Minner som trenger gjennom rom og tid


Roma undersøker det sosiale hierarkiet i 70-tallets Mexico, og avslører hvor sammenflettet klasse og etnisitet er. Filmen er regissør Alfonso Cuaróns mest personlige – og beste – hittil.

Lørdahl er journalist, kritiker, dj og fast skribent i Ny Tid.
Email: tommy@oslofilmfestival.com
Publisert: 2018-12-03
Roma
Regisør: Alfonso Cuarón
(Mexico, USA)

Seks år etter den Oscar-vinnende kjempesuksessen Gravity, med skuespillerne Sandra Bullock og George Clooney, er regissøren, manusforfatteren, fotografen og filmklipperen Alfonso Cuarón klar med ny film: Roma. I september gikk den helt til topps på filmfestivalen i Venezia, og regissøren kunne ta Gulløven med seg hjem til Mexico by.

Hjembyen er også åstedet for Roma. For første gang på 16 år, altså ikke siden gjennombruddet Og mora di også, har han laget film med sitt morsmål, spansk. Denne gangen inkluderer han i tillegg språket mixtekisk, som snakkes av den indianske delen av innbyggerne i Mexico.

Hyllest til kvinnene

Roma er Alfonsos klart mest personlige filmprosjekt hittil. Vi kommer i nærkontakt med livet til en middelklassefamilie i Mexico by gjennom ett år, tidlig på 70-tallet. I huset bor mor, far og fire barn – tre gutter og en jente. Den yngste er bygd på Alfonso selv, og er ti år gammel. Dessuten – og ikke minst – familiens hushjelp (og morens reserve), som i meksikansk tradisjon er nesten 100 prosent del av familien.

Faren forlot kone og barn. Dermed gir Alfonso fokus til de to viktigste kvinnene i sin oppvekst: sin biologiske mor og kvinnen han fortsatt kaller sin «andre mor». Roma er ikke så mye en memoar som den er en hyllest til oppofrelsene kvinnene gjør for familien – både sin egen og den de ivaretar gjennom jobben som hushjelp. Marina de Tavira, som spiller moren, er filmens eneste profesjonelle skuespiller, og kjent fra film, tv og særlig teater. Yalitza Aparicio, som innehar filmens andre store rolle, er amatør, men minst like imponerende på lerretet.

Abonnement kr 195/kvartal

Filmen er Cuaróns beste hittil, og har usedvanlig vakre scener.

Regissøren har vært nesten besatt i sitt fokus på detaljer – alt skal være nærmest mulig den virkeligheten han husker. Noen ganger helt bokstavelig, som da huset det filmes i, fylles opp av møbler og annet fra familiens originale hjem. At hver enkelt skuespiller skal likne menneskene de skal gestalte, er essensielt.

Roma er, ifølge Cuarón, et forsøk på å fange minner fra opplevelser han hadde for nesten femti år siden. Det er en …


Kjære leser. Du har nå lest månedens 3 frie artikler. Så enten logg inn hvis du har abonnement, eller støtt oss gjerne ved å tegne et abonnement for fri tilgang?