Minner som trenger gjennom rom og tid

Roma undersøker det sosiale hierarkiet i 70-tallets Mexico, og avslører hvor sammenflettet klasse og etnisitet er. Filmen er regissør Alfonso Cuaróns mest personlige – og beste – hittil.

Lørdahl er journalist, kritiker, dj og fast skribent i Ny Tid.
Email: tommy@oslofilmfestival.com
Publisert: 03.12.2018
film:

Roma

Alfonso Cuarón

Mexico, USA

Seks år etter den Oscar-vinnende kjempesuksessen Gravity, med skuespillerne Sandra Bullock og George Clooney, er regissøren, manusforfatteren, fotografen og filmklipperen Alfonso Cuarón klar med ny film: Roma. I september gikk den helt til topps på filmfestivalen i Venezia, og regissøren kunne ta Gulløven med seg hjem til Mexico by.

Hjembyen er også åstedet for Roma. For første gang på 16 år, altså ikke siden gjennombruddet Og mora di også, har han laget film med sitt morsmål, spansk. Denne gangen inkluderer han i tillegg språket mixtekisk, som snakkes av den indianske delen av innbyggerne i Mexico.

Hyllest til kvinnene

Roma er Alfonsos klart mest personlige filmprosjekt hittil. Vi kommer i nærkontakt med livet til en middelklassefamilie i Mexico by gjennom ett år, tidlig på 70-tallet. I huset bor mor, far og fire barn – tre gutter og en jente. Den yngste er bygd på Alfonso selv, og er ti år gammel. Dessuten – og ikke minst – familiens hushjelp (og morens reserve), som i meksikansk tradisjon er nesten 100 prosent del av familien.

Faren forlot kone og barn. Dermed gir Alfonso fokus til de to viktigste kvinnene i sin oppvekst: sin biologiske mor og kvinnen han fortsatt kaller sin «andre mor». Roma er ikke så mye en memoar som den er en hyllest til oppofrelsene kvinnene gjør for familien – både sin egen og den de ivaretar gjennom jobben som hushjelp. Marina de Tavira, som spiller moren, er filmens eneste profesjonelle skuespiller, og kjent fra film, tv og særlig teater. Yalitza Aparicio, som innehar filmens andre store rolle, er amatør, men minst like imponerende på lerretet.

Filmen er Cuaróns beste hittil, og har usedvanlig vakre scener.

Regissøren har vært nesten besatt i sitt fokus på detaljer – alt skal være nærmest mulig den virkeligheten han husker. Noen ganger helt bokstavelig, som da huset det filmes i, fylles opp av møbler og annet fra familiens originale hjem. At hver enkelt skuespiller skal likne menneskene de skal gestalte, er essensielt.

Roma er, ifølge Cuarón, et forsøk på å fange minner fra opplevelser han hadde for nesten femti år siden. Det er en undersøkelse av Mexicos sosiale hierarki, der klasse og etnisitet på en pervers måte flettes sammen helt opp til vår tid. Som barn kjente han verken til hushjelpens liv utenfor veggene til hans egen familie, eller familieaktiviteter hun deltok i. Først nå, etter lange samtaler, har han fått ny innsikt. Oppveksten så å si utelukkende blant kvinner har gitt ham en slags forståelse av kjærlighet som nærmest mystisk trenger gjennom rom, minner og tid.

Hendelser rundt den i utgangspunktet fredelige studentdemonstrasjonen like ved, 10. juni 1971, er med i filmen. Et svart kapittel i Mexico bys historie. Corpus Christi-massakren – oppkalt etter den katolske høytidsdagen Kristi legemsfest, som ble markert i Mexico denne dagen – endte i blodbad. En ny militærpolitistyrke blokkerte veien for nær 10 000 studenter og begynte å skyte. Medlemmer av den paramilitære gruppen Los Halcones (Falkene) løp etter sårede helt til sykehuset og drepte dem foran leger og sykepleiere.

Middelklassen

Bydelene Roma og Condesa, som ligger like ved, har begge et klart middelklassepreg. Dels også en bohempreget fasade. Den gang, tidlig på 70-tallet, som i dag. De har greid å bevare dette preget til tross for at området ble rystet av et av de største jordskjelvene som har rammet Mexico by i nyere tid, i 1985. En del flyttet, mange flyttet senere tilbake. Arkitektur, flotte parker, små designbutikker, kafeer, stort utvalg av spisesteder, små gallerier, kinoer, super bokhandel med mer. Som i tilsvarende områder i andre land bor det mange kunstnere, musikere, forfattere, skuespillere og filmfolk i området. I 2006/2007 var jeg gjest på en ny fantastisk filmfestival (som dessverre ikke lenger finnes) i byen, og bodde på den arkitektoniske perlen Condesa Df. Taquería El Califa, i nærheten, må ha verdens best tapas, og er åpent til klokken fire om morgenen hele uken.

Roma skulle opprinnelig fotograferes av stormesteren Emmanuel Lubezki, men han måtte melde avbud da han var opptatt med en annen film. Emmanuel oppfordret Alfonso til å styre foto selv (han er utdannet filmfotograf). Resultatet er enestående, svarthvitt monochrome og 65mm. Krysser fingrene for at Cinemateket får anledning til å vise den i 65mm og med Dolby Atmos. Noen utvalgte kinoer i noen byer får ha førvisninger på filmen før den slippes på Netflix 14. desember.

Da Alfonso Cuarón i 2013 fikk Oscar for beste regi, var han den første fra Mexico som fikk den. Fire av de fem siste regiprisene har gått til en meksikansk regissør. Roma er hans beste hittil og har usedvanlig vakre scener. Scenene ved stranden mot slutten av filmen er glimrende.

Roma er klart en av favorittene til prisen for beste ikke-engelskspråklige film, men den blir nok også nominert til flere Oscar-priser.

Mexico by er et monster, men et svært vakkert monster.

Filmen vises på Cinemateket.
I Oslo 4. 5. og 6. desember.
Og den kommer på Netflix. XX

Kommentarer