Miljøkravene går opp i røyk

Takket være kvoteloven trenger ikke Statoil å gjøre noe som helst med utslippene fra Mongstad-raffineriet. – Beklagelig, sier miljøvernminister Helen Bjørnøy.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).
[utslipp] Statens Forurensingstilsyn (SFT) presenterte det som en god nyhet for en måned siden: Kvotepliktige bedrifter slapp ut fire prosent mindre CO2 i 2005. Og det viser – mener myndighetene – at det nye kvotesystemet reduserer utslipp av klimagasser.

Sannheten er imidlertid at den nye kvoteloven som trådte i kraft 1. januar 2005 så langt ikke virker. Takket være gratis kvoter fra myndighetene og stupende priser på det åpne kvotemarkedet i Norge og Europa, kan bedrifter som Statoils Mongstad-raffineri kjøpe seg fri for en slikk og ingenting. Resultatet er at storforurenserne ikke slipper ut mindre, men betaler litt mer.

– Det er veldig beklagelig hvis Statoil og andre ikke har gjennomført tiltak for å redusere utslippene. Det kan ikke forsvares at vi som verdens rikeste land kjøper oss fri fra vårt moralske ansvar, sier miljøvernminister Helen Bjørnøy (SV).

En kritisk gjennomgang av SFTs tall for 2005 viser at det ikke ble «mindre utslipp fra kvotepliktige bedrifter» i fjor, snarere det motsatte. To av de angivelige reduksjonene av CO2-utslipp skulle nemlig aldri ha blitt ført i statistikken.

– Dette er manipulering av tall fra SFTs side. Vi kjenner ikke til at en eneste bedrift har foretatt reduksjon av faktiske utslipp i fjor på grunn av kvotesystemet, sier Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet.

– Problemet med hele kvoteloven er at staten gir bedriftene gratiskvoter, som i realiteten er en gigantisk subsidiering av forurensing, sier han.

Den rødgrønne regjeringen kommer ikke til å endre den nåværende drømmeloven for forurenserne.

– Men vi går inn for at Norge skal omfattes av EUs kvotedirektiv fra 2008, sier Bjørnøy.

Der i gården er heller ikke gratiskvoter et ukjent fenomen.

Høsten 2004 sørget daværende miljøvern-

minister Knut Arild Hareide (KrF) for at en ny klimakvotelov ble vedtatt i Stortinget.

– Med denne loven er Norge helt fremst i verden, skrøt Hareide.

Den nye loven gjelder for årene 2005-2007, med andre ord de tre siste årene før Norge etter Kyoto-protokollen er forpliktet til å redusere sine klimautslipp. Ikke alle klimautslipp i Norge er omfattet av loven. I stedet har 51 bedrifter, som står for rundt ti prosent av utslippene, blitt plukket ut.

Ideen var at bedriftene skulle bli oppmuntret og presset til å redusere sine klimautslipp. Finurlig nok skulle dette skje ved at myndighetene ga gratis CO2-kvoter tilsvarende 95 prosent av de forventede utslippene til hver enkelt bedrift. Hele miljøgevinsten skulle så tas ut ved at bedriftene selv måtte gjøre noe med de siste fem prosentene av utslippene – aller helst ved å gjennomføre miljø- og rensetiltak som faktisk reduserte forurensingen.

Ifølge SFT gikk dette ganske bra i fjor. 32 kvotepliktige norske bedrifter (ikke alle 51 bedrifter omfattet av loven hadde relevant utslipp i fjor) hadde til sammen fire prosent lavere utslipp enn det bedriftene ble tildelt av kvoter.

Konklusjonen «Mindre utslipp fra kvotepliktige bedrifter» fulgte. Det var overskriften på SFTs hjemmeside 11. april i år.

– Utslippene vil øke

Den såkalte «reduksjonen» i det totale CO2-utslippet bygger imidlertid på følgende faktum: To bedrifter, Statoils prosesseringsanlegg på Kårstø og Norcems sementfabrikk i Brevik, står alene for en reduksjon på 288.000 tonn CO2 – tilsvarende nesten fire prosent.

– Men grunnen til at Kårstø «reduserte» sine utslipp, var at gasstilførselen fra Kristin-feltet i Nordsjøen og forventet utslipp ikke kom i 2005, som planlagt. Dermed fikk de et større antall kvoter enn de trengte i fjor. Men det betyr ikke at utslipp har blitt redusert. I stedet vil utslippene øke når gassen fra Kristin-feltet kommer, kanskje til neste år, sier Haltbrekken i Naturvernforbundet.

Like kunstig er det å si at kvotesystemet førte til utslippsreduksjon hos Norcem i Brevik.

– Norcem har gått over fra å bruke fossilt brensel til biobrensel. Det er et kjempetiltak i forhold til miljøet. Men dette gjorde de frivillig i 2004, før kvoteloven trådte i kraft. Dette har derfor ingenting med kvotesystemet og regnskapet for 2005 å gjøre, sier Haltbrekken.

Dermed er det reelle bildet i SFTs statistikk at fire prosent reduksjon totalt blir til en liten økning. Eller hvis det skulle sies med tilsvarende overskrift som SFT brukte i lanseringen av tallene: «Mer utslipp fra kvotepliktige bedrifter.»

– Dette er manipulering av tall og ligner en grønn bløff, sier Haltbrekken.

Miljøvernministeren er også betenkt.

– I verste fall gir dette et falskt bilde. Jeg tror nok du har rett i at det er umulig å lese ut sannheten fra disse tallene, sier Bjørnøy.

Audun Rosland, SFTs prosjektleder på

klimakvoter, mener at Haltbrekkens ordbruk er reservert bevisste uredelige handlinger.

