Mitt koloniale vitnesbyrd

Det er en myte fra kolonitiden at homofili er utypisk «afrikansk». Snarere er det slik at det nye lovforslaget i Uganda er resultat av den britiske dronningens homofobi.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Send din reaksjon til debatt@nytid.no

Hver fredag skriver noen av verdens ledende ytringsfrihetsforkjempere eksklusivt for ukemagasinet Ny Tid. Våre Uten grenser-spaltister: Parvin Ardalan (Iran), Irshad Manji (Canada), Nawal El-Saadawi (Egypt), Elena Milashina (Russland), Orzala Nemat (Afghanistan), Martha Roque (Cuba), Blessing Musariri (Zimbabwe), Tsering Woeser (Tibet), Malahat Nasibova (Aserbajdsjan) og Nyein San (Burma).

KAMPALA, UGANDA. Det er sterke bånd mellom Afrikas kolonihistorie og dagens motstand mot homofile i Uganda.

Dagens straffelov i Uganda, paragraf 120, slår fast at det å «bevisst gå i mot naturens lover» straffes med maksimal straff, altså fengsel opp til livstid.

Dette er lover som kriminaliserer homoseksuelle. Disse lovene brukes aldri mot heteroseksuelle, selv om også heteroseksuelle har analsex, noe som er referert til som å «bevisst gå i mot naturens lover».

Flere i Uganda mener at det nåværende lovverket er for svakt til å håndtere homoseksuelle, så nå introduseres tøffere lover mot homofile og deres «allierte» i inn- og utland. Anti-homoseksualitetsloven fra høsten 2009 har hevet øyebrynene ikke bare i Uganda, men verden over. Mange mennesker, organisasjoner og myndigheter har sterkt fordømt loven og krevd at den trekkes tilbake.

14. oktober foreslo et medlem av det regjerende National Resistance Movement en tøffere lov for kraftigere kriminalisering av homofile. Hovedårsaken til den nye loven skal være å beskytte «den tradisjonelle afrikanske familien», bestående av mann, kvinne og barn.

Britisk arv

Den nye loven skal ramme homoseksuelle – og den skal bruke langvarig fengsel til å straffe alt fra seksuell stimulering til å «berøre en annen person med den intensjon å begå homofile gjerninger». Loven straffer også «utagerende homoseksualitet», inkludert aktivitet betegnet som «serieforbrytelser». De som også er HIV-positive, risikerer dødsstraff.

Disse lovene tvinger mange homofile til å leve bak en maske her i Uganda. De som fortsatt befinner seg i skapet, har levd et dobbeltliv grunnet de harde lovene som vi har arvet fra de britiske koloniherrene (1888-1962).

Mange har blitt torturert, trakassert, arrestert og seksuelt trakassert av samfunn og politi. Homofile har begått selvmord på grunn av ensomhet, fornærmelser på skole og arbeidsplasser. Og mange har lav arbeidsevne på grunn av psykisk tortur, mens andre er blitt tvunget inn i ekteskap på bakgrunn av kultur og stereotyper. Mange har falt ned i dopens underverden for å flykte bort fra de livene de har blitt tvunget til å leve.

Den foreslåtte loven kommer til å drive disse menneskene lenger inn bak masken, siden alternativet er fengselsstraff for homoseksualitet, eller dødsstraff for gjentatte homofile gjerninger, noe som betegnes som serieforbrytelse.

Leve i fred

I 2004 ble en 15 år gammel lesbisk student banket opp for å skrive kjærlighetsbrev til en studine. Senere dro hun tilbake til hybelen og tok selvmord på grunn av ydmykelsen fra lærere og studenter. Men ingen fra myndighetene har fordømt hendelsen.

I 2006 ble en annen lesbisk student banket opp av rektor, og igjen var myndighetene tause. Alle disse hendelsene ble kringkastet på radio og i aviser over hele landet, men gjerningsmennene ble aldri holdt til ansvar.

Hvor mange flere lesbiske, homofile og transpersoner vil avslutte sine liv i frykt for avsløring eller fengselsstraff?

