Jens-André P. Herbener:
Naturen er hellig. Klimakatastrofe og religon
Flux forlag, 2016
Bibelen er en mangslungen samling tekster satt sammen til én bok. Men budskapet er ganske enkelt. Du skal tro, og det vil gå deg vel i evigheten. Verdens herligheter er forbigående fenomener, og ubetydelige sammenliknet med sjelens frelse og det hinsidige fellesskap med Gud. Ifølge den danske religionshistorikeren og forfatteren Jens-André P. Herbener er dette budskapet skylden i dagens klimaproblemer, som kommer til å ende i katastrofe. De monoteistiske religionene står bak et forkvaklet natursyn. De ødela fortidens animistiske og hellige forhold til verden.
Det er en sterkt engasjert forfatter vi møter, nærmest en varsler. Herbener har undervist og bringer pedagogiske fortellergrep med seg. Boken budskap kommer i fire deler. Den første er viet det forfatteren kaller den globale klimakrisens religiøse røtter. Gjennom korte kapitler beskriver han hvordan vestlig kristendom bærer en stor del av ansvaret for det han mener er dagens elendighet. Han utvider perspektivet til de to andre monoteistiske religionene også, den eldre jødedommen og den yngre islam. Men ettersom Herbener bor i en kristen religionskrets konsentrerer han seg hovedsakelig om å kildebelegge at offisiell kristendom har gjort det vestlige mennesket hjemløst i naturen.
Konkurrerende retninger. Kirken har hatt flere ulike filosofiske retninger, og disse underslås ikke. Konklusjonen er likevel at kirkens seirende fortolkning har ført til at det moderne natursynet har røtter i en feilaktig bibeltolkning. Tenkere og praktikanter, som Frans av Assisi, hadde innflytelse i sin samtid, men vant ikke frem på sikt. Det er likevel i dag mye som foregår av alternativ tenkning innen de monoteistiske religionene. Bokens andre del er derfor viet religionenes holdning til den globale klimakrisen. Her skriver Herbener interessant om såkalt nyreligiøsitet. Han inkluderer her det han kaller «hedninger», som en del av de religiøst søkende.
Og kirken har i dag delvis våknet fra sin lange dvale. Den norske kirke har de siste årene vist et sterkt klimaengasjement. Så sterkt at både Frp- og Høyre-representanter har gått ut og sagt at dette ikke er deres kirke. Herbener omtaler også engasjementet til Kirkenes Verdensråd og ikke minst den nåværende pave Frans. Hans klima-encyklika oppfordrer verdenssamfunnet til å sette bærekraft, fordeling og rettferdighet i sentrum. Navnet på Frans’ klimabrev, Laudato si’, er for øvrig tatt fra den kjente «Solsangen», skrevet av omtalte Frans av Assisi i 1224, en lovsang til skaperen, skapningene, naturen og universet.
De tre økologiske syndefallene. Bokens tredje del er den mest interessante. Her deler forfatteren verdenshistorien inn i tre økologiske syndefall. Herbener omtaler den første av disse som jordbruksrevolusjonen, da våre forfedre gikk over fra det frie jeger- og sankerlivet til det mer stedbundne jordbruket. Vi fikk da overskudd av mat, byer og en ny, hierarkisk samfunnsinndeling. Med dette fant også den monoteistiske religionens fødsel sted, som det andre økologiske syndefallet. Naturens hellighet ble borte; alt dreide seg om en fjern Gud i det hinsidige.
Den siste av de tre økologiske syndefallene er den industrielle-teknologiske revolusjonen, som virkelig har akselerert vår bruk av naturressurser, med påfølgende tap av naturmangfold og skadelige klimagasser.
En religiøs brannfakkel. Boken er en brannfakkel som bør treffe mange religiøst opptatte lesere. Den er et sterkt følelsesmessig dokument, et moderne varsko om apokalypsen. Herbener fremstår som en av de gamle profetene som står alene og roper ut sitt budskap til et folk som ikke vil høre. Forfatteren beskriver dagens økologiske situasjon, og drar frem noen av de mer dystre fremtidsscenariene, basert på FNs ulike rapporter, både på klima- og naturmangfoldssiden. Han er redd, og legger ingenting imellom.
