Bestill vårutgaven med varslerbilaget her

Den amerikanske misnøyen, frustrasjonen, trøstesløsheten, håpløsheten og mistilliten

USA. En supermakt i krise
Forfatter: Espen Hammer
Forlag: Kagge Forlag (Norge)

POLITIKK: Filosofen Espen Hammer gir en glassklar analyse av USAs politikk i ny bok. Dette er et land der den årlige verdien på lobby-virksomhet anslås til godt over 40 milliarder kroner.

Med boken USA. En supermakt i krise leverer Espen Hammer en av de beste analysene av den pågående amerikanske tragedien jeg kan huske å ha lest. Hammer har bodd 20 år i USA, først som student, nå som filosofiprofessor, og skriver med hjerte og hode. Språket er enkelt, teksten kortfattet, og utviklingen av det amerikanske dramaet frem mot presidentskiftet i januar 2021 blir forklart med glassklar logikk. Samtidig bruker han bilder som gir analysene nærhet og nerve.

Hammer trekker en rød tråd fra Ronald Reagans elleville økonomiske liberalisme på 1980-tallet via globalisering, tiltagende nasjonalisme og samvittighetsløs finanskapitalisme – frem til Donald Trumps høyrepopulisme. USA var preget av dype og økende sosiale skillelinjer ved valget i november 2016. Reallønnen stagnerte, og hundretusener av tradisjonelle arbeidsplasser var blitt borte. Finans- og industribedrifter hadde sikret seg innflytelse over politikken i en slik grad at lovgivernes uavhengighet i praksis var underminert. Et viktig punkt i boken er at bortimot enhver funksjon i det amerikanske samfunnet var kommersialisert. Selv føderale eller statlige helseinstitusjoner var underlagt markedsprinsippene og måtte drives med overskudd. Rundt 30 millioner mennesker sto uten helseforsikring – de hadde ganske enkelt ikke råd til å bli syke eller skadet. Store deler av samfunnet følte seg oversett, glemt og neglisjert. De manglet tiltro til både politikk og politikere.

Splittelsen i den amerikanske befolkningen fra de siste to, tre, kanskje fire årtiene er nå skjerpet.

Forfatteren fremhever at samfunnskulturen var preget av at egeninteresser overskygger hensynet til helheten. Bak så å si hvert medlem av de to kamrene i Kongressen står det et forretningsforetak. Det er blitt uoverkommelig dyrt å bli politiker, og omkostningene blir gjerne betalt med donasjoner fra bedrifter som vil ha noe igjen for innsatsen. Samtidig har bruken av lobbyister est ut, i både omfang og konsekvens. Horder av toppkvalifiserte fagfolk tjener store penger på å få politikere til å gjøre ting deres oppdragsgivere kan tjene penger på. De gjør det stadig bedre – og er blitt stadig flere. Verdien av denne virksomheten ble i 2019 anslått til godt over 40 milliarder kroner.

For alle som mer og mer har oppfattet seg som tapere (og det kan dreie seg om bortimot halvparten av velgerne), virker denne utviklingen trøstesløs. De føler seg undertrykt av en velutdannet elite i allianse med styrtrike pengemennesker og et ugjennomtrengelig, korrupt byråkrati. Hammer gir et forståelig bilde av hvordan håpet om en lykkeligere fremtid er stadig mer tåkelagt.

Donald Trump

- annonse -

I dette samfunnssegmentet var det altså Donald Trump fant sitt publikum. Han møtte velgerne med deres eget språk, surfet på den samme bølgen av frustrasjon. «Lock her up!» brølte han om Hillary Clinton – enkel, rå tale, akkurat det hans velgersegment ville høre. Hun var alt det den sinte halvparten av de amerikanske velgerne følte seg overkjørt av: en del av eliten, velutdannet, med tette forbindelser til pengemakten, byråkratiet og establishmentet for øvrig, til overmål med åtte år bak seg som USAs førstedame. Hun var åpenbart «flink», flinkere enn Trump, men var det noe disse velgerne ikke ville ha, så var det en flink president. De hadde hatt nok av det.

