Abonnement 790/år eller 190/kvartal

Misnøyen, frustrasjonen, trøstesløsheten, håpløsheten og mistilliten

USA. En supermakt i krise
Forfatter: Espen Hammer
Forlag: Kagge Forlag (Norge)
POLITIKK / : I USA er den årlige verdien på lobby-virksomhet anslått til godt over 40 milliarder kroner.

Espen Hammer. Foto: Celina Øier.

Med boken USA. En supermakt i krise leverer Espen Hammer en av de beste analysene av den pågående amerikanske tragedien jeg kan huske å ha lest. Hammer har bodd 20 år i USA, først som student, nå som filosofiprofessor, og skriver med hjerte og hode. Språket er enkelt, teksten kortfattet, og utviklingen av det amerikanske dramaet frem mot presidentskiftet i januar 2021 blir forklart med glassklar logikk. Samtidig bruker han bilder som gir analysene nærhet og nerve.

Hammer trekker en rød tråd fra Ronald Reagans elleville økonomiske liberalisme på 1980-tallet, via globalisering, tiltagende nasjonalisme og samvittighetsløs finanskapitalisme – frem til Donald Trumps høyrepopulisme. USA var preget av dype og økende sosiale skillelinjer ved valget i november 2016. Reallønnen stagnerte, og hundretusener av tradisjonelle arbeidsplasser var blitt borte. Finans- og industribedrifter hadde sikret seg innflytelse over politikken i en slik grad at lovgivernes uavhengighet i praksis var underminert. Et viktig punkt i boken er at bortimot enhver funksjon i det amerikanske samfunnet var kommersialisert. Selv føderale eller statlige helseinstitusjoner var underlagt markedsprinsippene og måtte drives med overskudd. Rundt 30 millioner mennesker sto uten helseforsikring – de hadde ganske enkelt ikke råd til å bli syke eller skadet. Store deler av samfunnet følte seg oversett, glemt og neglisjert. De manglet tiltro til både politikk og politikere.

Forfatteren fremhever at samfunnskulturen var preget av at egeninteresser overskygger hensynet til helheten. Bak så å si hvert medlem av de to kamrene i Kongressen står det et forretningsforetak. Det er blitt uoverkommelig dyrt å bli politiker, og omkostningene blir gjerne betalt med donasjoner fra bedrifter som vil ha noe igjen for innsatsen. Samtidig har bruken av lobbyister est ut, i både omfang og konsekvens. Horder av toppkvalifiserte fagfolk tjener store penger på å få politikere til å gjøre ting deres oppdragsgivere kan tjene penger på. De gjør det stadig bedre – og er blitt stadig flere. Verdien av denne virksomheten ble i 2019 anslått til godt over 40 milliarder kroner.

For alle som mer og mer har oppfattet seg som tapere (og det kan dreie seg om bortimot halvparten av velgerne) virker denne utviklingen trøstesløs. De føler seg undertrykt av en velutdannet elite i allianse med styrtrike pengemennesker og et ugjennomtrengelig, korrupt byråkrati. Hammer gir et forståelig bilde av hvordan håpet om en lykkeligere fremtid er stadig mer tåkelagt.

Donald Trump

I dette samfunnssegmentet var det altså Donald Trump fant sitt publikum. Han møtte velgerne med deres eget språk, surfet på den samme bølgen av frustrasjon. «Lock her up!» brølte han om Hillary Clinton – enkel, rå tale, akkurat det hans velgersegment ville høre. Hun var alt det den sinte halvparten av de amerikanske velgerne følte seg overkjørt av: en del av eliten, velutdannet, med tette forbindelser til pengemakten, byråkratiet og establishmentet forøvrig, til overmål med åtte år bak seg som USAs førstedame. Hun var åpenbart «flink», flinkere enn Trump, men var det noe disse velgerne ikke ville ha, så var det en flink president. De hadde hatt nok av det.

