vet alle at et OL i Tromsø ville blitt en formidabel idrettsopplevelse, og vi vet at et OL i Nordens Paris ville gitt en mulighet til å vise fram det beste av […]

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Med idrettsstyrets vedtak om at Tromsø bør være Norges søkerby foran vinter-OL i 2014, har politikerne fått en het potet i fanget. Vi vet alle at et OL i Tromsø ville blitt en formidabel idrettsopplevelse, og vi vet at et OL i Nordens Paris ville gitt en mulighet til å vise fram det beste av Norge. Vi vet også at alternativet – et OL på Lillehammer – ville vært et dårligere alternativ på mange måter: Sjansene for å bli valgt ville vært mindre, og en ny norsk Lillehammer-søknad ville signalisert at Norge først og fremst er de folkerike områdene på Østlandet. Det å demonstrere at Norge er et helt, ikke halvt, land, ville ha stor betydning – ikke minst nasjonalt.

Samtidig synes det klart at et nytt OL på Lillehammer ville åpnet for gjenbruk av store, kostbare anlegg, mens et OL i Tromsø vil kunne bety at alt for store idrettsmidler i framtida vil gå med til å vedlikeholde gamle OL-anlegg. Det kan gå på bekostning av idrett utenfor Oslo, Lillehammer og Tromsø.

Det er da heller ikke lite med penger man forventer at det offentlige skal bla opp: Trolig snakker vi om beløp godt over fem milliarder kroner. Vi tør nesten ikke tenke på hva slike beløp kunne gjort med barnehagesituasjonen, kvaliteten på skolebygg, situasjonen i helsevesenet og eldreomsorgen eller for næringsutvikling i distriktene. Mye tyder nemlig på at et OL til Tromsø vil ha svært begrenset betydning for arbeids- og næringsliv i Nord, utover en relativt kort anleggs- og arrangementsperiode.

Vi unner Tromsø fult ut statlige midler som kan sikre vekst i hele landsdelen, og som kan bidra til at landsdelshovedstaden blir den motoren den bør være for de tre nordligste fylkene. Men vi er langt fra sikre på at et nytt OL er den riktige investeringen.

I likhet med politikerne – som nok ikke vil få seg til å si nei når det kommer til stykket – liker vi dårlig å skulle stille oss negative til den folkefesten og det idrettsarrangementet som et Tromsø-OL kunne bli. Og skulle Tromsø få OL, vil vi glede oss til festen. Men av de mange internasjonale idrettsarrangementer som finnes, er de olympiske leker i særstilling som kostbart arrangement. Den eneste måten den olympiske komité kan presses til å legge lista lavere, er at hvert enkelt land ikke lar seg forlede til å bruke uansvarlig mye penger på arrangementet.

---
DEL

Legg igjen et svar