Misfornøyd med pensjonsreform

Pensjonskommisjonen hopper bukk over likestillingsperspektivet, mener likestillingsdirektør Long Litt Woon. Nå lanserer hun kampanje for å sette fokus på kjønn og pensjon.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Allerede i dag er pensjonsutbetalingene ulikt fordelt mellom kvinner og menn – først og fremst fordi kvinner tjener mindre, jobber færre år og oftere står i deltidsstillinger. Med forslaget fra pensjonskommisjonens flertall, vil fordelingen kjønnene imellom forskyves ytterligere – i mennenes favør.

Akkurat det er det få som betviler – men kommisjonen har altså funnet det nødvendig eller riktig. De ønsker å skape større insentiver for at folk skal stå lenger i jobb før de går av med pensjon. Men for de som ikke orker å jobbe lenge, de som frivillig eller ufrivillig jobber deltid og de som tar utdanning før de begynner i arbeidslivet, blir endringene mer pisk enn gulrot. Og mange av dem er kvinner.

Fortjener det

Torsdag lanserte derfor Likestillingssenteret sammen med 15 organisasjoner med én million medlemmer kampanjen «Fordi vi fortjener det!». Hensikten er å sette fokus på likestillingskonsekvensene av en omlegging av pensjonssystemet. Det mener nemlig likestillingsdirektør Long Litt Woon at kommisjonen selv ikke har gjort godt nok – til tross for at kommisjonens mandat eksplisitt sier at dette skal med i vurderingen.

– Kvinner kommer dårligere ut enn menn, sammenliknet med dagens pensjonssystem, slår Long Litt Woon fast, og peker på at pensjonskommisjonen selv har beregnet at kvinner vil få en omlag uendret pensjon, mens menn vil få en økning på fem prosent.

RV-leder Torstein Dahle, som også var til stede på pressekonferansen, og SVs medlem av pensjonskommisjonen Henriette Westhrin var imidlertid raske med å slå fast at bildet nok er svartere – for begge grupper. Hensikten med pensjonsreformen er nemlig å spare omlag 20 prosent av pensjonsutgiftene. Ett av de store grepene er at man innfører et delingstall som innebærer at jo lenger et årskull forventes å leve, jo lavere årlig pensjon får de. Både menn og kvinner kommer derfor til å få lavere pensjon. Men kvinnenes relative reduksjon blir større enn mennenes.

Fantasimennesker

Dahle karakteriserte pensjonskommisjonens eksempler og figurer som gale, nettopp fordi de ikke tar hensyn til dette og andre forhold. Det bekreftet Westhrin, som konstaterte at man opererte med «virtuelle fantasimennesker» – nemlig arbeidstakere som har nøyaktig den samme inntekten gjennom 43 år. – Slike mennesker finnes ikke, sa Westhrin.

Kampanjen som ble lansert torsdag, og som blant annet inkluderer en underskriftskampanje på likestilling.no, har i seg selv ikke bredere grunnlag enn at man ønsker å skape oppmerksomhet om likestillingsperspektivet på pensjonsreformen. Organisasjonene som er tilknyttet, har på sin side ulike synspunkter på hva som er de største problemene ved reformen. Likestillingsdirektøren var da også klar på at man ikke nødvendigvis krever at pensjonssystemet skal rette opp andre skjevheter i samfunnet, men mener det er problematisk at systemet kan se ut til å forsterke disse skjevhetene.

Nøyaktig hvordan pensjonsreformen vil slå ut for henholdsvis kvinner og menn, er etter pensjonskommisjonens forslag ganske usikkert. Derfor har likestillingssenteret skrevet brev til regjeringen, der de krever at pensjonsforslaget «kjønnstestes» før reformen legges fram for Stortinget. «Pensjonskommisjonen har ikke foretatt noen analyse av likestillingskonsekvensene, noe som gjør forslaget om ny pensjonsreform mangelfull, sett fra et likestillingsperspektiv,» skriver Long Litt Woon i brevet til statsminister Kjell Magne Bondevik.

Vil ikke godta

Hvordan pensjonsreformen til syvende og sist blir seende ut, etter at regjeringen først skal fremme sitt forslag, og saken deretter skal forhandles om i Stortinget, er langt fra klart. SV-leder Kristin Halvorsen tror imidlertid at det vil måtte komme store endringer, dersom norske kvinner blir bevisst hva flertallsforslaget betyr for dem.

– 70 prosent av kvinnene og 40 prosent av mennene kommer dårligere ut med denne reformen. Det skal vise seg som en politisk umulighet å få en slik reform gjennom. Slik er ikke damer i Norge lenger, sa Halvorsen. Hun er enig i at pensjonssystemet må stimulere til å arbeide mer, men pekte på at flertallets forslag i praksis gir mindre insentiv til lavtlønnede.

Også SVs representant i pensjonskommisjonen, Henriette Westhrin, har sluttet seg til synet om at pensjonssystemet må stimulere til arbeid, og dessuten at pensjonsreformen må innebære at de samlede kostnadene reduseres. Hun gikk imidlertid i rette med dem som hevder at kvinner ikke nødvendigvis ikke vil komme så dårlig ut, fordi kvinner stadig arbeider mer og fordi vi etter hvert vil komme nærmere likelønn i samfunnet.

– De som sier at det etter hvert blir likelønn, er ikke de som går fremst i 8. mars-toget for å få det gjennomført. Vi er nødt til å slåss på flere fronter, sa Westhrin.

Blant partiene er det bare SV og RV, som begge er mot forslaget fra kommisjonens flertall, som har sluttet seg til kampanjen. Men også Senterkvinnene og kvinneutvalget i Oslo Ap er med. Dessuten har en rekke fagforbund, særlig med ansatte i kvinnedominerte yrker, Norsk Kvinne- og Familieforbund (tidligere Husmorforbundet) og Bondekvinnelaget sluttet seg til.

---
DEL

Legg igjen et svar