– Moraliserende og upolitisk!

Denne uka lanserte norske aviser «Min stemme 2013»-kampanjen overfor unge velgere. Ungdomspolitikere reagerer på «upolitisk stemmemoralisme». Minotenk-leder etterlyser mer langsiktighet.

FAKSIMILE: «Nesten halvparten av alle under 30 år stemmer ikke i valg. Over 20 norske aviser har gått sammen for å endre det ved valget 9. september
Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Plikt. Ofte blir det å stemme ved valg nærmest omtalt som en «borgerplikt».

Og med mindre enn én måned igjen til stortingsvalget øker oppfordringene om å stemme. Spesielt overfor de under 30 år, der halvparten lot være å ta et politisk valg ved forrige valg. For å unngå en gjentakelse har over 24 norske aviser, fra Aftenposten via Dagen til Nationen og Varden , gått sammen og lansert kampanjen «MIN STEMME 2013».

Kampanjens mål er å inspirere flere unge til å bruke stemmeretten ved valget 9. september. Men ikke alle mener at det viktigste er å stemme, slik reklamebyrået Dinamo antyder i sin kampanje. Lars Akerhaug, journalist i Minerva, skriver i en kommentar i den kristne avisa Dagen at «det er ingen grunn til å oppfordre ungdommer som ikke kjenner til forskjellen på SV og Frp, til å stemme».
Andreas Halse, leder av Sosialistisk Ungdom (SU), uttalte i juni til Ny Tid at det viktigste er faktisk ikke å stemme. Som en reaksjon på mediekampanjen «Min stemme», der det hovedsakelig lenkes til avisenes egne nettsider, mener Halse at den lave valgdeltakelsen blant unge er et symptom på et større problem: Nemlig at politikken ikke klarer å engasjere ungdom til å stemme. Det er dagens politikere som er problemet – ikke velgerne, mener han:

– Jeg tror den lave valgdeltakelsen blant unge skyldes at politikere i alt for liten grad snakker om saker som ungdom kjenner seg igjen i. Men også at partiene virker stadig likere gjennom alle sine kommunikasjonsrådgivere, sier SU-leder Halse til Ny Tid.

Han er ikke begeistret for «Min stemme»-kampanjen, som beskriver som «upolitisk stemmemoralisme» – som kan virke mot sin hensikt.

– Jeg tror mange bare blir forbanna og lei av å høre mange nok ganger hvor viktig det er å stemme, uten troverdige forklaringer på hvorfor, sier Halse. Han legger til at vi som samfunnsborgere ikke er fotpliktet til å stemme, ettersom vi heller ikke er forpliktet til å ha tillit til politikerne.

Det er politikernes oppgave å vinne velgernes tillit. Ved å alltid fokuserer på viktigheten av å stemme, og ikke på hva eller hvem, får vi et upolitisk budskap som er med på å bygge ned skillelinjene i politikken. Bruk heller tiden på å snakke om politikk, snarere enn å forsøke å moralisere ungdom inn i stemmelokalene, oppfordrer Halse.

Trengs mening

Unge Venstre-leder Sveinung Rotevatn vil ikke gå så langt som Halse og si at kampanjen representerer «upolitisk stemmemoralisme». Men også han betoner at politikkens konkrete innhold er viktigere enn generelle oppfordringer om å stemme.

– Eg meiner det er fint å minne folk om at det er val og oppmode dei til å bruke stemmeretten, men eg trur ikkje slike kampanjer fungerer dersom det ikkje ligg nokon form for meining bak stemmegjevinga, og utan at ein samstundes får fram politiske skillelinjer. Folk stemmer dersom dei blir engasjert, og det er det først og fremst dei politiske partia si oppgåve å få til. Min jobb fram mot valet er å fortelje folk kvifor dei skal stemme Venstre. Det er nok også meir effektivt enn haldningskampanjar, uttaler Rotevatn til Ny Tid.

Valgforsker Bernt Aardal er på sin side ikke kritisk til mediebyråenes stemmeholdningkampanje.


– Er det problematisk at kampanjen vektlegger viktigheten av å stemme, fremfor hva man stemmer, Aardal?

– Nei, det har jeg vanskelig for å se, fordi det er klart at om man snur på det så ville det bli mer uro og rabalder om hver avis som deltar skulle ha satt seg inn i hvilket parti de skulle anbefale, svarer Aardal til Ny Tid.

