Mørketid i Hellas

For tredje år på rad går tusenvis av flyktninger i Hellas den kaldeste årstiden i møte uten at skikkelige vintertiltak er gjennomført.

Alle foto: Emma Bakkevik

Sist vinter bodde jeg sammen med flyktninger i en forlatt lagerbygning på den greske øya Lesvos. For mange var dette et bedre alternativ enn teltet de hadde fått tildelt av FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) da de ankom Hellas fra Tyrkia. Vi var en broket gruppe mennesker fra blant annet Afghanistan, Syria, Pakistan, Burma og Etiopia, som skapte et hjem og et sosialt senter sammen med den tyske anarkistgruppen «No Border Kitchen».

Vinteren kommer. Vinteren var hard i fjor; for første gang på 13 år snødde det på Lesvos. I flyktningleiren Moria døde flere personer av kulderelaterte årsaker – til tross for at UNCHR hadde mottatt 14 millioner euro fra EU øremerket «winterization» av de greske leirene. Utover vårparten ble riktignok mange flyttet fra telt til såkalte isobokser (små containere), men med den stadige tilstrømningen av nye flyktninger til øyene, er mange på nytt forvist til å leve i telt. I år er forberedelser til vinteren igjen uteblitt. Tilstanden er nå så ille at selv UNHCR må be om hjelp fra grasrotorganisasjonene i mangel av bedre planlegging.

I oktober bevilget EU drøyt 8 millioner euro til nye hotspots på fem greske øyer – budsjettet skal vare til 2022. Med andre ord kommer ikke medlemslandene til å åpne grensene med det første. Vissheten om at denne krisen kommer til å vare i lang tid fremover, og de store beløpene som faktisk bevilges og doneres tatt i betraktning, synes det merkelig at de prekære forholdene flyktningene lever under i Hellas ikke blir forbedret. Sannsynligvis er dette et signal til dem som venter i Tyrkia; kanskje vil de utsette eller avlyse reisen til Europa hvis de hører hvor ille situasjonen er der.

Helvetes forgård. Moria har lenge vært et skrekkeksempel. Leirens offisielle kapasiteten er på 1800, men nå lever 6000 flyktninger der. Den tidligere militærleiren var ment som en transittfasilitet – flyktningene skulle kun oppholde seg der et par dager for å bli registrert. Men avtalen mellom EU og Tyrkia førte til at grensene stengte i mars 2016. Mange har nå tilbrakt halvannet år i Moria. Fremdeles venter de på å få saken sin behandlet; underbemanning og stadige lovendringer forsinker prosessen. Imens lever de i en umenneskelig situasjon. Toalettene er et mareritt, hygiene et evig problem og frivillige leger roper varsko om utbrudd av tuberkulose og kolera. I lys av de siste årenes forskning på faren ved antibiotikaforbruk, er det urovekkende å se hvordan antibiotikaen flyter – under tidspress skriver legene stadig ut den sterke medisinen, som siden blir en populær byttevare på svartebørsen.

For å få sine daglige rasjoner av den næringsfattige maten, må folk stå i kø uansett vær og vind. Køventingen fører ofte til slåssing. Testosteronnivået er høyt, for hovedandelen av flyktningene i Moria er unge menn – mange er tidligere soldater, og nesten samtlige har erfaring fra krig og vold. Mentale lidelser er også et av de største problemene blant flyktningene på øyene, men Leger Uten Grenser må avvise folk som ber om psykologhjelp fordi ventelisten allerede er for lang. Samtidig er det få andre steder å vende seg til, særlig ettersom mange organisasjoner forsvant fra øyene da EUs ECHO-program kuttet støtten i juli. Den greske helsetjenesten sliter nok med å dekke grekernes behov. I mellomtiden øker selvskadingen og selvmordene i flyktningleirene.

Human Rights Watch varslet i en rapport i oktober om at kvinner er svært utsatt for seksuell trakassering og overgrep i Moria. Tilfellene av tvungen prostitusjon og voldtekt har bare økt – lokale grekere bidrar også til dette. Gravide kvinner blir konsekvent tvunget til å føde via keisersnitt, hvorpå de blir sendt tilbake til flyktningleiren én dag etter operasjonen. I høst måtte en kvinne føde i teltet sitt fordi hun ikke fikk noen ambulanse. Det er ikke uvanlig at de greske ambulansearbeiderne nekter å rykke ut i saker som angår flyktningene. Midt oppe i det hele blir barna blant flyktningene neglisjert. Den greske regjeringen melder om en bekymringsfull utvikling av stress og depresjon blant unge og barn. I løpet av oktober ble 2950 enslige flyktningbarn registrert bare i Hellas.

Nylig signerte 19 humanitære organisasjoner et åpent brev til den greske statsministeren Tsipras, der de ba om at flyktningene må bli flyttet til fastlandet. Problemet er at situasjonen ikke er særlig bedre der. I Athen blir mange forvist til å leve på gaten fordi leirene i og rundt byen ikke tar imot flere personer. Flyktningene blir overlatt til seg selv når de ankommer hovedstaden. Athen er blitt et mekka for salg av narkotika og prostitusjon, som er den eneste måten mange overlever på.

Nødhjelpsindustri. En broket blanding av små og store organisasjoner står for hjelpearbeidet i Hellas. Den manglende kommunikasjonen mellom UNHCR og de ulike leirene er notorisk  – UNHCR og det greske innenriksdepartementet er ikke engang enige om hvor mange leirer det totalt er i landet.

Du har nå lest 3 gratis artikler denne måned. Er du abonnement, logg inn i
toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.