Grusomhetens teater

«Minoritetsproblemene» i Afrika og Europa

Jens Bjørneboe
Jens Bjørneboe
Forfatter. Skrev i Ny Tids forgjenger Orientering.
KOLONIALISME / Hva er regningen fra koloniene etter fire århundrers kolonialstyre? Nesten ikke en ting av hva Hitler gjorde innen Europa, var annet enn hva kolonialmaktene gjennom århundrer hadde gjort utenfor Europa.

Det finnes to ting som hevdes av alle som i dag forsøker å forsvare eller forskjønne kolonialismen – og til disse forsvarere hører vi mer eller mindre til alle sammen. Dette helt enkelt fordi vi vet at kolonialismen er et særdeles mørkt kapittel i vår historie, men også fordi vi aner mere: vi aner at kolonialhistorien er verre – meget verre – enn sitt dårlige rykte. Og vi aner her nesten riktig, men uansett hvor redselsfulle våre anelser på dette punktet er; så er allikevel denne underslåtte delen av verdenshistorien verre enn vi tror. De to «argumenter» som vanligst anføres til vårt selvforsvar er:

Se på de nye, selvstendige statene i den «tredje» verden. De kan ikke ta vare på seg selv etter frigjøringen!

De hvite bragte i alle fall med seg sivilisasjon og kultur til Amerika, Afrika og Asia.

Først skal vi ta for oss disse to forsvarsbarrikadene, etterpå vil det bli lettere å se på sakene som de er – da kan vi betrakte regnskapet – regningen etter fire århundrers kolonialstyre, både det moralske men også en liten del av det økonomiske oppgjør.

«Vi bragte kultur og sivilisasjon …»

Det er et faktum at nesten alle afrikanske land har «minoritetsproblemer» – ofte av uhyggelig og blodig art, og dette er en av de ting vi kan henvise til med kommentaren: Se hvordan de svarte behandler hverandre! Er de bedre enn de siviliserte kolonialmaktene var? Men man glemmer at de afrikanske statene har fått sine helt unaturlige grenser opptrukket av kolonialmaktene, som brød seg pokker om naturlige og etniske grenser, og delte Afrika mellom seg som en bløtkake på generalstabens skrivebord. De delte afrikakartet i «spansk» Afrika, i «tysk» Afrika, «portugisisk» Afrika, «fransk» Congo, «fransk» og «portugisisk» . . .

Kjære leser.
For å lese videre, opprett ny fri leserkonto med din epost,
eller logg inn om du har gjort det tidligere.(klikk på glemt passord om du ikke har fått det på epost allerede).
Velg evt abonnement (69kr)

- egenannonse -

Siste kommentarer:

Siste artikler

Å være i den motstridende posisjonen

ŽIŽEK: Til tross for at han har vært en offentlig intellektuell i minst 30 år, har det ikke tidligere foreligget en like mangefasettert og nyansert diskusjon av Slavoj Žižeks tenkning som den vi ser i gjeldende antologi. Men anerkjenner Žižek det revolusjonære potensialet i begjæret?

Får ikke marken vondt, bror?

DYR: Etisk sett er vi langt på overtid med vår behandling av de ikke-menneskelige dyrene. Mange av disse har følelser som frykt, medlidenhet og sorg. Vi bør ikke spise dyr, men om vi blir syke av ikke å gjøre det?

Personlige og impresjonistiske krigsbilder

NORSK SPILLEFILM: 83 år gamle Knut Erik Jensen er tilbake med Lengsel etter nåtid. En film som ikke føyer seg konformt inn i rekken av moderne norske storfilmer om andre verdenskrig.

Kritikk som rollespill?

LITTERATUR: De uformelle sammenhengene hvor man kunne prøve og feile uten å måtte stå til rette for ethvert uforsiktig ord, har krympet. I Eirik Vassendens 229 lange siders bok om kritikeren er det ikke mindre enn 317 spørsmålstegn. Vi spør også: Har litteraturvitere nødvendigvis noe fortrinn når det gjelder menneskekunnskap, livserfaring eller samfunnsforståelse?

Den Andre – som et lidende vesen?

