Millioner på flukt – men møter stengte grenser

Mens Europa og Australia stenger grensene sine, finnes det millioner av mennesker på flukt i dag. I fjor søkte 14,5 millioner flyktninger asyl. Forskere antar at fem millioner mennesker lever i det skjulte som illegale flyktninger, bare i Europa.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Tallene er svært vanskelig å anslå. Den internasjonale migrasjonsorganisasjonen anslår at hele tre millioner illegale flyktninger hvert år blir smuglet til Europa. Europols egne tall er lavere: bare en halv millioner kommer seg i det skjulte til Europa. I tillegg er flyktningene som kommer til Europa på lovlig vis.

I tillegg til flyktningene som kommer over grensene, regner US committee for refugees at 21 millioner mennesker er på flukt – i sitt eget land.

Flyktningene kommer blant annet fra Sudan, Afghanistan, Marokko og nordafrika, Sierra Leone, Nord-Korea, Irak og Makedonia, for å nevne noen land. Minst halvparten av jordas land produserer flyktninger.

Pakistan er ett av de land som tar imot svært mange flyktninger, og i dag er det rundt 2 millioner afghanske flyktninger i landet. Den siste bølgen med afghanere har kommet de siste måneder som følge av tørke og krig. Disse menneskene bor i leirer nær Peshawar, i den nord-vestlige provinsen i Pakistan. Her finner vi den største konsentrasjonen av afghanske flyktninger i verden. Rundt 130.000 afghanere bor i leirene Nasir Bagh og Jalozai. Pakistanske myndigheter og høykommissæren ble den 3. august enige om en avtale om en prosedyre for sortering av afghanerne.

Utvelgelse

Siden 6. august har over 100.000 afghanske flyktninger vært gjennom første fase i et utvelgelsesprogram. Den andre fasen skulle starte opp den 29. august, men er foreløpig lagt på is da pakistanske myndigheter besluttet å deportere 132 mennesker eller 28 familier til Afghanistan, et klart brudd på avtalen som var inngått. Disse menneskene er tajikker, en etnisk minoritetsgruppe i Afghanistan som opprinnelig kommer fra Sanjcharak, et område i den nordlige delen av landet som nå er i konflikt. De ble visstnok fortalt at de skulle flyttes til en annen leir inne i Pakistan, men ble ført til grensen og overlatt til Taliban-regimet.

Men noen må også hjem, mener fremmedmyndigheter og høykommissæren. Siden 3. juli har nesten 12.000 afghanere frivillig blitt hjemsendt fra Pakistan. Mandag 27. august gikk den største konvoien gjennom Khyberpasset. 42 lastebiler med 747 personer forlot Nasir Bagh-leiren. Fra høykommissæren vil hver familie motta ca. 91 amerikanske dollar, en plastikkpresenning og 150 kilo hvete.

Makedonia

Etniske albanere fortsetter å vende tilbake fra Kosovo. Til tross for at hovedveiene har blitt sperret av makedonere de siste dagene, kommer 2.000 albanere daglig tilbake via sideveier. Siden folk begynte å vende tilbake i juli, har mer enn 32.000 flyktninger reist tilbake fra Kosovo. Men rundt 48.000 mennesker er fremdeles i Kosovo. Det har vært en veldig økning av flyktninger som kommer hjem siden Nato-styrken ankom. Høykommissæren frykter at Nato-styrken gir en følelse av falsk trygghet. Dens mandat er kun å samle inn våpen fra de albanske opprørerne i løpet av 30 dager, ikke å sørge for en mer generell sikkerhet. Det skjer daglig sporadiske kamper i Skopje- og Tetovo-området. Sivilbefolkningen er langt fra trygg.

Høykommissæren har de siste dagene trappet opp nærværet i Makedonia for å bygge opp tillit i krigsberørte områder. Det er blitt opprettet team i Skopje, Tetovo, Kumanavo, Aracinovo og Lipkovo for å identifisere behov og forbedre betingelsene for hjemvending. Det makedonske Røde kors sier at siden konflikten i Makedonia som brøt ut i februar, har man registrert 70.728 internflyktninger, 66.871 personer bor i gjestefamilier og 3.857 i kollektivsentre.

Også etniske makedonere har forlatt sine hjem. Mange vil nok vende hjem dersom sikkerheten blir garantert, men ifølge Høykommissæren er de redd på grunn av rapporter som sier at albanske opprørere har plyndret og brent makedonske og serbiske hjem i landsbyene de forlot. Men noen steder kan det se ut som livet vender tilbake til det normale. I Aracinovo, en i hovedsak albansk landsby utenfor Skopje, har 8.000 mennesker vendt tilbake siden de flyktet på grunn av kampene i juni. Mange hus har blitt reparert med hjelp fra FN, barn leker i gatene og noen butikker er igjen åpne.

Høykommissærens program til støtte for hjemvendte flyktninger inkluderer hjelp til husreparasjoner, overvåking av tilbakevendelsesområder, tillitsbyggende tiltak, utgivelse av idenifikasjonsdokumenter og fremming av dialog mellom etniske fellesskap i blandede landsbyer.

