Mørke skyer

Menneskerettighetsdagen 21. mars ble i Zimbabwe dagen da en professor og kolleger ble dømt for sin inspirasjon av Den arabiske våren. Lørdag denne uka begynner de på straffen sin.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Send din reaksjon til debatt@nytid.no

Ethel Irene Kabwato er forfatter, lærer, aktiv i «Zimbabwe Women Writers» og ulike mediefrihetsprosjekter. Hun leder også det frivillige prosjektet «Slum Cinema» i Harare, hvor fattige barn ytrer seg gjennom film. Kabwato skriver eksklusivt for Ny Tid.

Hver fredag skriver noen av verdens ledende ytringsfrihetsforkjempere eksklusivt for ukemagasinet Ny Tid. Våre Uten grenser-spaltister:Parvin Ardalan (Iran), Irshad Manji(Canada), Nawal El-Saadawi(Egypt),Elena Milashina(Russland),Tiam Irani (Iran),Martha Roque (Cuba), Ethel Irene Kabwato (Zimbabwe), Tsering Woeser (Tibet), Malahat Nasibova (Aserbajdsjan) og Nyein San (Burma).

Harare, Zimbabwe. Datoen 21. mars vil huskes i lang tid som den mørkeste dagen i Zimbabwes menneskerettslige historie på lang tid. I Sør-Afrika feiret man menneskerettighetsdagen til minne om de 69 menneskene som ble skutt og drept av Apartheid-politiet under Sharpeville-massakrene i 1960.

I Zimbabwe den samme dagen ble universitetsprofessoren Munyaradzi Gwisai og hans fem kolleger fra Den internasjonale sosialistiske organisasjonen (ISO) dømt for forstyrring av ro og orden.

Professoren Gwisai ble dømt sammen med Antonater Choto, Tatenda Mombeyarara, Edson Chakuma, Welcome Zimuto og Hopewell Gumbo. De ble alle seks arrestert i februar i fjor, mens de så på en video fra Den arabiske våren. Organisasjonen deres hadde organisert en filmvisning og diskusjon under navnet «Opprør i Egypt og Tunisia: Hva kan Zimbabwe og resten av Afrika lære?»

De seks aktivistene fikk bøter på nesten 3000 kroner hver, i tillegg til to års ubetinget fengsel. De fikk tolv måneders benådning for god oppførsel, resten av dommen ble gjort om til samfunnstjeneste. De seks, som opprinnelig ble siktet for forræderi, skal begynne på straffene sine den 31. mars.

Menneskerettighetsadvokat Alec Muchadehama, som representerte de seks i retten, har ymtet frampå om å anke både siktelsen og dommen. Dommeren uttalte at straffen er ment som en advarsel til andre potensielle opprørere. Han sa i tillegg at Gwisai slapp fengsel for at det ikke skulle gå ut over studentene hans.

Fraviker demokrati

Samtidig ble syv studentaktivister arrestert og bragt til Harares hovedpolitistasjon. De hadde begynt å synge og rope da dommen over Gwisai og kollegene hans ble offentliggjort. Det er ennå ikke klart hva slags straff som venter dem.

Domsavsigelsen har vakt blandede reaksjoner i Zimbabwes politiske krefter, også blant aktivistene. Lederen i «Bevegelsen for demokratisk endring» (MDC), Morgan Tsvangirai, har sammen med sin nestleder, Thokozani Khupe, angrepet Zimbabwes rettsapparat for å fravike demokratiske prinsipper.

Tsvangirai sier han finner det bekymringsverdig at myndighetene straffer borgere for å ha sett en video. «Ikke bare stiller dette regjeringen i et dårlig lys», sier han via en talsmann, «det er også en bekreftelse på at Zimbabwe ikke har krøpet en tomme framover på menneskerettighetssiden».

Ukeavisa The Standard har i en artikkel intervjuet flere politiske analytikere som beskriver Gwisai som «et offer for Zimbabwes polariserte politiske miljø» og «en uavhengig tenker som setter arbeideren i fokus».
Svakheter avsløres

Munyaradzi Gwizai ble født under navnet Enock Chikweche i 1968, og studerte juss ved Universitetet i Zimbabwe. I 2000 ble han valgt til å representere MDC i parlamentet, men to år etter ble han kastet ut av partiet etter en krangel med ledelsen. Etter dette har han undervist i juss ved universitetet. Han er regional koordinator for Den internasjonale sosialistbevegelsen.

Det er ingen tvil om at Den arabiske våren har hatt innflytelse på det politiske livet i Afrika sør for Sahara. Mange ledere lever i frykt for opptøyer og revolusjon. Slik sett er Gwisai-saken forståelig, men den er likevel unik fordi den avslører svakheter i Zimbabwes nåværende regjering, Den nasjonale enhetsregjeringen (GNU).

De to fløyene av MDC, som oppstod etter splittelsen i 2005, mangler visjoner og ender ofte opp på sidelinjen i de store beslutningsprosessene.

GNU har etablert en instans for gjenforening og dialog etter volden som fulgte valget i 2008. Det har imidlertid ikke skjedd særlig mye for å motvirke at landet havner i den samme situasjonen igjen.

Det ble åpenbart nylig, etter at politiet mishandlet flere innbyggere som var beskyldt for å ha stjålet en lommebok og en mobiltelefon fra kona til en politimann. Det er ikke tvil om at vold fortsatt eksisterer i Zimbabwe, og GNU må ta disse menneskerettsutfordringene alvorlig ved å engasjere sivilsamfunnet, mediene og kirken.

Folkets egentlige problem

Det kan også sies at Gwisai-saken ikke har nådd helt ut til det brede lag av befolkningen fordi de fleste er mer opptatt av å ha mat på bordet. De fleste arbeidere tjener ikke mer enn 1700 kroner i måneden – fattigdomsgrensen ligger på 3300 kroner.

Det har tatt lang tid å skape en grunnlov som vil bestemme hvorvidt det blir valg i år eller ikke. De fleste innbyggerne har fremdeles daglige problemer med strømstans selv om de betaler strømregning.

Nabolandet Mosambik truer med å skru av strømmen de leverer, om ikke Zimbabwe snart betaler sin gjeld. Gjelden er i sin tur generert av enkelte ministre, som skylder det nasjonale strømbyrået tusenvis av dollar.

Det henger en mørk sky over Zimbabwe, men landets innbyggere er viden kjent for sin optimisme og tålmodighet i motgangstider. De venter rolig på en grunnlov, på valgresultater, på helsetjenester, på lønn – og på at rettferdigheten skal skje fyllest. ■

(Dette er et utdrag fra Ny Tids ukemagasin 30.03.2012. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid –klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.)

---
DEL