Moderne slave

Slaveriet er ikke avskaffet. Her er historien om en kvinnes slaveri og den virkningen filmskaperens nærvær har på livet hennes. 

Bianca-Olivia Nita
Nita er freelance journalist og kritiker for Ny Tid.
Email: olivianita@outlook.com
Publisert: 01.02.2018
A Woman Captured

Bernadett Tuza-Ritter (Ungarn)

Det er 2017, og slaveri hører slett ikke fortiden til. Trass i alle fremskritt som er gjort i løpet av det forrige århundret når det gjelder sosiale rettigheter og menneskerettigheter, er det anslagsvis 1,2 millioner mennesker som lever som slaver i Europa i dag. De finnes rundt oss på alle kanter og i fullt dagslys, men er for redde til å gå til politiet, for redde til å be noen om hjelp. Uten å se og uten å vite det har vi alle trolig gått forbi noen som befinner seg i en slik situasjon. Hva ville du gjort om du visste? Den ungarske regissøren Bernadett Tuza-Ritter møtte Marish, og dette møtet endret begges liv.

Hemmelig slaveri. Ritter traff først Eta, kvinnen som holdt Marish i fangenskap. Hun skrøt av at hun ikke behøvde å arbeide fordi hun hadde andre til å gjøre det for seg. Ritter ble interessert i å vite mer om hvordan dette fungerte, og spurte Eta om hun kunne få filme henne hjemme og følge en av arbeiderne hennes. Eta, en utspjåket, pengegrisk kvinne, gikk med på dette mot å få 300 euro i måneden. Og da startet den virkelige historien.

I 89 dager filmet Ritter Marish mens hun jobbet i Etas hjem. Imidlertid viste det seg at Eta ikke var arbeidsgiveren hennes. Marish fikk hverken betaling eller noen annen form for kompensasjon for arbeidet sitt. Fra morgen til sent på kveld jobbet Marish i en fabrikk og tjente penger som hun ga til Eta. Etterpå arbeidet hun hjemme hos Eta med alle slags huslige gjøremål. Hun arbeidet opptil 20 timer om dagen, stille, usynlig og uten å kreve noe til seg selv. Den eneste fritiden Marish hadde, var en røykepause og noen få timers søvn på en sofa.

Filmen avslører slaveriets psykologiske mekanismer og den mangelen på støtte ofre for slike overgrep kan oppleve om de unnslipper.

«Hvorfor sover du ikke i en seng?» spør et av barna i filmen. Vennlig og overbærende forteller Marisha ham at en sofa er en seng. Barnet synes dette virker underlig – å sove som en hest. «Hester sover stående,» svarer Marish spøkefullt, med et smil. «Du er for ung til å forstå,» legger hun til.


… OBS. teksten fortsetter …


Kjære leser. NY TID trenger din støtte for å lage avisen. Derfor ber vi deg vennligst abonnere. Om du allerede gjør det, logg inn eller bare registrer deg som leser (inkluderer nyhetsbrev) for å lese mer gratis. (Du har allerede lest et par gratis artikler.)


Gratis prøve
Kommentarer