Monster med milliarder av øyne

USA kan snart få global tilgang til all privat datatrafikk i utlandet hver gang Microsoft, Google eller liknende selskaper er benyttet.

Hans Georg Kohler
Fast frilansjournalist for Ny Tid. Kunstner, bosatt i Berlin.

Kanskje var «digitalutopien» planlagt helt fra begynnelsen av: Moderne mennesker skulle gjøres digitalt avhengige på lik linje med alkohol eller narkotika. Når internett og sosiale medier er blitt uunnværlige både fysisk og mentalt, og de fleste offentlige tjenester som bank, post, handel, skole, utdanning, helse og omsorg er blitt digitalisert, kommer nye lover til: All digital kommunikasjon lagres, og myndighetene får ubegrenset tilgang til borgernes databruk på global basis. Terrorfaren benyttes som moralsk klubbe for å lovfeste ubegrenset overvåking av samfunnet. Klarer vi – mennesker av kjøtt og blod – å stå imot det digitale monsteret?

Advarsel. Avgjørelsen faller i år: Etterforskere i USA vil ha tilgang til data fra hele verden, og håper på å få grønt lys fra sin øverste domstol, Supreme Court. Alarmklokkene ringer høyt i EU, FN, regjeringer og store internasjonale næringslivs- og handelsforbund, som nå advarer om en skremmende fremtid for det frie internett – en fremtid som ifølge Der Spiegel og Die Zeit vil bli avgjort i Washington DC til sommeren.

Mange millioner webbrukere lagrer praktisk talt hele sitt privatliv i nettskyen – eposter, selvangivelser, dokumenter og fotografier. USAs Høyesterett vil kunne gi tilgang til data uansett hvilket land disse lagres i og uavhengig av hvilke lover som håndheves i de respektive land. Tilgang til informasjonen krever bare at selskapet som forvalter den er aktivt eller tilstedeværende i USA.

Etter Snowden-avsløringene om omfattende overvåking som økte skepsisen til amerikanske myndigheter, lagrer amerikanske firmaer nå flere av sine data i Europa, ifølge det tyske nyhetsmagasinet Focus Online.

Internasjonalt næringsliv vil enten måtte bryte loven i landet de holder til eller bli lovbrytere overfor amerikanske myndigheter.

Temaet overvåking er i ferd med å komme helt øverst på den politiske agendaen. De forente nasjoner, EU-kommisjonen og blant annet Irlands og Storbritannias regjeringer – ja, til og med konservative embetsmenn i USA – har engasjert seg i Microsoft-saken ved å skrive såkalte Amicus-brev, som gir ikke-delaktige parter muligheten til å uttale seg i en pågående rettsstrid. Også de tyske industriforbundene BDI og DIHK adresserer et slikt brev til Washington i disse dager.

Til Høyesterett. Saken begynte for alvor å eskalere i 2013, da USAs justisdepartement etterforsket en narkotikasak og avkrevde Microsoft tilgang til mistenktes epostkonto. En bydelsdommer fra New York hadde utstedt en ransakingsordre med henvisning til en lovparagraf fra 1986. Det oppsto imidlertid et problem: Epostserveren sto i Irland. Microsoft erklærte dermed at ransakingsordren fra New York var ugyldig. Den første rettssaken tapte Microsoft, men etterforskerne ble likevel nektet tilgang til annet enn selskapets USA-lagrede data. I andre omgang vant Microsoft frem. USAs justisdepartement tok saken til Høyesterett – og i juni skal altså den øverste rettsinstansen avsi sin endelige dom. Utfallet er åpent – men myndighetenes stadige henvisning til terrorfare som saksfaktor, blir av mange oppfattet som et faresignal.

Irsk motstand. I brevene til Høyesterett advarer alle unntatt britene på det sterkeste mot å gi USAs etterforskere tilgang til utenlandske data. EU-kommisjonen oppfordrer USA til å følge internasjonal rett og sedvane, og påpeker at de som ønsker informasjonstilgang eventuelt må få dette gjennom allerede eksisterende internasjonale avtaler og regler. Disse lovene er nedfelt i EUs personvernforordning som skal gjelde i alle EU-stater fra og med 25. mai 2018.

