Monoteismens iboende djevelskap

De monoteistiske religionene har ført verden til kanten av stupet med sitt forkvaklede natursyn, mener religionshistoriker Jens-André P. Herbener.

Den allmektige Gud i møte med Jesus. Maleri av Pieter Fransz de Grebber (ca. 1645). FOTO: Pieter de Grebber (circa 1600–1652/1653) [Public domain], via Wikimedia Commons.
Andrew Kroglund
Kroglund er kritiker og skribent.

Jens-André P. Herbener:
Naturen er hellig. Klimakatastrofe og religon
Flux forlag, 2016

naturen-er-hellig-forside-litenBibelen er en mangslungen samling tekster satt sammen til én bok. Men budskapet er ganske enkelt. Du skal tro, og det vil gå deg vel i evigheten. Verdens herligheter er forbigående fenomener, og ubetydelige sammenliknet med sjelens frelse og det hinsidige fellesskap med Gud. Ifølge den danske religionshistorikeren og forfatteren Jens-André P. Herbener er dette budskapet skylden i dagens klimaproblemer, som kommer til å ende i katastrofe. De monoteistiske religionene står bak et forkvaklet natursyn. De ødela fortidens animistiske og hellige forhold til verden.

Det er en sterkt engasjert forfatter vi møter, nærmest en varsler. Herbener har undervist og bringer pedagogiske fortellergrep med seg. Boken budskap kommer i fire deler. Den første er viet det forfatteren kaller den globale klimakrisens religiøse røtter. Gjennom korte kapitler beskriver han hvordan vestlig kristendom bærer en stor del av ansvaret for det han mener er dagens elendighet. Han utvider perspektivet til de to andre monoteistiske religionene også, den eldre jødedommen og den yngre islam. Men ettersom Herbener bor i en kristen religionskrets konsentrerer han seg hovedsakelig om å kildebelegge at offisiell kristendom har gjort det vestlige mennesket hjemløst i naturen.

Konkurrerende retninger. Kirken har hatt flere ulike filosofiske retninger, og disse underslås ikke. Konklusjonen er likevel at kirkens seirende fortolkning har ført til at det moderne natursynet har røtter i en feilaktig bibeltolkning. Tenkere og praktikanter, som Frans av Assisi, hadde innflytelse i sin samtid, men vant ikke frem på sikt. Det er likevel i dag mye som foregår av alternativ tenkning innen de monoteistiske religionene. Bokens andre del er derfor viet religionenes holdning til den globale klimakrisen. Her skriver Herbener interessant om såkalt nyreligiøsitet. Han inkluderer her det han kaller «hedninger», som en del av de religiøst søkende.

Og kirken har i dag delvis våknet fra sin lange dvale. Den norske kirke har de siste årene vist et sterkt klimaengasjement. Så sterkt at både Frp- og Høyre-representanter har gått ut og sagt at dette ikke er deres kirke. Herbener omtaler også engasjementet til Kirkenes Verdensråd og ikke minst den nåværende pave Frans. Hans klima-encyklika oppfordrer verdenssamfunnet til å sette bærekraft, fordeling og rettferdighet i sentrum. Navnet på Frans’ klimabrev, Laudato si’, er for øvrig tatt fra den kjente «Solsangen», skrevet av omtalte Frans av Assisi i 1224, en lovsang til skaperen, skapningene, naturen og universet.

Du har nå lest 4 frie artikler denne måned.

Logg inn (krever online abonnement, 69kr) for å lese videre.

---
DEL

Legg igjen et svar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.