Mindre overvåkning, mer menneskelighet

Hvorfor blir overvåkning presentert som løsningen på terrortrusselen?

FOTO: Mario Tama/Getty Images/AFP
Tori Aarseth
Aarseth er statsviter, og fast journalist i Ny Tid.

Overvåkningen vi ser i dag, er ikke nødvendigvis en naturlig eller nødvendig respons til trusselen om terrorisme, hvis vi skal tro Cristina Archetti, professor ved institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo. Ny Tid treffer henne på instituttets årlige overvåkningsseminar hos Fritt Ord. Ifølge Archetti gir tanken om overvåkning som kontraterrorisme bare mening innenfor en konstruert virkelighet som på mange måter er vilkårlig. Et foucaultsk sannhetsregime utgjør rammene for hva man kan si om overvåkning, hva som er sant og hva som er usant. «Språket er veldig viktig, det har en nøkkelrolle,» sier hun. «Litt etter litt blir det håndfast. Det blir mer og mer ekte. Ordene blir vedtatt som lover, og blir til virkelighet.» Hva skjer da når premissene vi bygger språket om terror og overvåkning på, er falske?

«Skremmende.» Archetti mener at måten vi tilnærmer oss radikalisering som fenomen på, er preget av skremmende uvitenhet. «Plutselig har radikalisering blitt et ideologioverføringsproblem, eller et informasjonsproblem. Vi kan se dette på tiltakene mange land har satt igang mot radikalisering,» sier Archetti. Ett eksempel er USAs Global Engagement Center (GEC), som jobber med å spre budskap som skal skape engasjement mot terror blant utlendingene. Tanken er at mens jihadistene snakker om krig mellom islam og Vesten, kontrer GEC med fortellinger om demokrati og menneskerettigheter. «Her anses det å sende ut et budskap som løsningen på terrortrusselen. Det er et problem, for det er basert på helt utdaterte teorier om kommunikasjon,» sier Archetti. Hun sikter til den såkalte injeksjonsnål-modellen, som baserer seg på at når man mottar et budskap, vil man absorbere beskjeden uten videre spørsmål. I virkeligheten velger vi ut hvilken informasjon vi vil se, og vi tolker også det vi mottar. «Jeg kunne vist deg jihadistvideoer hele dagen, men jeg er sikker på at ingen av oss ville blitt terrorister for det,» sier Archetti.unspecified

«Radikalisering er ikke noe mysterium, vi vet hvorfor radikalisering skjer.»

Det at internett ses på som et mørkt sted med en nærmest mystisk kraft er også en viktig bestanddel i den konstruerte virkeligheten som former beslutningstakernes respons til terrorisme. Internett er stedet der unge mennesker blir utsatt for alt fra rekruttering inn i jihadistenes rekker til pedofile som er på jakt etter et nytt offer. For Archetti er tanken om at det finnes en verden på nett som er separat fra den virkelige verden, helt bak mål. «De som tror dét, lever ikke i vårt århundre,» sier hun. «Internett er bare et verktøy, men fokuset på teknologien har ført til at man har fått denne ideen om at det eksisterer noe som heter ‘nettradikalisering’, som om dette er noe som faktisk skjer på nettet.»

Du har nå lest 4 frie artikler denne måned.

Logg inn (krever online abonnement, 69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.