Milliardkamp om kolmulen

Nasjonene i det nordlige atlanterhav konkurrerer om å fiske så mye som mulig av kolmule. Nå stor bestanden overfor en kollaps hvis ikke man oppnår et kvoteregime.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Kolmuleredere er i ferd med å sette nye fangstrekorder. Det skjer samtidig som bestanden er på et lavmål. Totaluttaket på kolmule er nå 170 prosent over det anbefalte nivået fra Det internasjonale råd for havforsking (ICES).

Det pågår en hasardiøs kamp om en av havets små raske fisk, kolmulen. Kolmulenasjonene fisker flere ganger det bestanden tåler, og ingen vil gi etter og kutte i sin fangskapasitet. Taperen kan kun bli kolmulen, en slank torskefisk som kan bli opptil 50 cm. Den er sjelden i Vest-Atlanteren, men tallrik i Øst-Atlanteren, der den er å finne fra Marokko og helt opp til Barentshavet. Kolmule er viktig føde for større fisk, men har i de senere år også lagt grunnlaget for et nytt fiskeeventyr innen pelagisk for fiskere fra EU, Færøyene, Island, Norge, Russland og en rekke andre nasjoner.

Det er særlig i områdene vest for Irland og i færøysk sone at de enorme mengdene har blitt fisket de siste årene. Et fiske som har vært helt uten styring. Det viktigste har vært å fiske så mye som mulig så raskt som mulig. Denne konkurransen har medført at rederiene har bygget større, raskere og effektivere båter. I spissen for denne konkurransen har en rekke norske redere stått sammen med redere fra Færøyene og Island. EU-rederne har heller ikke vært forsiktige med å forsyne seg.

Dette har medført at man i år tar rundt 1,7 millioner tonn kolmule. Dette er i beste fall minst en million tonn mer enn bestanden tåler i følge havforskerne. De mener at en kvote ikke bør være på mer enn 600.000-700.000 tonn. Anbefalinga fra (ICES) for 2001 var 628.000 tonn, mens fisket ser ut til å bli nærmere 1 700 000 tonn i hele området. Så langt viser tallene at alle land som deltar i kolmulefisket øker sitt totale uttak av kolmule i 2001 sammenlignet med 2000.

Ingen kvoteavtale

EU har i høst krevd at både Norge og Færøyene skal godta at kolmulespørsmålet blir løst før man vil inngå kvoteavtale for neste år. Mens de færøyske forhandlerne har vært i Brussel den siste uka, skal den norske delegasjonen treffe EU-forhandlerne igjen den 13. desember.

Kolmule utgjør 40 prosent av byttet fra EU-siden til Norge, skriver NRK. Først når det er enighet om kolmuleforvaltningen, kan resten av avtalen forhandles ferdig. Partene skal likevel være enige om det meste av avtalen utenom kolmulespørsmålet.

Kolmulen står også i veien for at Færøyene og EU kan inngå en ny fiskeriavtale for 2002. Partene har blitt enige om det meste, men kravet fra EU om at Færøyene skal si hvor mye de vil la EU få av kolmule i den bilaterale avtalen har fått forhandlingene til å stoppe. I den færøyske delegasjonen er man enig om at det i øyeblikket ser svart ut for en avtale. Færøyene og Norge vil ikke binde seg til en avtale med EU om kolmulen som senere kan binde dem i forbindelse med fastsetting og tildeling av en totalkvote for kolmule

Situasjonen er i dag den at kystnasjonene har blitt enige om fordelingen av makrell og sild, men kolmule er man langt unna en bindende avtale. Spørsmålet om de tre fiskebestandene ble behandlet på NEAFC-årsmøtet (den nordøstatlantiske fiskerikomiteen) i begynnelsen av november. Deretter har de bilaterale forhandlingene mellom landene vært, uten at man har kommet til noen enighet om kolmulen.

