Mindretallets vern

Hva gjør en EU-motstander i Stortinget den dagen det skal stemmes over norsk medlemskap i EU, og folket har sagt ja? SV-leder Kristin Halvorsen har tatt grep om eget parti, og gitt klart uttrykk for at folkeflertallet skal respekteres. Dersom SVs landsmøte skulle komme fram til noe annet, er det vanskelig å se at Halvorsen […]

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Hva gjør en EU-motstander i Stortinget den dagen det skal stemmes over norsk medlemskap i EU, og folket har sagt ja? SV-leder Kristin Halvorsen har tatt grep om eget parti, og gitt klart uttrykk for at folkeflertallet skal respekteres. Dersom SVs landsmøte skulle komme fram til noe annet, er det vanskelig å se at Halvorsen kan leve med det. På den andre siden står Senterpartiet og Åslaug Haga. EU-motstanderen Haga kan på ingen måte se for seg at hun skal sitte i Stortinget og stemme for norsk medlemskap i EU. Uansett.

Vi ser ingen grunn til å verken harselere over eller reagere mot Senterpartiets uvilje mot å stemme for et EU-medlemskap alle vet at de ikke støtter. Vern av mindretallets rettigheter er grunnlovsfestet, og Haga har således konstitusjonen på sin side. Men også retten: Uavhengig av hva man mener om norsk EU-medlemskap, bør man erkjenne at det vil endre de politiske spillereglene radikalt. Derfor bør det være bred og varig enighet i det norske folk, før Norge går inn i EU. I dette synet får Haga støtte fra blant annet Høyre-mannen Francis Sejersted og jusprofessor og ja-mann Eivind Smith i Dagens Næringsliv.

SV gjør nok på sin side lurt i å legge seg på Kristin Halvorsens linje. For mange vil det være uforståelig om man først skal spørre folket, og deretter gjøre som man vil. Det skal riktignok sies at verken SV eller Senterpartiet er de som vil invitere til folkeavstemning, det er det ja-partiene som vil gjøre. Like fullt er det klokt å innse når man har tapt. For SVs del er nok også en del av regnestykket at bortimot halvparten av partiets velgere i enkelte målinger oppgir å være EU-tilhengere. Det ville vært i direkte motstrid med deres interesser å stemme SV ved valget i 2005, dersom SV åpnet for å blokkere et ja.

De to partiene bør imidlertid ta ett klart felles forbehold: Kristelig Folkeparti og Venstre åpner nå for å endre spillereglene i EU-kampen, ved å foreslå at det skal holdes to folkeavstemninger. Dersom Høyre slutter seg til, og nyordningen blir en realitet, skreddersyr man spillereglene for lav deltakelse og svinebinding av velgerne. En slik måte å organisere folkets valg på er uakseptabel, og vil gi et ja-resultat langt mindre legitimitet.

Derfor bør både SV og Sp gi nei-partiene KrF og Venstre klar beskjed om at reglene fra 1972 og 1994 fortsatt må gjelde. Og de to partiene bør holde døren åpen for å blokkere EU-medlemskap i Stortinget dersom spillereglene endres. Det vil forhåpentligvis bidra til å verne både flertallets og mindretallets rettigheter på en bedre måte.

---
DEL

Legg igjen et svar