Moræus står i porten

Filmport-festivalen handler egentlig om litteratur og film. «Europeiske fortellinger» er bare arrangørenes egen etterrasjonaliserte merkelapp.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Denne helgen sparkes filmporten opp igjen, og selv om man absolutt bør glede seg over en hver filmatisk tilstelning dette lille landet klarer å stable på beina, er det vanskelig å kvitte seg med inntrykket av at dette arrangementet byr på mer overbygning enn relevant innhold. Filmport – Oslo internasjonale film- og kulturfestival er stiftelsen og arrangementet som de siste årene har erstattet Årets filmdager som utstillingsvindu for kommende filmer. Og uten at man skal overdrive den betydningen dronningen av Oslo Kinmomatografer, Ingeborg Moræus Hanssen, har for Filmport 04, så føles det likevel riktig å se dette arrangementet som en slags forlengelse av hennes høglytt uttalte streben for å presentere filmmediet i såkalt dannede og kultiverte rammer. Hun har slått mange slag for den europeiske filmen til fordel for amerikansk underholdningsindustri, og har aldri lagt skul på at hun nyter sine beste filmopplevelser med et glass vin og fransk dialog på hennes lokale frognerkino, Gimle.

Nå er kanskje ikke Hanssens kinovaner så relevante her, men det lett å la tankene fly i den retningen når Filport 04 låner begreper fra den franske sosiologen Pierre Bourdieu med ønsker om å gi publikum et påfyll av åndelig og kulturell kapital, og presenterer seg som en film- og kulturfestival med det overhengende temaet, for det finnes selvfølgelig et tema, «Europeiske fortellinger». I tillegg opererer festivalen med et underliggende tema for hver dag (henholdsvis poesi, relasjoner, lærer og elev, kunsthistorie, minoriteter og EU og kulturen) som suppleres av debatter, seminar og besøk fra det store utland.

For all del, Ingeborg Moræus Hansen. Dette er et prisverdig tiltak som bør være med på å berike kino-opplevelsen for et sultent publikum, men det virker likevel som om rammen her overskygger bildet – det vil si, innholdet. Det er nå en gang slik at det Filmport kan by på er snikpremierer på et utvalg filmer som uansett blir mulig å se på kino i nærmeste framtid. Dette er muligheten for de mest utålmodige til å ligge noen uker foran skjema. Utvalget er begrenset til hva de forskjellige byråene har av filmer som er på vei ut på markedet, og kan bare i liten grad omfavnes av et litt etterrasjonaliserende forsøk på samle dem under et felles tema. Derfor åpner Filmport 04 – Europeiske fortellinger, med det amerikanske borgerkrigsdramaet Cold Mountain.

Men for all del: Heldigvis er kinodørene høyere og porten videre enn de tematiske begrensningene, og derfor vanker det også mange gode filmopplevelser den nærmeste uka.

Film og litteratur

Det største kommersielle trekkplasteret er allerede nevnt. Cold Mountain kan komme til å raske med seg seks Oscar-statuetter denne helgen og har profiler som Jude Law, Renée Zellweger og Nicole Kidman øverst på plakaten.

Basert på borgerkrigsklassikeren til forfatteren Charles Frazier kan man kanskje si at Cold Mountain er med på etablere litteratur som en rød tråd og et tema i årets Filmport, noe som føles hakket mer presist enn det temaet programmet presenterer. For rekken av filmer som på en eller måte er knyttet til litteraturen er lang. Neste film ut i denne rekken er Pike med perleøredobb som er en adapsjon av Tracy Chevaliers kioskvelter. Denne fortellingen er i sin tur inspirert av kunstmaleren Jan Vermeers maleri med samme navn og tar oss med til Nederland på 1600-tallet der Chevalier gir oss historien til den avbildede piken. I filmen møter vi den alltid sjarmerende Colin Firth (Bridget Jones’s diary og Love Actually) som maleren mens det pur unge stjerneskuddet Scarlett Johansson, fremdeles på norske kinoer i Lost in Translation, spiller piken Griet.

