Monster med milliarder av øyne

USA kan snart få global tilgang til all privat datatrafikk i utlandet hver gang Microsoft, Google eller liknende selskaper er benyttet.

Hans-Georg Kohler
Kohler er fast anmelder for Ny Tid.

Kanskje var «digitalutopien» planlagt helt fra begynnelsen av: Moderne mennesker skulle gjøres digitalt avhengige på lik linje med alkohol eller narkotika. Når internett og sosiale medier er blitt uunnværlige både fysisk og mentalt, og de fleste offentlige tjenester som bank, post, handel, skole, utdanning, helse og omsorg er blitt digitalisert, kommer nye lover til: All digital kommunikasjon lagres, og myndighetene får ubegrenset tilgang til borgernes databruk på global basis. Terrorfaren benyttes som moralsk klubbe for å lovfeste ubegrenset overvåking av samfunnet. Klarer vi – mennesker av kjøtt og blod – å stå imot det digitale monsteret?

Advarsel. Avgjørelsen faller i år: Etterforskere i USA vil ha tilgang til data fra hele verden, og håper på å få grønt lys fra sin øverste domstol, Supreme Court. Alarmklokkene ringer høyt i EU, FN, regjeringer og store internasjonale næringslivs- og handelsforbund, som nå advarer om en skremmende fremtid for det frie internett – en fremtid som ifølge Der Spiegel og Die Zeit vil bli avgjort i Washington DC til sommeren.

Mange millioner webbrukere lagrer praktisk talt hele sitt privatliv i nettskyen – eposter, selvangivelser, dokumenter og fotografier. USAs Høyesterett vil kunne gi tilgang til data uansett hvilket land disse lagres i og uavhengig av hvilke lover som håndheves i de respektive land. Tilgang til informasjonen krever bare at selskapet som forvalter den er aktivt eller tilstedeværende i USA.

Etter Snowden-avsløringene om omfattende overvåking som økte skepsisen til amerikanske myndigheter, lagrer amerikanske firmaer nå flere av sine data i Europa, ifølge det tyske nyhetsmagasinet Focus Online.

Internasjonalt næringsliv vil enten måtte bryte loven i landet de holder til eller bli lovbrytere overfor amerikanske myndigheter.

Temaet overvåking er i ferd med å komme helt øverst på den politiske agendaen. De forente nasjoner, EU-kommisjonen og blant annet Irlands og Storbritannias regjeringer – ja, til og med konservative embetsmenn i USA – har engasjert seg i Microsoft-saken ved å skrive såkalte Amicus-brev, som gir ikke-delaktige parter muligheten til å uttale seg i en pågående rettsstrid. Også de tyske industriforbundene BDI og DIHK adresserer et slikt brev til Washington i disse dager.

Til Høyesterett. Saken begynte for alvor å eskalere i 2013, da USAs justisdepartement etterforsket en narkotikasak og avkrevde Microsoft tilgang til mistenktes epostkonto. En bydelsdommer fra New York hadde utstedt en ransakingsordre med henvisning til en lovparagraf fra 1986. Det oppsto imidlertid et problem: Epostserveren sto i Irland. Microsoft erklærte dermed at ransakingsordren fra New York var ugyldig. Den første rettssaken tapte Microsoft, men etterforskerne ble likevel nektet tilgang til annet enn selskapets USA-lagrede data. I andre omgang vant Microsoft frem. USAs justisdepartement tok saken til Høyesterett – og i juni skal altså den øverste rettsinstansen avsi sin endelige dom. Utfallet er åpent – men myndighetenes stadige henvisning til terrorfare som saksfaktor, blir av mange oppfattet som et faresignal.

Irsk motstand. I brevene til Høyesterett advarer alle unntatt britene på det sterkeste mot å gi USAs etterforskere tilgang til utenlandske data. EU-kommisjonen oppfordrer USA til å følge internasjonal rett og sedvane, og påpeker at de som ønsker informasjonstilgang eventuelt må få dette gjennom allerede eksisterende internasjonale avtaler og regler. Disse lovene er nedfelt i EUs personvernforordning som skal gjelde i alle EU-stater fra og med 25. mai 2018.

Du har nå lest 4 frie artikler denne måned.

Logg inn (krever online abonnement, 69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.