Mobileksperimentet

I Frankrike råder myndighetene foreldre til ikke å gi mobil til barn under 12, mens Luxembourg har strålegrenser som er 14 ganger lavere enn i Norge. Tar norske myndigheter strålefaren på alvor?

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

«Ring meg. Pappa». Det piper når Ida Marie (10) skrur på mobiltelefonen sin. Pappa lurer på når hun kommer hjem fra SFO. Med fri familie-abonnement kan hun ringe gratis til de andre i familien. Dermed har det også blitt mer ringing.

Ida Marie Burum bor på Vinterbro i Ås. Hun har akkurat fylt ti år. 85 prosent av alle tiåringer i Norge har nå mobil, viser Telenors familieundersøkelse. Hadde Ida Marie bodd i Frankrike, ville myndighetene rådet foreldrene hennes til å ikke gi henne mobil før hun var 12. Der er de opptatt av å være føre var.

Det er de også i Statens strålevern som kommer med anbefalingene om barn og mobilbruk i Norge. Men hvordan man er føre var, tolkes ulikt. Statens stråleverns holdning er at det ikke er funnet negative helseeffekter fra mobilbruk hos barn. Likevel anbefaler de forsiktighet fordi man ennå ikke vet sikkert om barn er mer utsatt for potensielle negative effekter. Det betyr at barn bør bruke handsfree når de ringer, sende sms og sørge for å ha god dekning – da er strålingen mindre.

– Fordi barn har mindre hode og tynnere hodeskalle og fordi cellene deres er under utvikling blir de mer eksponert for stråling enn voksne. Men så lenge strålingen er under de godkjente grenseverdiene er det ikke dokumentert at mobilbruk medfører helserisiko, sier forsker Lars Klæboe ved Statens strålevern. Klæboe, som også er kreftforsker, leder for tiden et omfattende forskningsprosjekt om barn og hjernesvulst. Sammen med forskere fra Danmark, Sverige og Sveits skal de se på mobilbruken til 500 personer med hjernesvulst i alderen 9-19 år for å se om de kan finne noen sammenheng. Klæboe håper å kunne presentere de første resultatene mot slutten av året.

– Selv om ingen ting kan utelukkes, er det svært lite sannsynlig at vi vil finne ut at mobiltelefon medfører tilsvarende helserisiko som asbest eller røyking, sier Klæboe.
Men siden dagens 10-åringer vil bli eksponert for mobilstråling lenger enn noen andre før dem, ønsker Klæboe at barn blir flinkere til å bruke handsfree.

Ida Marie bruker ikke handsfree. Hun forteller at hun heller ikke ser at klassekameratene hennes gjør det. Verken Telenor eller Netcom har tall på hvor mange barn som faktisk følger Strålevernets anbefaling og bruker handsfree.

– Som i mange andre bransjer opplever jeg at det er en fortielse om mulige skadevirkninger av mobilbruk. Selv om det kanskje ikke kan bevises, er det nok farligere enn det vi får vite, tror pappa Nils Håkon Burum.

Ved siden av ham i sofaen sitter datteren og taster på mobilen. Helse og stråling er ikke det første de tenker på når det gjelder mobilbruk. Det har vært mer fokus på regningen.

– Helt vanlig bruk er nok ikke så farlig. Men vi holdt igjen så lenge som mulig med å gi barna mobil og sier at de ikke trenger å ringe annet enn når det er nødvendig, sier Burum.

– Øker risiko for hjernekreft

Debatten rundt hvorvidt mobiltelefon og annen elektromagnetisk stråling utgjør en helserisiko – og da særlig for barn – har rast det siste tiåret. Ekspertisen på området er splittet. En av forskerne som er overbevist om at det er en sammenheng mellom kreft i sentralnervesystemet og bruk av mobiltelefon, er professor Lennart Hardell ved kreftavdelingen på Örebro universitetessykehus. Nylig publiserte han resultater fra en undersøkelse som tok for seg mer enn 2000 personer med hjernesvulst eller svulst på hørselsnerven. Ifølge Hardells forskning er risikoen for å få hjernekreft fem ganger så høy for dem som begynte å bruke mobiltelefonen da de var under 20 år gamle. På bakgrunn av det han vet, anbefaler Hardell at barn under 16 år kun bruker mobiltelefon i nødsfall, og da helst med handsfree.

– Man vil aldri vite noe med 100 prosents sikkerhet. Men det finnes allerede så mye forskning på at mobilstråling påvirker DNA, at det er grunn til å ta det på alvor og være forsiktig. Folk er vant med advarsler om røyking og bilkjøring og de som sier det vil skape redsel, bruker det bare som unnskyldning, sier Hardell til Ny Tid.

Han mener likevel at mobiltelefonen er kommet for å bli og at et forbud mot mobiltelefon ikke er veien å gå.

På den andre siden står forskermiljøene som hevder at det ikke per i dag kan dokumenteres sikre sammenhenger mellom mobilbruk og kreft. «Dagens vitenskapelige forskning indikerer at det er usannsynlig at radiofrekvensstråling fra mobiltelefoner og basestasjoner fører til kreft», skriver Verdens helseorganisasjon (WHO) på sine sider. Statens strålevern følger WHO.