Jiang Zemin og Kim Jong Il

Ifølge Amnesty International sender Kina hundrevis, kanskje tusener, av nordkoreanere som har søkt tilflukt i det nordøstlige Kina tilbake til Nord-Korea. De tvangsendes tilbake til tilfeldig forvaring, fengsling, tortur og i noen tilfeller summariske henrettelser. Flere dør i forvaring på grunn av sykdom og sult. Amnesty sendte den 16. august et brev til president Jiang Zemin om saken. Dette er, ifølge Amnesty, en humanitær krise som krever assistanse fra FNs høykommissær. Men Jiang Zemin og Kina har helt siden 1999 nektet FN å besøke grenseområdet.

I slutten av juli ble 50 nordkoreanere tvangssendt over grensa annenhver dag fra grensebyen Yanji i Jilin-provinsen. Diplomater i Beijing hevder nordkoreanerne er økonomiske flyktninger, og de forsvarer også sin handlemåte med behovet for å opprettholde stabiliteten og det gode naboskapet i regionen. Grensekonflikten ble intensivert etter en episode i juni da en nordkoreansk familie på sju søkte asyl på Beijing-kontoret til høykommissæren. Som et kompromiss lot Kina dem reise til Sør-Korea av «humanitære» grunner, et tegn på at Kina synes det er viktig å holde seg inne med Kim Jong Il. Kinas nåværende harde linje mot kriminalitet blir også brukt for å rettferdiggjøre behandlingen av flyktninger.

Anslagene over antall illegale nordkoreanere i det nordøstlige Kina varierer veldig. Kinas motstand mot å diskutere problemet og mangelen på internasjonal tilgang til opplysninger, er en forklaring på de store variasjonene. Ifølge Amnesty varierer anslagene mellom 30.000 og 300.000 mennesker, og de fleste som krysser grensa vender tilbake innen få uker, vanligvis bærende på mat. «Noen gjemmer seg i åsene langs grensa og overlever ved å tømme søppel, tigge og stjele», skriver Amnesty i sitt brev til Jiang Zemin.

Og hva med Nord-Korea? Matsituasjonen, som tvang folk til å flykte, viser ingen tegn til forbedring, melder Unicef. Landet har opplevd sin verste vårtørke på 80 år, og en matknapphet på 1,8 millioner tonn korn bidrar til en akutt matmangel. Mer enn 60 prosent av barn under sju år er allerede sterkt svekket på grunn av flere år med dårlig ernæring.

Colombia og andre land

Det har vært en veldig økning i flyktningstrømmen fra Colombia dette året. Økningen skyldes en forverring av konflikten i landet. I første halvdel av 2001 har Europa og Nord-Amerika mottatt 6.000 asylsøknader. Dette er mer enn dobbelt så mange som i samme periode i 2000. Men colombianere søker også om asyl i sine naboland. Costa Rica har opplevd en klar økning i antall asylsøknader fra Colombia. 2.500 nye flyktninger var registrert fra januar til juni 2001, sammenlignet med 333 over samme periode i fjor. Også Venezuela og Ecuador merker pågangen fra colombianske asylsøkere. I tillegg til dette er det hundretusener av internflyktninger i Colombia. Et stort flertall av colombiske flyktninger i vestlige land er kvinner.

Konflikten i Angola mellom regjeringshæren og Unita har også skapt en tragisk flyktningsituasjon, og det er i dag over 30 000 angolesiske flyktninger i Kongo. 3. august flyktet 10.000 mennesker fra en Unita-offensiv i det nordlige Angola. Disse blir nå av høykommissæren flyttet fra grenseområdene nær Kongos hovedstad Kinshasa til landsbyer i nærheten av grensa. Når flyktningene ankommer bestemmelsesstedet vil hver familie motta et halvt hektar jord hver.

Det finnes også nærmere 150.000 tsjetsjenske flyktninger i Ingusjetia, 80.000 liberiske flyktninger i Guinea, tusener av somaliske flyktninger i Etiopia, for å nevne noen andre land. Etter et voldsomt regnvær i Irans nordøstlige provinser i begynnelsen av august, er FNs høykommissær for flyktninger bedt om å skaffe nødhjelpsmateriale til beboerne i Golestan-provinsen, der 1,2 millioner mennesker er berørt av regn og flom.

Og noen blir bare borte

Ifølge Amnesty International har titusener av mennesker forsvunnet i statskontrollerte forsvinninger de siste tiåra. Mennesker i minst 30 land har blitt pågrepet og sakene deres er uløst, meldte menneskerettsorganisasjonen den 30. august da den internasjonale dagen for forsvunne mennesker, ble markert.

Skjebnen til «de forsvunne», en talemåte som opprinnelig ble anvendt på ofrene for militærdiktaturene i Latin-Amerika, gjør seg nå gjeldende over hele kloden. Hvor mange mennesker det dreier seg om er vanskelig å si, men en arbeidsgruppe i FN som jobber med saken har mer enn 45 000 saker i sine bøker.

Ifølge Amnesty forsvant tusener av mennesker under konfliktene på Balkan det siste tiåret. På slutten av krigen i Bosnia-Herzegovina i 1994 hadde Røde kors’ internasjonale komité opptegnelser over 20.577 mennesker som var forsvunnet. Ni av ti vet man fremdeles ikke noe om, sier Amnesty. Utenfor Europas krigssoner, uttrykker Amnesty bekymring over forsvinninger til politisk opposisjonelle og journalister i tidligere Sovjet-republikker som Ukraina, Hviterussland og Usbekistan. I Irak er skjebnen til mer enn 100.000 som forsvant under krigen mot Iran i 1980-88, fremdeles uviss.

---
DEL

Legg igjen et svar