Boka kom også først i tilfellet med filmen Balzac og den lille kinesiske syersken. I denne filmen skal det, som tittelen avslører, også handle om litteratur. Historien utspiller seg i Mao og kulturrevolusjonens Kina der to unggutter beiler til den samme piken med god hjelp av et knippe vestlig og forbudt litteratur. Sammen leser de Balzac, Stendahl og Flaubert og lar seg forføre. Forfatteren Dai Sijie er også filmens regissør og har de siste tjue årene oppholdt seg i Frankrike der boken også ble en bestselger.

Litteratur skal det også handle om i filmen Sylvia som gir oss historien om dikterekteparet Sylvia Plath og Ted Hughes. Etter filmer som Iris (Murdoch), The Hours (Virginia Woolf), og nå Sylvia, kan det virke som om filmskaperne virkelig har fått øynene opp for det dramatiske potensialet som ligger i litteraturhistoriens sterke kvinner. I tilfellet Plath (Gwyneth Paltrow), slik vi har sett det hos andre, er det rollen som både hustru og forfatter som skaper en del av dramatikken som leder opp mot Plaths tragiske selvmord. I etterkant av filmen blir det arrangert en samtale med blant andre Plaths biograf Marianne Egeland og for dem som virkelig vil følge opp festivalens dannelsesideal, så kan det være verdt å ta en titt på Ted Hughes’ svært personlige diktsamling Fødselsdagsbrev som nettopp henvender seg til Plath og tematiserer deres forhold.

Mulighet for litterær fordypelse er det også i sammenheng med filmen Youg Adam som har sitt litterære utgangspunkt i den lett rabiate og utsvevende skotske beatforfatteren Alexander Trocchi. Dette er en mann som absolutt hadde fortjent en film helt på egenhånd. Belemret med karakteristikker som pervers junkie og hallik, men også visjonær eksistensialist, gnidde han skuldre med litterære og beryktede personligheter som Alan Ginsberg, Samuel Beccet og Timothy Leary, og skrev mørk forstyrret litteratur som for eksempel Young Adam. Her henter han inspirasjon fra Camus’ Den fremmede og i filmen møter vi Ewan McGregor som den unge Joe Taylor ombord på en kull-lekter i trafikk mellom Edinburgh og Glasgow. Det er utvilsomt en lettelse, selv om ikke filmen i seg selv oppfordrer den typen følelser, å se McGregor tilbake i loslitte skotske omgivelser etter at han har gjort sitt beste for å ødelegge karrieren gjennom stivbeinte opptredener i de siste Star Wars-filmene. Som en liten pekepinn kan det være verdt å sirkle seg inn mot de britiske filmene på årets filmport.

For til de britiske øyer skal vi også til slutt i denne rekken av litterære filmer som naturlig nok krones med et forfatterbesøk. Hanif Kureishi er nok best kjent for norske lesere som mannen bak Bydels-Buddha, en bok som også er filmatisert for TV, men er også mannen bak filmer som My Beautiful Laundrette og Intimacy. Nå har han skrevet manuset til den omdiskuterte filmen I sin datters hus som har vakt oppsikt for sin skildring av eldres seksualitet. Nå kan man vel kanskje si at det høres litt reaksjonært ut å skulle heve øyenbrynene når også de over puberteten gis et seksualliv på film, men skildringene av bestemor May som begynner å beile til datterens kjæreste er i alle fall et godt utgangspunkt for diskusjon når Kureishi og regissør Roger Michell gjester Vika kino på lørdag ettermiddag.

Gjør porten vid

«Vel, litterære forelegg eller europeiske fortellinger». Det er en del å hente. En titt i program viser at Filmport blant mye annet også byr på norsk taterdokumentar, Tim Burton-eventyr, barokkteater, amerikansk undergang, tyrkisk-italiensk bakverk, fransk skoleverk og ikke minst Hans Petter Molands siste reise, The Beutiful Country.

---
DEL

Legg igjen et svar