Miljøvern i evolusjonens tegn

Det romantiske natursynet kan i verste fall stå i veien for et tilpasningsdyktig miljøvernarbeid, hevder professor i miljøstudier Douglas Spieles i ny bok.

Hammer er dr.polit. i sosiologi og fast anmelder i Ny Tid.

Environmentalism: An Evolutionary Approach

Douglas Spieles

Routledge

Storbritannia

Kan miljøvern forstås som et evolusjonært trekk ved menneskeheten? Vil et slikt perspektiv kunne gi ny innsikt i den grønne politikkens indre motsetninger og samtidig hjelpe oss til å tenke gjennom hva miljøvern bør være? Professor Douglas Spieles er ambisiøs i Environmentalism: An Evolutionary Approach. Det krever litt å gripe hva han forsøker å oppnå, men den tålmodige leseren belønnes med viktige innsikter.

Ifølge Spieles er vår vilje til å ta ansvar for andre mennesker og for den ikke-menneskelige verden et fundament både for den moderne sivilisasjonen generelt og for miljøverntanken mer spesifikt. Dette ansvaret er imidlertid blitt forstått på varierte måter, i så vel filosofisk som politisk forstand. Det vi står overfor, er derfor ikke entydig, snarere tvetydig og bevegelig. Dette har bidratt til den grønne bevegelsens indre motsetninger. Står mennesket over naturen, eller inngår vi i den? Bør vår relasjon til naturmiljøet forstås i materialistiske eller spirituelle termer? Er beveggrunnen for å verne miljøet menneskesentrert eller økosentrert? Bør handlingene våre forankres i individet eller i kollektivet, og bør vår orientering være lokal eller global?

Menneskehetens tvetydige ansvar

Saken er åpen for Ny Tids abonnenter. Logg inn i toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

Kommentarer
DEL