Espen Hammer. Foto: Celina Øyer
Espen Hammer. Foto: Celina Øyer

Da Donald Trump meldte seg som presidentkandidat, ble det nærmest oppfattet som en vits i Europa og blant intelligentsiaen i USA. Seriøse analytikere og kommentatorer, også undertegnede (i NRK, foredrag, debatter, blogger og podcast), hevdet at mannen led av dype narsissistiske personlighetsforstyrrelser og at det følgelig måtte ses som umulig at han skulle bli president. Diagnosen var opplagt riktig, resten var (som vi nå vet) fryktelig feil. Men, sa vi da – når det først gikk så galt, ville det amerikanske systemet av checks and balances ganske sikkert begrense skadevirkningene.

Der tok vi også feil. Hammer utdyper dette motsetningsforholdet ved å vise hvordan Trumps utøvelse av presidentmakten ble en forestilling der hensynet til absolutt alt, ikke minst sannheten, ble styrt av hans tøylesløse ego. Dermed styrte han en kurs som ikke var forutsatt i samfunnets system for checks and balances. Han neglisjerte de folkevalgte, drev en inkonsekvent, følelsesladet utenrikspolitikk, svekket USAs troverdighet, trampet over inngåtte avtaler og forpliktelser og fremmet holdninger som USA har strevs hardt med å rive opp med roten fra folkedypet siden nasjonen ble samlet i 1865. I likhet med alle andre høyrepopulister står han for nasjonalisme, isolasjonisme og proteksjonisme – og en skremmende stor del av det amerikanske folk elsker ham for det.

Forfatteren gir et klart bilde av hvordan den emosjonelle kraften i Trumps uryddige budskap skjerpet splittelsen.

Forfatteren gir et klart bilde av hvordan den emosjonelle kraften i Trumps uryddige budskap skjerpet splittelsen som har sprengt seg inn i den amerikanske befolkningen gjennom de siste to, tre, kanskje fire årtiene. Den suggestive gjennomslagskraften i Trumps konspiratoriske budskap har også styrt tankene tilbake til dystre epoker i den nære historie, blant annet tyskernes knefall for fascismen i 1930-årene. Det spratt opp i manges bevissthet da mobben stormet Capitol Hill den 6. januar. Voldsomheten i angrepet, koblet med antydningene om at Trump planla kupp, har gitt støt til mange dystopiske fremtidsscenarier.

Hammer minner om likheten mellom noen av disse historiske trekkene, men han nyanserer bildet og åpner for et mer løfterikt perspektiv på morgendagen. Fremfor alt har han tro på den jevne amerikaners sunne fornuft – og ser trekk i USAs historiske utvikling som gir god grobunn for tro på morgendagen.

Holdningsendringer?

Akkurat nå er det likevel uvisst hva som skal til for å fylle tomrommet etter Donald Trumps regjeringsperiode. Innkommende president Joe Biden har en stor og kompleks oppgave jobb å gjøre. Som Hammer antyder, er det én ting å måtte normalisere samfunnet og få de politiske prosessene tilbake på skinner. Det gjelder (blant mye annet) miljøpolitikken og forholdet til internasjonale organer som FN og NATO. En helt annen ting er det fundamentale behovet for å få snudd selve den utviklingen som skapte misnøyen, frustrasjonen, trøstesløsheten, håpløsheten og fremfor alt mistilliten, alt dette som ble Donald Trumps plattform. Hvis vi velger å se Trump mer som symptom enn som årsak, vil splittelsen i velgermassen måtte betraktes som et dyptgripende samfunnsproblem.

Og den skal det adskillig nytenkning og dyptgripende holdningsendringer til for å få has på, må vi tro.


LES OGSÅ: Omtale av Demokratiets svanesang

Christian Borch
Forfatter, kommentator og tidligere medarbeider i Nrk. Se også https://en.wikipedia.org/wiki/Christian_Borch

