Miljøvern i evolusjonens tegn

Det romantiske natursynet kan i verste fall stå i veien for et tilpasningsdyktig miljøvernarbeid, hevder professor i miljøstudier Douglas Spieles i ny bok.

Hammer er dr.polit. i sosiologi og fast anmelder i Ny Tid.

Environmentalism: An Evolutionary Approach

Douglas Spieles

Routledge

Storbritannia

Kan miljøvern forstås som et evolusjonært trekk ved menneskeheten? Vil et slikt perspektiv kunne gi ny innsikt i den grønne politikkens indre motsetninger og samtidig hjelpe oss til å tenke gjennom hva miljøvern bør være? Professor Douglas Spieles er ambisiøs i Environmentalism: An Evolutionary Approach. Det krever litt å gripe hva han forsøker å oppnå, men den tålmodige leseren belønnes med viktige innsikter.

Ifølge Spieles er vår vilje til å ta ansvar for andre mennesker og for den ikke-menneskelige verden et fundament både for den moderne sivilisasjonen generelt og for miljøverntanken mer spesifikt. Dette ansvaret er imidlertid blitt forstått på varierte måter, i så vel filosofisk som politisk forstand. Det vi står overfor, er derfor ikke entydig, snarere tvetydig og bevegelig. Dette har bidratt til den grønne bevegelsens indre motsetninger. Står mennesket over naturen, eller inngår vi i den? Bør vår relasjon til naturmiljøet forstås i materialistiske eller spirituelle termer? Er beveggrunnen for å verne miljøet menneskesentrert eller økosentrert? Bør handlingene våre forankres i individet eller i kollektivet, og bør vår orientering være lokal eller global?

Menneskehetens tvetydige ansvar

Dette mangslungne og tvetydige landskapet er utvilsomt komplekst å forholde seg til. Motsetningens effekt er at grønne mennesker med felles engasjement kan ha helt ulike oppfatninger om det vi står overfor. Mange finner tidlig sitt forankringspunkt, og herfra utleder de skråsikre argumentasjonslinjer. Det er derfor krevende, men desto mer viktig, å etablere en posisjon som ivaretar ulike perspektiver.

Vi må bare anerkjenne at det ikke er naturen som sådan vi skal redde, men våre egne livsbetingelser.

I så henseende finner mitt grønne forfatterskap og boken til Douglas Spieles gjenklang i hverandre. Det kan virke som om mitt eget skriveprosjekt har åpnet meg for verdien av hans perspektiv. Han forteller at menneskeheten via den sosiobiologiske evolusjonen har utviklet både samarbeidsvilje og evne til å skape ulike scenarier (som gjør at vi mentalt kan forstå skillet mellom fortid, nåtid og fremtid). Disse faktorene har vært avgjørende for at det har kunnet oppstå en miljøetisk tenkning der vi søker å dempe endringer skapt av oss selv. Samtidig har den sosiokulturelle evolusjonen, med dens normer og mentale konstruksjoner, brakt oss fra jeger- og sankersamfunn via dyrking av jord og uttak av mineraler til industrialisering og et gradvis mer syntetisk massesamfunn. Vår kapasitet til å endre naturmiljøet er blitt stadig mer kraftfull, samtidig som vi med økende bekymring registrerer effektene av våre aktiviteter.

Du har nå lest 3 gratis artikler denne måned. Er du abonnement, logg inn i
toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.