Mitt kjønn har dømt meg

Er SV klar for litt omsorgsansvar?

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Heiki Holmås (SV) og Karin Yrvin (AP) står sammen bak et forslag om at nybakte foreldre allerede ved fødselen bør inngå en bindende avtale om samvær etter et eventuelt brudd. Det er et konstruktivt forslag. Likevel kan jeg ikke fri meg fra følelsen av at SV ikke tør stå løpet fullt ut når det gjelder likestilling mellom kvinner og menn, men at det henger ved en generell misstillit til mannen som omsorgsperson.

Jeg har nemlig en nagende usikkerhet på vegne av mitt farskap som plager meg: Mitt barn bor med meg så fremt, og så lenge, jeg bor med mor. Mitt kjønn har dømt meg til dette statistiske faktum. Fra kilder i Statistisk Sentralbyrå (SSB) ser vi at i 1989 bodde 97 prosent av alle barn sammen med mor, mens 85 prosent bodde sammen med far. I perioden frem til 2000 har andel barn som bor med begge foreldre sunket, men dette har kun gitt seg utslag i andel barn som bor med far. I 2000 bodde fortsatt 97 prosent av alle barn med mor, mens 80 prosent bodde sammen med far.

Tidsnyttingsundersøkelser fra SSB og undersøkelser omkring pappapermisjonen viser at fedre som bor sammen med barna tar større del av omsorgen. Det er derfor et paradoks at andelen barn som bor sammen med far er mindre i dag enn for ti år siden. Dette skjer i en periode hvor fedre har vært langt mer aktive i sin kamp for å vinne tid og omsorg for sine barn.

Oppløses ikke

Enhver tid og enhver generasjon opplever at de blir vitne til store sosiale og kulturelle endringer. Med tilbakeblikkets muligheter for moden refleksjon, blir ofte det som ble oppfattet som forferdelig og radikalt tidligere, noe naturlig og riktig i dag. Før barnelovsrevisjonen i 1956 diskuterte man om det skulle innføres samværsrett, noe alle i ettertid ser som et gode i barnets interesse. Foran barnelovrevisjonen i 1981 diskuterte man felles foreldreansvar. I ettertid beskriver Norges offentlige utredninger det som et gode at felles foreldreansvar kan idømmes mot den ene forelders vilje.

I dag er barneloven oppe til debatt i Stortinget igjen, og begreper som delt omsorg og delt bosted er dagens radikale debattema, som av noen oppfattes som forferdelig farlig. Det er derfor på sin plass å spørre dagens politikere om de har oppfattet at familier ikke oppløses, men reorganiseres? Det blir ergo en stor politisk oppgave å gi stabile rammer som tar vare på barnas reorganiserte familie etter foreldrenes samlivsbrudd. Familiebegrepet må løsrives fra husholdsbegepet, i en tid hvor en fjerdedel av alle norske barn og unge har sin nærmeste familie i to hushold.

Stivnet i gamle mønstre

For å sette det noe provokatorisk på spissen, blir problemet som må overvinnes kvinners iboende kulturelle tradisjonalisme. Nordisk Ministerråds idédokument, «Kan menn?» viser kvinners sanne holdninger:

  • Bare 13 prosent av de spurte var interessert i å overlate mer av ansvaret for «AS Familien» til mannen.
  • Bare 20 prosent ville støtte deling av barselspermisjonen med mannen hvor foreldrene tar 26 uker hver.
  • Minst populær – med støtte fra bare 1,5 prosent av kvinnene – er tanken om «å overlate omsorgen for barna til faren i tilfelle samlivsbrudd.»

I det siste eksempelet snakker vi med andre ord om et tabu.

Mange av oss såkalte radikale fedre, som har stemt til venstre i det politiske landskap i alle år, som har gått i 8. mars-tog, og som har argumentert for radikal kjønnskvotering for kvinner i arbeidslivet og i styresammenheng, opplever som et stort tankekors at det er Frp som fronter de radikale forslagene til ny barnelov, godt backet av Høyre. De ønsker å gjøre delt bosted til hovedprinsipp. Dette forslaget støttes også av likestillingsombudet.

Venstresiden i norsk politikk, med store deler av Ap og SV, ser ut til å ha stivnet i gamle mønstre hvor det selvsagt argumenteres for barns beste, men hvor gammelfeministiske oppfatninger om at dette egentlig dreier seg om «kvinner mot ansvarsløse og overgripende menn» ser ut til å ligge bak som en underliggende premiss. Dette ser ut til å blokkere for evnen til nytenkning. De fleste menn er ikke overgripere – dessuten har vi lovverk og juss for å ta oss av disse

Kvotering av omsorg

Trond Giske trakk sitt kandidatur til nestledervervet i Ap. Det var mange grunner til det, men den offisielle begrunnelsen var likestillingsprinsippet og kjønnskvotering i toppen av partiet. Kanskje er det også nødvendig med kjønnskvotering av foreldre etter samlivsbrudd? Organisasjonen Foreningen To Foreldre markedsførte for en stund tilbake et slikt standpunkt. Argumentet var at der foreldre anses å være like gode omsorgspersoner, skal fedre gis hovedomsorgen i minst 40 prosent av tilfellene. Et slikt tiltak vil gi fedrene legitimitet som omsorgspersoner også etter samlivsbrudd. Og i et likestilt samfunn må målet nettopp være at begge kjønn skal gis legitimitet i alle situasjoner.

Min kone og jeg har tenkt å holde sammen, hele livet. Men det har de fleste par. Så skjer det noe. Med dagens barnelov, hvor kun den ene part kan være hovedomsorgsperson, får dette frem det verste i mennesker – det blir konkurranse i stedet for samarbeid. Kvinner, på grunn av tradisjon, trekker det lengste strået, og menn trekker seg unna. Hovedomsorgspersoner har alle rettigheter, og kan til og med flytte hvor de vil i landet. Alle er tapere, men mest barna. Menn reduseres til byttedyr som bare skal melkes for økonomiske ressurser. Så lenge samvær med barn avgjøres av forhåndsdefinert makt basert på kjønn, vil graden av foreldrekonflikt forbli høy. Ved å likestille foreldre reduseres konflikter.

Felles omsorg og delt bosted bør derfor være lovens utganspunkt ved samlivsbrud. Det betyr ikke at denne løsningen skal trykkes ned over hodet på alle enten de ønsker det eller ikke. Men foreldre må starte fra et likeverdig utganspunkt når de skal finne frem til individuelle løsninger tilpasset barn og foreldre i en reorganisert familie.

Er SV, som nå er et stort parti og ergo har større politisk ansvar, modent for en slik reform som vil garantere barns livslange foreldreskap fra begge foreldre?

Andrew P. Kroglund er statsviter og far.

---
DEL

Legg igjen et svar