Moralsk mot

Teksten er et oversatt utdrag fra en kommende applikasjon («app») på engelsk til smarttelefoner og lesebrett. Dette trykkes eksklusivt i Norge for Ny Tid. Irshad Manji inviterer til å gå den veien som gjenforener muslimsk tro med individuell frihet.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).


Irshad-ManjiSend din reaksjon til debatt@nytid.no



Irshad Manji ble født i Uganda med egyptisk-indiske foreldre, de flyktet fra Idi Amins regime og dro til Canada da hun var fire år. Manji har profilert seg som lesbisk feminist og er nå leder av Moral Courage Project på New York University. Hun skriver eksklusivt for Ny Tid.

Hver fredag skriver noen av verdens ledende ytringsfrihetsforkjempere eksklusivt for ukemagasinet Ny Tid. Våre Uten grenser-spaltister:Parvin Ardalan (Iran), Irshad Manji(Canada), Nawal El-Saadawi(Egypt),Elena Milashina(Russland),Tiam Irani (Iran),Martha Roque (Cuba), Ethel Irene Kabwato (Zimbabwe), Tsering Woeser (Tibet), Malahat Nasibova (Aserbajdsjan) og Nyein San (Burma).

New York, USA. Koranen, islams hellige skrift, ber muslimene om å følge det «moralske motets vei oppad» – å snakke sannheten i sitt eget samfunn for å oppnå et felles større gode: «Troende, oppfør dere med rettferdighet og bær det sanne vitnesbyrd overfor Gud, selv om det er mot dere selv, deres familier eller deres slektninger.» (Koranen 4:135)

For meg ble veien oppad virkelig bratt etter angrepene på USA den 11. september 2001. Jeg skrev en leder som jeg kalte En muslimsk oppfordring til ettertanke, der jeg etterlyste mine trosbrødre til å styrke sin tro med et nytt Koransitat: «Gud vil ikke endre tilstanden for et folk før de endrer det de har i seg» (Koranen 13:11). Jeg har kalt dette en 13:11-løsning på 9/11-katastrofen.

Muslimer la merke til dette. Strømmen av respons fikk meg til å skrive artikkelen Problemet med islam i dag, et åpent brev til muslimer med et utfordrende budskap: «Det er vi muslimer som er problemet med islam. Men vi kan ta lærdom fra Koranen og omforme våre hjerter, sinn og vår sjel».

Slik startet en bokturné som ble til en ti år lang global samtale. Jeg fikk drøssevis med hatpost og drapstrusler. Men jeg hørte også fra lesere som Ayesha, som fortalte meg at «millioner av mennesker tenker som deg, men tør ikke å si det offentlig». Til og med i Kairo ble jeg møtt av en opposisjonell som spurte meg til råds om hvordan hun skulle fortelle sine foreldre at hun elsket en jødisk mann.

Mens jeg så denne voksende, intense tørsten for reform, vokste jeg selv også – fra sinne til virketrang. Denne introduksjonen setter scenen for den store ideen som jeg vil at vi muslimer skal fornye: Ijtihad. Dette er islams egen tradisjon for å resonnere og tolke. En fornyelse av Ijtihad vil kreve moralsk mot.

Noen ting er viktigere enn frykt

En dag delte jeg en kopp te med min mor Mumtaz. Men min mor er så redd at hun knapt klarer å drikke te. Hun er helt paralysert av frykten for at en av disse drapstruslene jeg har mottatt virkelig skal være «den siste». For meg handler det å snakke sant om å nekte fornuftens og menneskelighetens fiender å få det siste ordet. Og selv om jeg ikke ber Mumtaz om å være enig i dette, ber jeg henne om å beholde troen – troen på at om det verste skulle skje, vil vitnesbyrdet om min samvittighet fortsette å leve. Det finnes tross alt ting som er viktigere enn frykt.

Jeg tror at en islampraksis som er basert på frykt gjør Gud mindre, ved å begrense mulighetene for individuell frihet og guddommelig kjærlighet. Muslimer pleier å kalle islam «Den rette vei». Jeg sier til andre muslimer at de også skal kalle islam «Den brede vei» – en vei som gir Den allmektige Gud den fulle og endelige sannhet.

Velkommen til å gå den veien som gjenforener muslimsk tro med individuell frihet! Muslimer skal tilbe én Gud, ikke de som selv har utpekt seg til Hans ambassadører. Det betyr at ingen mennesker kan spille Gud ved å erklære monopol på kunnskap.

Derfor har alle muslimer en sjelelig plikt til å hjelpe til med å bygge samfunn der vi kan være uenige, samtidig som vi lever i fred. Alt annet er å ta på seg Guds kappe. Dét er den virkelige synden i islam. Derfor er det å tro på Gud synonymt med å forsvare menneskelig frihet.