Situasjonen er såpass låst i øyeblikket at man frykter at Færøyene etter 1. januar 2002 ikke har en avtale om makrell i EU-farvann og rekekvote på Øst-Grønland. Den færøyske delegasjonen skal møte EU-forhandlerne igjen på søndag. For Norge sin del er usikkerheten om neste års kvote særlig knyttet til fisket i Nordsjøen

Da NEAFC-årsmøtet nylig fikk på plass kvoteanbefalingene for neste år, ble kolmule holdt utenfor. Generalsekretær i NEAFC, Kjartan Hoydal, sier til Ny Tid at de nå avventer hva kystnasjonene blir enige om. Kystnasjonene er de som er de landene som har kyst ut mot det havet der fisken befinner seg. Status sum kystnasjon kan i enkelte tilfeller andre land også få, hvis de kan dokumentere et langvarig og historisk fiske på den aktuelle bestanden.

Kan bli som med silden

Færøysk sone har nå blitt den enkeltsonen der det fiskes mest kolmule. EU-sonen har tidligere vært størst. I år har båtene tatt rundt 400.000 tonn i færøysk sone av til sammen cirka 1,7 millioner tonn. Færøyene krever 35 prosent av en totalkvote. EU krever 65 prosent, Norge 40 prosent og Island 25 prosent. I tillegg kommer noen land som også krever rettigheter. Til sammen ligger kravene så langt unna hverandre at det har vært umulig å bli enige om noe som helst.

Hovedproblemet er at vet en fastsatt kvote som er på godt under halvparten av det som fiskes si dag må alle lande miste mye kolmule i tonn. Derfor vil de kompensere dette gjennom å kreve så stor prosentandel som mulig av en totalkvote.

Ved en nedfisking av kolmulebestanden vil den etter hvert kun oppholde seg i EU-sone og færøysk sone, og da vil de andre landene miste muligheten til å ta kolmule i internasjonalt farvann.

Den norske fiskeridirektøren vurderer nå flere tiltak for å stoppe utviklinga med overfisket av bestanden. Men det er ikke enkelt så lenge samtlige nasjoner er redde for å åpne opp for en diskusjon om hvordan bestanden skal fordeles. Alle står fast på at de vil ha sin prosentandel, samtidig som de sender sine båter på havet for å ta så store mengder kolmule som mulig.

Palli Ziskason, daglige leder i det færøysk/norske rederiet «Christian í Grótinum» sier at for dem vil en kvoteregulering gjøre at de ville vært nødt til å vurdere å planlegge fisket på en annen måte enn i dag. Han sier at det er en selvfølge at de ville gått mer etter kvalitet og pris enn det som skjer i dag, der det er mengde som teller mest. Rederiet har hatt et svært godt år. «Christian í Grótinum» har så langt i år solgt fisk for nærmere 70 millioner norske kroner, mens «Norðborg» har solgt for nærmere 100 millioner kroner. De to båtene fisker i hovedsak kolmule, men er også i perioder på silde-, lodde- og makrellfiske.

Presser på

– Europaunionen, sterkt støtte av Storbritannia, har presset på for å få på plass forvaltningsregimer for en rekke sårbare arter. Først og fremst kolmule og flere dypvannsarter, sier den skotske ministeren Rhona Brankin til nettavisen IntraFish.no.

Uttalelsene hennes står i sterk kontrast til det som er oppnådd – Ingenting.

– Jeg er svært skuffet over at vi ikke har klart å gjøre større fremskritt i arbeidet med å bevare disse artene. Jeg ber partene i NEAFC innstendig om å arbeide sammen med oss for å forvalte disse artene på en bærekraftig måte, sier Brankin som er minister for miljø og distriktsutvikling.

Ny forhandlingsrunde

De bilaterale forhandlingene er nå utsatte til etter den 12. desember. Kystnasjonene skal ha et nytt møte i Brussel 11. og 12. desember. I uken etter dette møtet vil landene møtes til bilaterale forhandlinger.

Kolmuleforhandlingene har pågått over flere år, uten at partene har kommet noe nærmere. Det kan hende at det vil være lettere å få partene på gli nå, siden man har lagt spørsmålet om sild og makrell bak seg og kan konsentrere seg om kolmulen alene. Men det er ingenting som tyder på at Norge og Færøyene vil la EU bestemme for mye i denne saken. Både for Norge og Færøyene er kolmulen en viktig bestand i forbindelse med de bilaterale forhandlingene som man har med de forskjellige samarbeidslandene. For Færøyene sin del er dette den viktigste bestanden de har å bytte bort når de skal forhandle seg til kvoter med Island, Norge og Russland.

---
DEL

Legg igjen et svar