FILOSOFI: Wolfram Eilenberger skildrer her kampen fire filosofer – Hannah Arendt, Simone de Beauvoir, Ayn Rand og Simone Weil kjempet for å bli selvstendige mennesker. Boken lykkes godt med å sette dem i sammenheng med de aktuelle begivenhetene de viklet seg inn i og samtidig prøvde å vikle seg ut av.

At bringe tænkningen så tæt på livet som muligt

NIETZSCHE: Engang var det troen på en Gud eller et politisk parti, i dag er det troen på arbejdet, forbruget og økonomien – altså, mig selv. Hvad kan man ifølge Gilles Deleuze lære av Nietzsche?

Natur/menneske-veven

ANTROPOCEN: De samlede effektene av vår miljømessige påvirkning har blitt en kraft på linje med vulkaner, jordskjelv, orkaner, istider, flom og tørke. Kan ‘antropocen’ som begrep, tidsfase og realitet tolkes i krysspunktet mellom (natur)vitenskap og politikk i dag?

Dyrene i vår fabel- og symbolverden

NATUR:Hvordan verden har sett ut fra dyrenes side – hvordan pattedyr, krypdyr, insekter, fugl og fisk har reagert på oss – har vært fraværende i vår forestillingsverden. Når naturen syntes truende, måtte den bekjempes.

Jeg var helt ute av verden

Essay: Forfatteren Hanne Ramsdal forteller her hva det vil si å bli satt ut av spill – og komme tilbake igjen. En hjernerystelse fører blant annet til at hjernen ikke klarer å dempe inntrykk og følelser.

Når man i stillhet vil disiplinere forskningen

PRIO: Mange som reiser spørsmål om legitimiteten til USAs kriger, synes å bli presset ut fra forsknings- og mediainstitusjoner. Et eksempel er her Institutt for fredsforskning (PRIO), som har hatt forskere som historisk sett har vært kritiske til enhver angrepskrig – som neppe har tilhørt atomvåpnenes nære venner.

Er Spania en terrorstat?

SPANIA: Landet får skarp kritikk internasjonalt for politiets og sivilgardens utstrakte bruk av tortur som aldri straffeforfølges. Regimeopprørere fengsles for bagateller. Europeiske anklager og innvendinger ignoreres.

Er det noen grunn til å juble over koronavaksinen?

COVID-19: Fra offentlig hold ytres det ingen reell skepsis til koronavaksinen – man anbefaler vaksinering, og folket er positive til vaksinen. Men er omfavnelsen av vaksinen basert på en informert beslutning eller et blindt håp om en normal hverdag?

De militære sjefene ville utslette Sovjet og Kina, men Kennedy sto i veien

Militært: Vi tar for oss amerikansk strategisk militærtenkning (SAC) fra 1950 til i dag. Kommer den økonomiske krigen å bli supplert ved en biologisk krig?

Hjemlengsel

Bjørneboe: Jens Bjørneboes eldste datter reflekterer i dette essayet over en mindre kjent psykologisk side ved sin far.

Arrestert og satt på glattcelle for Y-blokka

Y-BLOKKA: Fem demonstranter ble ført vekk i går, blant dem Ellen de Vibe, tidligere direktør i Oslos plan- og bygningsetat. Samtidig havnet Y-interiøret i containere.

En tilgitt, lutret og salvet korgutt

Tangen: Finansnæringen tar kontroll over norsk offentlighet.

Michael Moores nye film: Kritisk til alternativ energi

MiljøFor mange er grønne energiløsninger bare en ny måte å tjene penger på, hevder regissør Jeff Gibbs.

Pandemien vil skape en ny verdensorden

Mike Davis: Ifølge aktivisten og historikeren Mike Davis ligger det i ville reservoarer, som blant flaggermus, opptil 400 typer koronavirus som bare venter på å smitte over til andre dyr og mennesker.

Sjamanen og den norske ingeniøren

SAMHOLD: Forventningen om et paradis fritt for moderne framskritt ble til fortellingen om det motsatte, men mest av alt handler Newtopia om to svært ulike menn som støtter og hjelper hverandre når livet er som mest brutalt.

Hudløs eksponering

Anoreksi: Ublu bruker Lene Marie Fossen sitt eget forpinte legeme som lerret for sorg, smerte og lengsel i sine serier av selvportretter – aktuelle både i dokumentarfilmen Selvportrett og i utstillingen Gatekeeper.