I mange år har regjeringen og befolkningen i Uganda fornektet at det eksisterer seksuelle minoriteter i landet. Når de kommer ut og viser sine ansikter i offentligheten, så må de betale prisen for avsløringen. Vi har bestemt oss for å snakke ut til nasjonen, vi har valgt å fortelle at vi eksisterer i Uganda, og at vi må få leve våre liv i fred.

Da vi holdt vår første historiske pressekonferanse, var da også mottoet: «LA OSS LEVE I FRED.»

Arven fra fortida

Mange konservative går rundt og påstår at «homoseksualitet er uafrikansk». Men før misjonærene og kolonistene kom til Uganda, praktiserte mange stammer homofili. Det er derfor vi har direkte oversettelser av homoseksualitet i våre dialekter.

I Luganda er homofile «okulya abisiyaga», mens biseksuelle blir kalt «omuliro gwokya birri». Hvor kommer disse dialektene fra dersom homoseksualitet ikke eksisterte i Uganda eller Afrika?

På swahili kalles homoseksuelle for «shoga», i det sørafrikanske språket zulu kalles de «istabane». Alle disse språkene er afrikanske, noe som beviser det faktum at våre forfedre fant opp disse ordene for å betegne homofile. De forfedrene jeg snakker om her, levde for over 500 år siden. Blant Langi-folket, nord i Uganda, ble mannlige «mudoko dako» behandlet som kvinner, og de kunne gifte seg med menn.

Også ikke-seksuelt ekteskap mellom to kvinner for å takle sosiale og økonomiske problemer har eksistert i flere afrikanske kulturer, som Nandi i Kenya, Igbo i Nigeria, Nuer i Sudan og Kuria i Tanzania.

Dette viser at mange relasjoner mellom samme kjønn, seksuelle eller ikke-seksuelle, har eksistert i Afrika lenge før europeerne ankom. Vår kong Buganda Kabaka Mwanga II (1868-1903) var homofil. Dette snakkes det mye om i Uganda, spesielt 3. juni hvert år, når den kjente ugandiske martyren blir feiret.

Da europeerne og britene kom til Uganda, ble homoseksualitet gjort til en forbrytelse etter importen av kristendommen. Kong Mwanga II bestemte da å drepe alle de 24 unge mennene han pleide å ha sex med. Disse unge guttene ble fortalt av misjonærene at gud ikke likte homoseksuelle. De måtte stoppe med forholdet til kongen, ellers ville de bli ødelagt, slik som byene Sodoma og Gomorra. Mennene bestemte seg da for å avslutte sitt forhold til kongen.

Nektet dronningbesøk

Denne korte historien viser at hvis misjonærene ikke hadde importert lovene som kriminaliserte homoseksualitet, da ville vi ikke hadde slike lover. Britene importerte en religion (kristendommen) som blir brukt til å fordømme homofile. Og de importerte lover til den ugandiske straffeloven, regler som senere har blitt fjernet i deres egne land.

I 2007, under forberedelsene til møtet mellom statsoverhodene i det britiske Commonwealth, som ble holdt i Uganda, ba medlemmer av parlamentet alle ugandere om å bruke dette møtet til å sende ut en kraftig melding om at homoseksuelle ikke er ønsket i Uganda.

Vi har lenge ønsket å kommunisere til dronning Elizabeth av Storbritannia at hun er en del av årsaken til lidelsene våre. Årsaken er de lover som britene importerte til Uganda.

Vi ønsket å la henne vite hvilke arv hun har etterlatt oss. Men vi ble nektet av sikkerhetsfolkene.

I sum kan ugandere si: Vi er låst fast mellom en koloniarv og en fornektelse av homofile i Afrika. Fortsatt blir vi møtt med diskriminering og trakassering.

Kasha Jacqueline er grunnlegger av og direktør for «Freedom and Roam Uganda», den eneste organisasjonen for lesbiske, homofile, biseksuelle og transseksuelle i Uganda. Hun er ny spaltist i Ny Tid.

Uten grenser-spalten drives til ære for den regimekritiske, russiske journalisten Anna Politkovskaja (1958-2006). Hun skrev for Ny Tid, som eneste avis utenfor Russland, fra 10. februar 2006 til hun ble drept utenfor sitt hjem i Moskva 7. oktober 2006.

---
DEL