Han stiller seg positiv til avisenes tiltak og mener kampanjen tar opp tråden fra 2011 etter 22. juli, ved å fokuserer på at ungdom må engasjere seg. Aardal viser til at selv om mange ble skuffet over at valgdeltakelsen generelt ikke økte med mer enn 4 prosent i 2011, viser tallene at valgdeltakelse blant de yngre velgerne steg med 11 prosent:

– Det interessante nå blir å se om de som stemte for første gang for to år siden, kommer til å stemme igjen i år. Empiriske funn viser nemlig at hvis du først blir engasjert og deltar, er sannsynligheten større for at du engasjerer deg og deltar seinere ved et valg, forteller valgforskeren.

Men Aardal understreker også at man skal ha nøkterne forventninger til hva «Min stemme»-kampanjen kan få til, ettersom det er flere formål ved en slik kampanje.

– Dersom kampanjens budskapet bare var å stemme, kan jeg være enig i at det blir for ensidig. Men det vi ser, er at mange aviser følger opp med å gi ganske fyldig dekning av hva de ulike partiene står for, dekning av valgkampen og bakgrunnsstoff rettet mot denne aldersgruppen. Jeg ser heller ikke bort i fra at dette er en kampanje som også vil kunne nå ut til andre grupper hvor valgdeltakelsen er lav, sier Aardal.

Tviler på interesse

I lokalvalget 2011 stemte 40 prosent av norske statsborgere med innvandrerbakgrunn, viser tall fra Statistisk Sentralbyrå. Kun 52 prosent av innvandrere med norsk statsborgerskap benyttet seg av stemmeretten under stortingsvalget i 2009, mens den generelle valgdeltakelsen var på 76 prosent. Linda Alzaghari, daglig leder av den minoritetspolitiske tenketanken Minotenk, tror ikke at de som ikke bryr seg om politikk fra før av, kommer til å bry seg noe om denne kampanjen heller.

– Jeg tror først og fremst kampanjen fungerer som en påminnelse til de som vanligvis stemmer. Det krever jo litt mer for å vekke politisk engasjement, ettersom vi har det veldig godt her i landet, og jeg tror mange tenker at det ikke spiller noen rolle hvem man stemmer på. Men det er verdt å prøve, sier Alzaghari.

Hun tror heller ikke at kampanjen, som et slags skippertak rett før valget, er løsningen som vil få flere unge minoriteter til å bruke stemmeretten. Minotenk-lederen sier at det heller bør legges opp til en mer politisk bevissthet i skolen for å få engasjert alle under 30 år.

Det tar tid å sette seg inn i hele det politiske landskapet og det politiske spillet, spesielt nå før et valg kan det være ganske forvirrende for innvandrere. Jeg tror styrket samfunnsfagskunnskap ville være en stor fordel. Dette vil også kunne tenne en genuin politisk interesse og ansvarsfølelse for at vår styreforms legitimitet er avhengig av at folk benytter seg av stemmeretten, uttaler Alzaghari.

Politisk maktmiddel

Samfunnsfagsstudent Rafia Zaheer er redaktør i Salam – tidsskrift for Muslimsk Studentsamfunn (MSS). Hun mener en apolitisk stemmekampanje kan bli mer virkningsfull ved å vise at det faktisk betyr noe hva en stemmer på – og at politikk ikke bare handler om de små ting, som man av og til kan få inntrykk av. Når det gjelder minoritetsungdom, understreker Zaheer at de er som all annen ungdom – og like forskjellige.

– Jeg tror heller ikke det er noen stor forskjell mellom voksne som sitter i sofaen på valgdagen og ungdom som gjør det samme. Nøkkelen til økt stemmedeltakelse i den voksne innvandrerbefolkningen ligger blant annet i å produsere valgmateriell på deres morsmål. For ungdom er språket stort sett ingen utfordring. Utfordringen ligger i å formidle at hvem du stemmer på, sier noe om hva du står for. Hvis du virkelig har et engasjement for noe eller noen, bør det komme til uttrykk i det viktigste politiske maktmiddelet du har – nemlig stemmeseddelen, understreker Zaheer.■

---
DEL