David Grinspoon: Earth in Human Hand – Shaping Our Planet’s Future. Grand Central Publishing

Miljøkrisen fra stjernenes synsvinkel

Den «modne antropocen» tar til når vi hjelper fremfor forstyrrer den skjøre klimatiske likevekten.

Anders Dunker
Filosof. Fast litteraturkritiker i Ny Tid. Oversetter per august 2018
Email: andersdunker.contact@gmail.com
Publisert: 11.04.2017
Earth in Human Hand – Shaping Our Planet’s Future
Forfatter: David Grinspoon
Grand Central Publishing,

David Grinspoon er astrobiolog, og tilhører dermed et nytt og underlig fag som studerer hypotetisk liv på andre planeter. De fleste får med seg nytt fra letingen etter liv på Mars, men de færreste er klar over at fagfeltet sammenliknende planetologi, der astrobiologien er en underavdeling, er i eksplosiv vekst. En årlig konferanse ble nylig avholdt i San Francisco med over 20 000 deltakere. Det er to grunner til at dette tverrfaglige feltet er blitt så populært: For det første oppdager vi stadig flere planeter utenfor solsystemet – såkalte eksoplaneter – og lærer mer om vårt eget solsystem. For det andre har klimakrisen gjort planetologi til en form for teoretisk sivilisatorisk førstehjelp. Premisset for boken Earth in Human Hands er at menneskeheten for å overleve må forstå hvordan planeter fungerer – både i det korte og det lange løp.

Grinspoon blander de patosfylte problemstillingene med en avvæpnende ironi, der han omtaler seg selv og sine kolleger som geeks, fulle av en ungdommelig entusiasme over verdensrommet og med en science-fiction-preget tankegang. Samtidig demonstrerer han ettertrykkelig at den globale situasjonen har gjort kosmiske perspektiver til noe mer enn bare nysgjerrighet og fantasi. Balansen mellom kompromissløst alvor og barnlig undring kaster et fascinerende stjernelys over jordens tilstand.

Klodens bevissthet. Grinspoon skisserer planetologien og astrobiologiens historie, og hans vennskap med den berømte NASA-astronomen Carl Sagan og planetologipioneren Jim Pollack gjør fortellingen levende og personlig. Førstehånds omgang med andre sentrale skikkelser som Lynn Margulis og James Lovelock gir også anledning til å presentere Gaia-hypotesen: ideen om at livet på jorden og de atmosfæriske syklusene, ja, atmosfæren selv, er et «levende», selvregulerende system. Grinspoons premiss er at menneskene er en vital del av dette systemet. For samtidig med historien om planetologien utfolder en annen og langt større fortelling seg, nemlig historien om hvordan planeten vår i løpet av de siste århundrene, og særlig de siste tiårene, har utviklet en form for selvbevissthet. Overvåkningen og kartleggingen av planeten via satellitter, modeller og simulasjoner inngår i et slags jordens nervesystem, med menneskenes hjerner og instrumenter som noder. Dette er hva tidlige tenkere som Teilhard de Chardin og Vernadsky kalte «noösfæren», eller  «bevissthetssfæren» .

… OBS. teksten fortsetter …


Kjære leser. NY TID trenger din støtte for å lage avisen. Derfor ber vi deg vennligst abonnere. Om du allerede gjør det, logg inn eller bare registrer deg som leser (inkluderer nyhetsbrev) for å lese mer gratis. (Du har allerede lest et par gratis artikler.)


Gratis prøve
[wpdevart_facebook_comment curent_url="https://www.nytid.no/miljokrisen-stjernenes-synsvinkel-2/" order_type="social" title_text="Kommentarer" title_text_color="#000000" title_text_font_size="22" title_text_font_famely="monospace" title_text_position="left" width="100%" bg_color="#d4d4d4" animation_effect="random" count_of_comments="3" ]

Gi et svar

Please enter your comment!
Please enter your name here

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.