Da Donald Trump meldte seg som presidentkandidat, ble det nærmest oppfattet som en vits i Europa og blant intelligentsiaen i USA. Seriøse analytikere og kommentatorer, også undertegnede (i NRK, foredrag, debatter, blogger og podcast), hevdet at mannen led av dype narsissistiske personlighetsforstyrrelser og at det følgelig måtte ses som umulig at han skulle bli president. Diagnosen var opplagt riktig, resten var (som vi nå vet) fryktelig feil. Men, sa vi da – når det først gikk så galt, så ville det amerikanske systemet av checks and balances ganske sikkert begrense skadevirkningene.

Splittelsen i den amerikanske befolkningen fra de siste to, tre kanskje fire årtiene er nå skjerpet.

Der tok vi også feil. Hammer utdyper dette motsetningsforholdet ved å vise hvordan Trumps utøvelse av presidentmakten ble en forestilling der hensynet til absolutt alt, ikke minst sannheten, ble styrt av hans tøylesløse ego. Dermed styrte han en kurs som ikke var forutsatt i samfunnets system for checks and balances. Han neglisjerte de folkevalgte, drev en inkonsekvent, følelsesladet utenrikspolitikk, svekket USAs troverdighet, trampet over inngåtte avtaler og forpliktelser, og fremmet holdninger som USA har strevet hardt med å rive opp med roten fra folkedypet siden nasjonen ble samlet i 1865. I likhet med alle andre høyrepopulister står han for nasjonalisme, isolasjonisme og proteksjonisme – og en skremmende stor del av det amerikanske folk elsker ham for det.

Forfatteren gir et klart bilde av hvordan den emosjonelle kraften i Trumps uryddige budskap skjerpet splittelsen som har sprengt seg inn i den amerikanske befolkningen gjennom de siste to, tre kanskje fire årtiene. Den suggestive gjennomslagskraften i Trumps konspiratoriske budskap har også styrt tankene tilbake til dystre epoker i den nære historie, blant annet tyskernes knefall for fascismen i 1930-årene. Det spratt opp i manges bevissthet da mobben stormet Capitol Hill den 6. januar. Voldsomheten i angrepet, koblet med antydningene om at Trump planla kupp, har gitt støt til mange dystopiske fremtidsscenarier.

Hammer minner om likheten mellom noen av disse historiske trekkene, men han nyanserer bildet og åpner for et mer løfterikt perspektiv på morgendagen. Fremfor alt har han tro på den jevne amerikaners sunne fornuft – og ser trekk i USAs historiske utvikling som gir god grobunn for tro på morgendagen.

Holdningsendringer?

Akkurat nå er det likevel uvisst hva som skal til for å fylle tomrommet etter Donald Trumps regjeringsperiode. Nyinnsatt president Joe Biden har en stor og kompleks oppgave jobb å gjøre. Som Hammer antyder, er det én ting å måtte normalisere samfunnet og få de politiske prosessene tilbake på skinner. Det gjelder (blant mye annet) miljøpolitikken og forholdet til internasjonale organer som FN og NATO. En helt annen ting er det fundamentale behovet for å få snudd selve den utviklingen som skapte misnøyen, frustrasjonen, trøstesløsheten, håpløsheten og fremfor alt mistilliten, alt dette som ble Donald Trumps plattform. Hvis vi velger å se Trump mer som symptom enn årsak, vil splittelsen i velgermassen måtte betraktes som et dyptgripende samfunnsproblem.

Og den skal det adskillig nytenkning og dyptgripende holdningsendringer til for å få has på, må vi tro.

Christian Borch
Christian Borch
Forfatter, kommentator og tidligere medarbeider i Nrk. Se også https://en.wikipedia.org/wiki/Christian_Borch

En ideell fredsavtale som fører til at krigen opphører én gang for alle

FRED: Tre hundre år etter at Immanuel Kant ble født, er den prøyssiske filosofens argumenter for en rasjonell, klarsynt pasifisme mer aktuelle enn noensinne. Europa har i den senere tid blitt et sted der motsetningen mellom det gode og det onde rutinemessig påberopes for å rettferdiggjøre uansvarlig brutalitet, og der krigstrommene lyder stadig høyere. Kant er kjent som forfatteren av et av filosofihistoriens mest berømte antikrigsessays: Den evige fred. Kants kosmopolitisme tar utgangspunkt i menneskets opprinnelige, felles besittelse av jorden og innebærer en anerkjennelse av en ‘rett’ til å besøke alle steder uten å bli behandlet med fiendtlighet.

