Møkkagravingen har startet

Tony Blair sitter med trumfen, og kan endelig få satt fokus på landbruksstøtten i EU, som spiser opp fire av ti kroner i EU-budsjettet.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Tony Blair skal lede EU fra 1. juli. Da overtar Storbritannia formannskapet i EU. Spørsmålet om EU-grunnloven blir ikke en av jobbene Blair skal hanskes med. Det blir i hvert fall ikke den mest prioriterte saken. Etter det franske og det nederlandske nei til grunnlovsutkastet er saken lagt på is. Denne debatten vil bli sendt ytterligere ut i fremtiden når Luxemburg sannsynligvis også sier nei i begynnelsen av juli.

Men uenigheten om grunnloven er en fillesak i forhold til en annen og langt mer grunnleggende uenighet i EU. Helt siden starten har de økonomiske fordelingsnøklene vært vanskelige. Det grunnleggende spørsmålet er hvor mye det enkelte land betaler inn i EU-kassen, og hvor mye de kan hente ut igjen i form av ulike subsidier.

Da EU-landene forrige helg måtte innrømme at både grunnlovs- og budsjettdiskusjonen hadde kjørt seg fast, var det opplagt at Tony Blair har fått en vanskelig oppgave når han nå skal lede EU frem mot nyttår.

Ny kurs

Mandag møtte Tony Blair i EU-parlamentet der han blant sa at EU trenger noen grunnleggende endringer i sin landbrukspolitikk. Blair mener at EUs pengebruk på landbruk bør nøye gjennomgås og endres. Dette er ikke et nytt krav, men nå kan det se ut til at Blair får denne debatten.

Landbrukspolitikken har gjennom hele EUs historie skapt debatt. Tidligere subsidierte EF/EU sine bønder både til å produsere landbruksvarer og til å destruere dem når tomatfjellene og de andre matfjellene ble for store.

EU-samarbeidet bygger på en rekke unntak eller forutsetninger for forfordeling av det enkelte lands særinteresser.

Storbritannia har i sin avtale med EU en milliardrabatt i sin kontingent til EU. Med utvidelsen mot øst har kravet om flere penger inn i unionskassen økt. Og her ser landene nøye på hvem som har hvilke fordeler.

Blant annet Frankrike har antydet at Storbritannia bør yte mer til fellesskapet. Etter forrige ukes toppmøte er saken nå lagt opp i hendene til Tony Blair. Han har nå en god anledning til å få EU i britenes retning og påvirke EUs budsjett og generelle politikk. Det franske og nederlandske nei til grunnloven åpner for å ta opp det britene mener.

Men Tony Blair forstår at her må det finnes kompromisser, og kom med noen innrømmelser mandag i EU-parlamentet.

Det budsjettet som EU-landene nå diskuterer skal gjelde fra 2007 og frem til 2013. Det er derfor ingen akutt krise at toppmøtet ikke ble enig om et budsjett nå i juni, siden det er atten måneder til det skal tre i kraft. Det er likevel et solid nederlag for EU-samarbeidet i en periode der de burde stått sammen og vist seg som en sterk enhet i forbindelse med diskusjonen om ytterligere utvidelse av medlemsskaren.

Blair sa at britene kan være interesserte i å se nærmere på den britiske medlemskapsrabatten, hvis Frankrike aksepterer en grundig gjennomgåelse av landbruksordningene.

Under det britiske formannskapet vil det bli forsøkt funnet et kompromiss om unionens langtidsbudsjett fra 2007 til 2013.

Den britiske statsministeren sa at de kan være villige til å betale mer til EU, hvis den franske presidenten Jaques Chirac går med på at landbrukspolitikken grundig sjekkes etter det franske presidentvalget i 2007.

Tony Blair sa at det er uaktuelt å vente i ti nye år for å få til de endringene som må til i EU-budsjettet for at unionen skal klare seg i den globale økonomien.

– Det er meningsløst å diskutere vårt bidrag til EU hvis ikke vi kan ta opp diskusjonen om hvordan hele unionen finansieres. Vi kan ikke se bort fra at 40 prosent av dagens budsjett fremdeles brukes til å finansiere landbruket, sa Tony Blair.

Tøffe fronter

Britene beskyldes for å være egoistiske og selvsentrerte av flere andre EU-land. Den tyske kansleren Gerhard Schröder understrekte tirsdag, ifølge EUobserver, at det er den særlige europeiske sosiale modellen som har sørget for at hele kontinentet har blitt utviklet til det vi har i dag. Uten å nevne Blair med navn mener Schröder at det er krefter i EU som på grunn av nasjonal egoisme eller populisme ønsker å ødelegge for kommende generasjoner.

Schröders reaksjon kom etter at Storbritannia kom med sitt krav om at det er uaktuelt å diskutere Storbritannias EU-bidrag uten at landbrukssubsidiene kommer under lupe.

Avtroppende EU-president, statsminister i Luxemburg, Jean-Claude Juncker, støtter Schröder og sa til det luxemburgske parlamentet på tirsdag at det Blair er ute etter er en stor butikk der alle varene er ens og der det ikke skal tas hensyn til hvor varen kommer fra. Juncker mener at det er her vi ser at EU i dag har to visjoner som kjemper mot hverandre. Juncker sier at hans visjon er den motsatte av Blairs. Han ser for seg et solidarisk EU der de rike landene støtter de fattige landene.

Svensk støtte

Mens Frankrike, Tyskland og Luxemburg ikke vil ha debatten om det britiske bidraget knyttet til landbruksdebatten, så kan Tony Blair hente støtte fra blant annet den svenske statsministeren Göran Persson, som kaller Blair en verdenspolitiker som tør å ta debatten om EUs fremtid. Persson mener at Blair står for det «nye EU», mens Chirac, Schröder og Juncker står for det «gamle EU».

Göran Persson var tirsdag i London for å møte Tony Blair. Den svenske statsministeren mener at Tony Blair er den toppolitikeren i EU som kan løse krisen. Både Blair og persson vil nå ha en ny giv i EU etter kollapsen i forrige uke.

Göran Persson sier til avisen Dagens Nyheter at EUs fremtid på mange måter ligger i hendene på Tony Blair og hans evner til å få EU i gang igjen i løpet av det neste halve året.

Svenskene støtter britenes krav om gjøre noe drastisk med budsjettet og se nærmere på hvordan ressursene fordeles i unionen.

Göran Persson mener at landbrukssubsidiene er en etterlevning fra andre verdenskrig og at det EU trenger er å satse på det som verden trenger i dag, og pekte på forskning og utvikling som to hovedsatsningsområder.

– Ut av den krisen vi har fått har vi nå muligheten til et nytt initiativ, og her må vi trå til for å få noe til å skje. Da kan vi se på det britiske forslaget og vurdere det. Hvis vi forkaster det, hva har vi da?, spør Göran Persson.

I et intervju med BBC sa Göran Persson at Tony Blair er en verdenspolitiker.

– Ingen annen europeisk politiker kan snakke til velgerne i 25 land som Blair kan, sa Göran Persson, i intervjuet med BBC.

---
DEL

Legg igjen et svar