– Vårt syn deles av hele forskningsmiljøet, mens enkeltforskere står for et annet syn, hevder Klæboe.

I mai kommer et nytt innspill i debatten. I boka Mobilstråling stiller forfatter Walter Kraus spørsmål om mobiltelefonbruk egentlig er ufarlig. I boka tar forfatteren, som driver egen rådgivningsvirksomhet på området, for seg dagens forskning og praksis på området. Omtrent det samme vil også et ekspertutvalg som Helse- og omsorgsdepartementet nå setter ned, se på. Utvalget, som skal settes sammen i løpet av våren, skal også oppdatere kunnskapen om stråling fra trådløse nettverk og basestasjoner.

Informasjonsbehov

Men hvordan skal man som forbruker og forelder forholde seg til motstridende råd og informasjon, mens sikker forskning lar vente på seg? Medie- og teknikkforsker ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO), Dag Slettemeås, mener det er et stort informasjonsbehov hos forbrukere når det gjelder risiko og anbefalt bruk av mobiltelefon og andre trådløse løsninger. Slettemeås etterlyser en klarere informasjonsstrategi fra myndighetene. Han mener den informasjonen som i dag kommer ut om hvordan man best skal beskytte seg og sine barn mot mulige helseeffekter ved mobilbruk, er tilfeldig og gjerne kommer ut i forbindelse med kritiske saker i media.

– Man kan ikke si at barn er mer utsatt og anbefale handsfree på den ene siden og samtidig si at det ikke er farlig. Det skaper bare mer usikkerhet, sier Slettemeås som mener myndighetene bør ta et klarere standpunkt og gå ut med informasjon om det nettopp fordi barn er mer utsatt for potensielle helseskader. Han roser de store mobilprodusentene for å ha presset ned strålingsverdiene i telefonene, men mener at verken utsalgsstedene eller teleoperatørene i Norge har vært flinke til å informere kundene.

– De har ikke hatt noe press på seg fordi myndighetene ikke har kommet med pålegg, sier forskeren.

– Det er knyttet stor usikkerhet til skadevirkningene av mobilbruk, særlig for barn og gravide, hva gjør Telenor for å sikre at forbrukerne får informasjon om anbefalt bruk?

– Vi har noe informasjon på våre nettsider, men føler ikke at vi utover det skal instruere forbrukerne. Her må foreldrene ta ansvar, sier dekningsdirektør i Telenor, Bjørn Amundsen, til Ny Tid. Telenor opplyser at de forholder seg til anbefalingene fra Statens strålevern når det gjelder barn og bruk av mobil for barn.

– Dere anbefaler bruk av handsfree, men hvordan kommuniserer dere det til forbrukerne?

– Vi gjør ikke annet enn at vi har informasjon om det på våre nettsider, sier Amundsen.

Krever handling

Heller ikke i politikken har barns mobilbruk knyttet til stråling, trådløse nettverk og mobilmaster i forbindelse med barnehager og skoler fått mye oppmerksomhet. Det prøver leder i miljø- og energikomiteen, Gunnar Kvassheim fra Venstre, nå å gjøre noe med. En barnehage i Stavanger gjorde Kvassheim engasjert i tematikken. Ansatte og foreldre var bekymret over mobilmastene ved barnehagen Bekketunet. Etter dialog med Telenor, blir mobilmastene nå flyttet.

– Jeg har fått enorm respons fra troverdige folk som forteller om plager ved mobilstråling og som har opplevd positiv effekt ved å flytte vekk fra mobilmaster. Her er det mye usikkerhet, og folk opplever at myndighetene ikke tar problemstillingen på alvor, sier Kvassheim.

Forrige uke krevde han svar fra helseminister Bjarne Håkon Hanssen.

– Det er en utvikling på området. I Oslo vil all utleie av mobilmaster i nærheten av skoler nå bli avviklet. Samtidig registrerer jeg at andre europeiske land skjerper stråleverdigrensene. Jeg lurte på hvordan statsråden vil medvirke til at en slik føre var-holdning man nå tar i EU også i praksis gjennomføres i Norge, sier Kvassheim.

Han er skuffet over svaret fra Hanssen som han mener for ensidig lener seg på Statens strålevern og ikke er åpen for nyorientering.

– Det virker som om statsråden har abdisert i påvente av resultater fra et utvalg som ikke ennå er nedsatt. Jeg er fornøyd med at det nå skal settes ned et ekspertutvalg, men frykter at det vil settes sammen kun av fagfolk som er premissleverandører til dagens politikk, sier Kvassheim.

Han mener Norge, som andre land i Europa, bør vurdere å justere strålegrensene. I Norge følges en grenseverdi for stråling på ti millioner mikrowatt per kvadratmeter, anbefalt av Verdens helseorganisasjon (WHO). Land som Østerrike, Italia, Polen, Sveits, Luxembourg, Russland og Kina har innført grenseverdier som er lavere enn dette. Frankrike vurderer det samme, mens Europaparlamentet høsten 2008 stemte for å foreslå strengere grenseverdier for elektromagnetisk stråling med 522 mot 16 stemmer.

Les mer i ukas papirutgave



---
DEL