Irland påpeker at de i utgangspunktet er villige til å dele informasjon med USA ved å anvende ovennevnte EU-reglement. Men fremgangsmåten til USAs justisdepartement i dette tilfellet ser den irske regjeringen som et angrep på irsk suverenitet. Til dette svarer amerikanerne at irene uansett må fremlegge suverene rettigheter for USAs domstol for at kravene skal være rettskraftige. Dette avvises på det sterkeste fra irsk side. Uansett om Irland ikke hadde hatt til hensikt å intervenere i en amerikansk rettsstrid, ville det under ingen omstendighet bety at Irland aksepterer en krenkelse av landets suverenitet.

Fra sine egne. De sterkeste advarslene kommer imidlertid fra flere forhenværende justis- og sikkerhetsembetsmenn, blant dem den kjente konservative US-Homeland-Security-ministeren Michael Chertoff: Skulle justisdepartementet vinne frem i Høyesterett, vil dette uvegerlig føre til et juridisk kaos som setter grenseoverskridende kriminalitetsbekjempelse og samarbeidet mellom internasjonale hemmelige tjenester i fare. I tillegg er risikoen for en «balkanisering» av internett overhengende: Dette vil skje dersom stater med makt skulle bestemme at viktige data utelukkende blir lagret innenfor et lands egne grenser – for slik å forhindre at fremmede land får tilgang til informasjon.

Utopiske krav. «Internett i sin nåværende form ville være en saga blott,» mener EU-parlamentsmedlem Jan-Philipp Albrecht fra tysklandspartiet De Grønne, ifølge Der Spiegel. Ikke bare ville USAs etterforskere bli aktive utenfor sine egne landegrenser; en slik tillatelse vil få graverende følger for internettbrukere globalt. Særlig når stater uten respekt for rettigheter er på ferde.

Kineserne ville kreve datainformasjon fra firmaer som er aktive i Kina, også amerikanske, mener Albrecht. Tyrkiske etterforskere ville dukke opp i Google-filialen i Istanbul og kreve innsyn i eposten til såkalte statsfiender i Tyskland, og russiske spanere ville dukke opp hos Microsoft i Moskva og krever liknende info utlevert.

Flere næringslivsforbund er redde for «vidtrekkende konsekvenser for millioner av firmaer». En rettsseier til USAs justisdepartement ville faktisk angå enhver datatrafikk over landegrenser. Dette blir spesielt påpekt i brevutkastet til Forbundet for tysk industri (BDI) og Tysk industri- og handelskammer (DIHK). Brevet skal sendes til Høyesterett i fellesskap med irske, polske og franske forbund. Internasjonalt næringsliv ville stå i et stort dilemma: enten å måtte bryte loven i landet de holder til eller bli lovbrytere overfor amerikanske myndigheter.

«EU er nødt til å lovfeste datagrunnvernet fra og med mai 2018,» hevder Albrecht. «Den europeiske domstolen vil ikke nøle med å vedta lover nettopp på dette feltet,» utdyper han. For firmaer som Microsoft vil det uten tvil føre til at selskapets firmaer som er plassert i EU må skilles ut – i verste fall må de trekke seg ut av Europa.

EUs dilemma. EU-kommisjonen har kontaktet amerikansk Høyesterett på vegne av Den europeiske union. Europas egne institusjoner befinner seg på sin side i en vanskelig situasjon: EUs myndigheter lagrer mer enn gjerne data fra Google, Microsoft og andre store aktører fra skytjenestenes databeholdninger, hvorav de fleste store aktører som kjent er stasjonert i USA. «I dette tilfellet har EU faktisk mer å tape enn amerikanerne,» uttaler en embetsmann fra EU-kommisjonen.

Datatilsynet. Ny Tid kontaktet Datatilsynet med spørsmål om hvordan Norge vil forholde seg til konsekvensene av en domsavgjørelse fra USAs Høyesterett. På det nåværende tidspunkt kunne de ikke uttale seg om saken.

---
DEL