Abonnement 790/år eller 190/kvartal

Mladic bak lås og slå, men Balkan fortsatt på bar bakke

The Trial of Ratko Mladic
Regissør: Robert Miller,Henry Singer
(Norge/Storbritannia)

The Trial of Ratko Mladic er en informativ dokumentar som lar krigsforbrytertribunalets kontroverser ligge.

Ratko Mladic, general og øverstkommandant for den bosnisk-serbiske hæren under krigen i det tidligere Jugoslavia, betraktes av mange som en av de hovedansvarlige for de grusomme forbrytelsene som fant sted i Bosnia-Herzegovina fra 1992 til 1995.

Etter at han hadde vært på flukt i 16 år, arresterte serbisk politi omsider Mladic i Serbia i mai 2011. Rettssaken i den internasjonale domstolen og krigsforbrytertribunalet i Haag, ICTY, startet samme måned året etter – nesten 20 år etter krigsutbruddet.

Domstolen fant Mladic skyldig i 10 av de 11 tiltalepunktene, som omfattet både folkemord, krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten. Mange har ventet på at Mladic skulle få sin dom, og i en alder av 73 år ble han i november 2017 dømt til fengsel på livstid.

The Trial of Ratko Mladic vises i forbindelse med Oslos største dokumentarfilmfestival – Human, fra 25. februar til 3. mars – og inviterer oss inn i rettssalen og kontorene i Haag, hvor de forbereder saken mot Mladic. Filmen fungerer som et historisk tilbakeblikk der vi ser videomaterialet fra krigen i Bosnia, men også hvordan utgravingen av massegravene foregår. Vi er vitne til flere rørende scener, blant annet øyeblikket der Elvira Karagic får en telefon hvor det bekreftes at hennes fars og onkels legemer er funnet i en massegrav i landsbyen Prijedor, nord i Bosnia – hele 22 år etter at de forsvant under krigen.

RATKO MLADIC

På trygg grunn

I forkant av visningen har jeg forberedt meg på at dette vil oppleves som en tung film. The Trial of Ratko Mladic er heller ikke noe lystig skue. Men som følge av krigens grusomme historie, og Mladic’ rolle i den, er det likevel interessant å se denne 99 minutter lange forseggjorte og informative dokumentaren.

Den generelle oppfatningen i Serbia at den internasjonale domstolen i Haag er partisk og ikke har særlig legitimitet.

Dette er en beskrivende dokumentasjon av vitnesbyrd, rettergangen og tilbakeblikk på krigen i Bosnia. På spørsmålet om hva som er regissørenes egentlige mål, tror jeg svaret er like rett fram som filmen deres: å dokumentere rettergangen til en av Europas mest ettersøkte krigsforbrytere i moderne tid.

Det burde likevel være nok av materiale å ta av når man først skal lage film om den største krigsbrytertribunalen siden Nürnberg, med sin levetid på hele 24 år (1993–2017). Domstolen er blitt mye kritisert – for å være både for partisk og for langsom – i tillegg har rettssalen rommet et mangfold av bisarre scener og utspill. Mest dramatisk var det da den kroatisk-bosniske generalen Slobodan Praljak begikk selvmord på direkten ved å helle i seg gift etter at han fikk sin dom i november 2017. Men når det kommer til rettssaken mot Mladic, kan regissørene sies å være på relativt trygg grunn.

I motsetning til rettssaken mot Slobodan Milosevic, som ledet sin eget forsvar og døde før han mottok sin dom, eller rettssaken mot Radovan Karadzic, som strakte seg over åtte år, tok saken til Mladic «bare» fem år. Siden han var general og øverstkommanderende, finnes det mye filmmateriale og mange dokumenter som kan knytte ham til åstedene, noe som har gjort bevisføringen mot ham relativ enkel.

En rettferdig film?

På spørsmålet om hva seeren kan forvente av filmen, svarer en av regissørene selv i et intervju med Frontline i 2017, at det er en «rettferdig film». «Vi filmer både aktoratet og forsvaret og utforsker begge sidene av disse fortellingene om krigen,» sier Robert Miller. Men til tross for at vi er vitne til intime scener både med Mladic’ egen familie, og med Mladic-sympatisører som forteller hvordan han forsvarte landsbyen og livet deres, vekker ikke disse scenene noen særlig forståelse eller sympati med filmens hovedperson. Igjen framstår serberne som de verste skurkene – nå profilert av den aller største skurken av dem alle: Ratko Mladic. The Trial of Ratko Mladic bidrar derfor med enda en spiker i den serbiske kisten.

Spør man en serber om krigsforbrytertribunalet i Haag, er det likevel mange som vil rynke på nesen. Ikke fordi de stiller seg spesielt støttende til Mladic, slik vi i filmen får inntrykk av at de bosniskfødte serberne i Bosnia gjør der de feirer Mladic på det som er blitt en minnedag til hans ære. I dag er de fleste serbere mest opptatt av de problemene som også nabolandene deres sliter med: korrupsjon, fattigdom og arbeidsløshet. Men få vil nok si seg enig i uttalelser fra enkelte bosniske gjenlevende, der de i filmen nikker bekreftende til spørsmålet om hvorvidt rettferdigheten har skjedd fyllest nå som Mladic er dømt. Den generelle oppfatningen er at domstolen har vært partisk og generelt sett har liten legitimitet. Rettergangen i Haag fikk en skjev start allerede fra starten av, der den kroatiske øverstkommanderende Ante Gotovina, som ledet Operasjon Storm, hvor flere hundre serbere døde og flere hundretusener måtte flykte, ble frikjent. I tillegg er brorparten av de dømte i Haag serbere, mens kosovo-albanske kriminelle har gått fri og har senere hatt høytstående roller i statsapparatet i Kosovo. Man kan derfor spørre seg hvorvidt krigsforbrytertribunalet i praksis har fungert som en rettferdig rettesnor i kjølvannet av krigen. Som Mladic’ forsvarer sier det: «Det er som om rettferdigheten søker sitt svar i Mladic, men det er ikke her det ligger.»

I en alder av 73 år ble general og øverstkommandant for den bosnisk-serbiske hæren under krigen i Jugoslavia, Ratko Mladic, i november 2017 dømt til fengsel på livstid.

Med tanke på de grusomme hendelsene og det overveiende bevismaterialet i rettssaken mot Mladic, er det likevel ingenting som burde tilsi at vi skal forbarme oss over ham. Men det er et tankekors at domstolen har så liten legitimitet blant serbere, noe som ikke har vært med på å gjøre forsoningsprosessen etter krigen bedre.

Sikkert er det at det etter krigens herjinger nå ligger forlatte spøkelsesbyer der millioner har utvandret for å søke jobb og sikkerhet et annet sted. Nåværende politikerne i alle de tidligere jugoslaviske republikkene har bånd til krigen på 90-tallet, og retorikken er i det store og hele den samme.

The Trial of Ratko Mladic er tilgjengelig på nrk.no fra 1. april.

siri@nytid.no
siri@nytid.no
Frilansskribent.

Du vil kanskje også like