Hvor er rettssikkerheten?

KOMMENTAR: Siden 11. februar 2023 har Ilaria Salis sittet fengslet i Budapest for drapsforsøk på to militante nynazister. Hun erklærer seg uskyldig. Påtalemyndigheten har nedlagt påstand om 11 års fengsel, 24 år hvis hun ikke tilstår. Hva er det med Ungarn?

Det forbanna kvinnespråket

SEXISME: Da hun døde av kreft i fjor, 51 år gammel, var Michela Murgia blitt et feministikon i Italia. Som forfatter og dramatiker vant hun høythengende priser på 00-tallet før hun begynte å se skrivingen som et instrument for aktivismen. Som journalist og feminist forsto hun virkelig kraften i symbiosen av lyd og skrift. Ord betyr noe, de kan splitte, og de kan smitte.

«Kulturen vår består av knuste steinbiter, men nåtidens sollys faller konstant på dem, og der ligger håp.»

POESI: NY TID presenterer her filippinske Cirilo F. Bautista. Han er en internasjonalist, påvirket av europeisk og amerikansk høymodernisme. For Bautista er det ingen annen måte å forstå den filippinske nåtidens politikk enn ved å gjenfortelle dens historie.

Feministisk utenrikspolitikk – teori og praksis

FEMINISME: I Why the Future of Foreign Policy is Feminist forsøker Kristina Lunz å gi feministisk utenrikspolitikk et konkret innhold. Sverige, Canada, Tyskland, Frankrike og Mexico har innført sin egen feministiske utenrikspolitikk. Men det er ingen automatikk mellom økt kvinnelig representasjon og bedrede forhold for kvinner generelt.

Skamløs kunnskapsrikdom

TIDSSKRIFT: Trues tidsskrifter som en del av den litterære offentligheten av å bli utradert? Den utprøvende kritikken, den som våger å være selvstendig litteratur, våger å være selvrefererende, innoverskuende og selvimpliserende.

Var Dag Hammarskjöld homofil?

FILM: Hammarskjölds humor, dramatikk, varme, aksjonisme, sinne, ironi, møter med presse og ungdom, hans åndelig og sjelelig grubling danner uendelig rike og fascinerende muligheter som regissør Per Fly bare unntaksvis berører i denne nye filmen.

Postkolonial og maktkritisk

HOLBERGPRIS-VINNER: Achille Mbembes bøker kretser alle om hvordan folket i postkoloniale stater holdes nede og marginaliseres. Men også om hvordan demokrati i dag ikke fungerer fordi trusler, vold og drap holder folk borte fra den offentlige sfæren, fra debattene, fra å kunne si hva man mener av frykt for å miste jobben, bli satt i fengsel eller drept.

Skrekken i Gaza fører folk til vanvidd

REPORTASJE: NY TID rapporterer fra innsiden av Gaza. Og hva mener Hamas om hva som har skjedd?

Revolusjonsromantikk

OPPRØR: Gjennom dette essayet tas vi med på en spennende reise gjennom revolusjoner over hele verden. Boken viser for eksempel til 2010-tallets opprør i Tunisia, Egypt, Syria, Libya, Jemen og Bahrain.

Løgnen hos NTB, NRK og Dagsavisen

KRIGSPROPAGANDA: Utsagnet «Russland har rett til å styre over sin nabo», som er tillagt Russlands utenriksminister Sergej Lavrov i en NTB-artikkel som ble gjengitt i flere norske medier i april, er bygd på sitatfusk. Vi ser her ‘krigspropaganda’ i norske medier.

De nye barbarene

MIGRASJON: Hvilke erfaringer kan kobles med teori om ‘den Andre’ når man besøker en migrant-øy som Lampedusa? Muligens kan noen filosofer vise vei. Om ikke migrantene er de beste veiviserne.
- Advertisement -spot_img

Du vil kanskje også likeRelaterte
Anbefalte