Du vil kanskje også likeRELATERT
Anbefalte

Siste artikler

Journalistikk / «Stinkjournalistikk» mot varslereProfessor Gisle Selnes skriver at Harald Stanghelles kronikk i Aftenposten 23. februar 2020 «ser ut som en støtteerklæring, [men] ligger som en ramme rundt det forterpede angrepet på Assange». Han har rett. Men har Aftenposten alltid hatt dette forholdet til varslere, som for eksempel i tilfellet Edward Snowden?
Om Assange, tortur og straffNils Melzer, FNs spesialrapportør om tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling og straff, sier følgende om Assange:
Med ryggrad og etisk kompass intaktVARSLING Vi trenger en mediekultur og et samfunn bygget på etterrettelighet og sannhet. Det har vi ikke i dag.
Gimmick / Theory of the Gimmick (av Sianne Ngai)Sianne Ngai er én af sin generations mest originale marxistiske kulturteoretikere. Men hun synes opsat på at trække æstetikken ned i sølet.
Samlivsbrudd / Les ruptures conjugales en Afrique subsaharienne musulmane (av Alhassane A. Najoum)Det er dyrt å gifte seg i Niger selv om brudeprisen varierer, og ved skilsmisse plikter kvinner å betale brudeprisen tilbake.
Etikk / Hvilke etiske prinsipper ligger bak de første vaksinestikk?Bak myndighetenes vaksineringsstrategi råder et etisk kaos.
Kronikk / Norge på Europa-toppen i nasjonalisme?Vi hører stadig at Norge er verdens beste land, men det er ikke nødvendigvis slik det oppleves for det store flertallet av nordmenn og folk som flytter hit.
Filosofi / Disobey! A Philosophy of Resistance (av Frédéric Gros) Hvorfor, hvor, når og hvor lenge er vi lydige?
Essay / Jeg var helt ute av verdenForfatteren Hanne Ramsdal forteller her hva det vil si å bli satt ut av spill – og komme tilbake igjen. En hjernerystelse fører blant annet til at hjernen ikke klarer å dempe inntrykk og følelser.
Prio / Når man i stillhet vil disiplinere forskningenMange som reiser spørsmål om legitimiteten til USAs kriger, synes å bli presset ut fra forsknings- og mediainstitusjoner. Et eksempel er her Institutt for fredsforskning (PRIO), som har hatt forskere som historisk sett har vært kritiske til enhver angrepskrig – som neppe har tilhørt atomvåpnenes nære venner.
Spania / Er Spania en terrorstat?Landet får skarp kritikk internasjonalt for politiets og sivilgardens utstrakte bruk av tortur som aldri straffeforfølges. Regimeopprørere fengsles for bagateller. Europeiske anklager og innvendinger ignoreres.
Covid-19 / Vaksinetvang i skyggen av koronakrisen (av Trond Skaftnesmo)Fra offentlig hold ytres det ingen reell skepsis til koronavaksinen – man anbefaler vaksinering, og folket er positive til vaksinen. Men er omfavnelsen av vaksinen basert på en informert beslutning eller et blindt håp om en normal hverdag?
Militært / De militære sjefene ville utslette Sovjet og Kina, men Kennedy sto i veienVi tar for oss amerikansk strategisk militærtenkning (SAC) fra 1950 til i dag. Kommer den økonomiske krigen å bli supplert ved en biologisk krig?
Bjørneboe / HjemlengselJens Bjørneboes eldste datter reflekterer i dette essayet over en mindre kjent psykologisk side ved sin far.
Y-blokka / Arrestert og satt på glattcelle for Y-blokkaFem demonstranter ble ført vekk i går, blant dem Ellen de Vibe, tidligere direktør i Oslos plan- og bygningsetat. Samtidig havnet Y-interiøret i containere.
Tangen / En tilgitt, lutret og salvet korguttFinansnæringen tar kontroll over norsk offentlighet.
Miljø / Planet of The Humans (av Jeff Gibbs)For mange er grønne energiløsninger bare en ny måte å tjene penger på, hevder regissør Jeff Gibbs.
Mike davis / Pandemien vil skape en ny verdensordenIfølge aktivisten og historikeren Mike Davis ligger det i ville reservoarer, som blant flaggermus, opptil 400 typer koronavirus som bare venter på å smitte over til andre dyr og mennesker.
Samhold / Newtopia (av Audun Amundsen)Forventningen om et paradis fritt for moderne framskritt ble til fortellingen om det motsatte, men mest av alt handler Newtopia om to svært ulike menn som støtter og hjelper hverandre når livet er som mest brutalt.
Anoreksi / Selvportrett (av Margreth Olin, …)Ublu bruker Lene Marie Fossen sitt eget forpinte legeme som lerret for sorg, smerte og lengsel i sine serier av selvportretter – aktuelle både i dokumentarfilmen Selvportrett og i utstillingen Gatekeeper.