Trussel lurer

Problemet er at reformvennlige muslimer risikerer reaksjonisme, eller til og med døden, i forsøket på å utvide islams vei. Ikke rart min mor ikke klarer å svelge teen. For reformister som ikke tiltrekker den internasjonale oppmerksomheten som jeg gjør, er det fremdeles en trussel som lurer: Å bli utstøtt fra familien.

I boka mi presenterer jeg deg for reformvennlige muslimer som spør meg om hvordan de skal snakke med de eldre. De er redde for at de vil bli anklaget for kjetteri. Men disse unge menneskene kan faktisk være mer trofaste enn muslimer som ikke bryr seg om å endre situasjonen.

En av dagens hete tema muslimer i mellom er ekteskap mellom trosretninger. Muslimer i dag møter ofte mennesker fra andre religioner, og forelsker seg. Presteskapet annonserer rutinemessig at islam forbyr ekteskap med ikke-muslimer.

Men det er ikke nødvendigvis riktig. Jeg snakket med en framtidsrettet imam i USA som praktiserte Ijtihad – uavhengig tenkning – og lagde en muslimsk velsignelse for ekteskap på tvers av religioner. Jeg la ut velsignelsen på min hjemmeside, og måtte kort tid etter oversette den til 20 språk fordi den ble så populær.

Dette er et eksempel som sier mye om bredden av en muslimsk reform.

Integritet setter deg fri

Kareem, en irsk-arabisk tenåring som bor i Libya, forteller meg at han har alvorlige problemer med sin tro. Han sier at det er for mye hat mot jøder og europeere i skolebøkene han leser. Kareem ber meg om hjelp til å forstå islam. Så jeg presenterer ham for en annen leser:

Fatima, en trofast muslim som bor i Abu Dhabi. Hun liker det jeg skriver fordi, som hun sier, «du lar Gud bestemme». Det Fatima mener er at vi ikke bør la andre, om de er lærere eller prester, definere vårt personlige forhold til Gud.

Myndighetene vil forsøke å fortelle deg hva du er, og derfor hva du bør tro. De gjør det til en identitetssak. De vil også fortelle deg at renheten i din tro avhenger av hvorvidt du aksepterer din identitet – som i virkeligheten er deres identitet.

Akkurat som meg nekter Fatima å godta disse betingelsene. Heller enn identitet vil vi fokusere på integritet – den helheten som kommer av å elske ditt virkelige jeg – og i forlengelsen av dette, å elske den majestetiske Gud som skapte deg. Kort sagt er det integritet som frigjør deg fra identitetens lenker.

Men det er ikke bare selvets integritet som har betydning. Integriteten, og helheten, i Guds skaperverk, er også viktig.

Globale frihetsverdier

Så det er viktig å forstå at ideene om frihet ikke er «vestlige», men universelle. Det var afroamerikanske kristne i Harlem som gav Bibelen liv for den tyske pastor Dietrich Bonhoeffer (1906-1945). Han var en av de få i sin tid som turte å utfordre kirkens samarbeid med Hitler. Tenk deg mulighetene for integritet i Guds skaperverk, når svarte i det segregerte USA kunne hjelpe en hvit prest med å motstå nazismen!

En videre illustrasjon av Guds skapelse er minnet om den amerikanske skribenten Henry David Thoreau (1817-1862), som tok sin inspirasjon fra Østens spiritualitet. I sin tur fant Mahatma Gandhi inspirasjon i Thoreau. Martin Luther King Jr. hentet inspirasjon fra Gandhi. Og i disse dager øver de alle innflytelse på unge reformvennlige muslimer fra Iran til Marokko. For et vitnesbyrd til den menneskelige integritets seier over stammenes identitet!

I boka gjengir jeg en lite kjent historie om Profeten Muhammed. Med Guds hjelp utviklet han det moralske motet til å avsløre korrupsjonen i Mekka. Profeten Muhammed droppet tryggheten i identitet for integritetens bratte vei oppad. Jihadistiske muslimer forsøker å late som om slike historier ikke finnes. Men jeg vil at dere skal bruke disse eksemplene for å vise at Allahs barn forråder Allah når vi gir etter for identitetspuristenes retorikk.

Enhver Gud som fortjener vår lovprisning, er langt over å produsere dogmer. Gud skaper det unike i oss alle. Vi hedrer Ham for Hans kreativitet, og beriker den menneskelige familie ved å uttrykke våre unike individ. Dette krever uavhengig refleksjon – Ijtihad – og dermed moralsk mot. ■

Oversatt fra engelsk av Kristian Krohg-Sørensen

(Dette er et utdrag fra Ny Tids ukemagasin 24.08.2012. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid –klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.)

---
DEL