– Vi har ikke på noen måte grunnlag for å tro at kvotepliktige virksomheter har manipulert SFT. Deler av det Haltbrekken sier er rett. Men dette går på hvordan kvoteloven er, sier Rosland.

Han bekrefter at det «reduserte» utslippet fra Kårstø ikke kan tilskrives gjennomført miljøtiltak på anlegget, og at Norcem etter eget initiativ begynte med biobrensel i 2004.

– Men kvoteloven gir anledning til å ta utgangspunkt i historiske utslippstall fra 1998 til 2001. Da brukte Norcem først og fremst fossilt brensel. Dessuten mener jeg at kvotesystemet kan bidra til at Norcem opprettholder bruken av biobrensel og ikke går tilbake til bruk av kull, sier Rosland.

Ingen miljøtiltak

SFTs statistikk for 2005 avslører et annet stort tankekors i forhold til kvoteloven.

Statoils Mongstad-raffineri er et godt eksempel: I fjor forventet Statoil et utslipp på 1.610.000 tonn CO2 fra sitt raffineri på Vestlandet. Det gjorde at myndighetene tildelte Mongstad-raffineriet – som nevnt helt gratis – en kvote på 1.529.000 tonn CO2, tilsvarende 95 prosent.

I virkeligheten endte Mongstad-raffineriet med å slippe ut noe mer CO2 enn antatt. Det førte til at Statoil innen 1. mai i år måtte gjøre rede for over 100.000 tonn CO2 som ikke kunne dekkes av gratiskvotene fra staten.

Og hvordan gjorde Statoil det?

– Vi kjøpte kvoter fra andre bedrifter på det åpne markedet for å dekke det inn, sier informasjonssjef Kåre Næss på Mongstad.

Statoil har med andre ord ikke gjort noe for å redusere utslippene fra Mongstad-raffineriet. I stedet har de «gjort opp» for miljøsyndene sine gjennom gratiskvotene fra staten, samt kvoter de kjøpte fra andre bedrifter.

– Med dagens teknologi kan vi ikke redusere noen utslipp hos oss. Det mest effektive i forhold til CO2-utslipp ville være å stenge hele fabrikken. Men det ønsker vi ikke, sier informasjonssjefen på Mongstad megetsigende.

Systemet tillater ikke bare at de kvotepliktige selskapene kan kjøpe og selge gratiskvotene de får fra staten. Loven tillater også at kvoter kan kjøpes fra EU-land.

Som om ikke det var nok: I mars i år fikk de kvotepliktige bedriftene tildelt gratiskvotene for 2006. Hvis bedriftene vil, kan de også bruke disse kvotene til å dekke inn forurensingen fra i fjor.

230 millioner gratis

– Hvis vi tar utgangspunkt i en kvotepris på 20 euro, som den lå på i fjor høst, representerer gratiskvotene til Mongstad-raffineriet 230 millioner kroner i ren subsidiering fra statens side til Statoil bare i fjor, sier Haltbrekken.

Uten at det strammes inn betydelig og sørges for at det koster penger å få utslippskvoter, vil kvotesystemet ikke føre til noen som helst reell reduksjon av utslippene, mener han.

SFTs prosjektleder viser til at det er politikerne som må ta stilling til om kvotene skal være gratis eller koste noe.

– Det er umulig å finne ut nøyaktig hvilken effekt klimakvoteloven hadde i 2005 uten en grundig analyse. Framtidige kjøp av kvoter fra utlandet vil gjøre det enda verre. Men jeg mener at systemet allerede har hatt en effekt, sier Audun Rosland.

Hans antagelser bygger imidlertid på prognoser. SFTs anslag går ut på at kvotesystemet kan føre til en reduksjon av utslipp for de kvotepliktige selskapene på mellom null og 0,5 millioner tonn CO2 i løpet av 2005-2007.

– Min vurdering nå er at jeg tror utslipps-

reduksjonen blir på mer enn null, sier Rosland.

EUs kvotepris stuper

[salg] Prisen på CO2-kvoter stupte i begynnelsen av uka ned til rundt elleve euro per tonn. Senest i april lå kvoteprisen på 30 euro.

Grunnen til prisraset er at EU på mandag la fram tallene for kvoteregnskapet for 2005. De viser at det har blitt tildelt altfor mange kvoter i forhold til behovet.

Dermed går CO2-kvotene på billigsalg.

– Norge må lære av det som har skjedd i EU. Vi må stramme inn med tildelingen av kvoter slik at dette ikke bare ender som en vits, sier Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet.

Ifølge Dagens Næringsliv ble det handlet CO2-kvoter for 73 milliarder kroner i fjor. Hittil i år er allerede den summen passert, og det forventes et salg på 150 milliarder før året er omme.

Kritikere påpeker at et overskudd på kvoter fører til at klimautslippene fortsetter som før, samtidig som aktørene kan selge kvoter med gevinst.

Poenget med systemet var å sørge for et underskudd på kvoter som tvinger bedrifter og land til å forurense mindre, i tråd med Kyoto-protokollens målsetting om å stanse den globale oppvarmingen.

KVOTELOVEN:

  • Et nasjonalt kvotesystem ble innført 1. januar 2005. Gjelder for årene 2005-2007.
  • Omfatter 51 bedrifter, blant annet oljeraffinerier, jern- og stålprodusenter, virksomhet relatert til ilandføring av olje og gass, gassraffinerier, petrokjemi og gasskraftverk.
  • Bedriftene står for rundt ti prosent av Norges klimautslipp.
  • De fleste bedriftene har kvoteplikt på grunn av energianlegg større enn 20 MW.

UTSLIPPSKVOTE:

  • Tilsvarer ett tonn CO2-utslipp.
  • De kvotepliktige bedriftene får gratis utslippskvoter tilsvarende 95 prosent av forventet utslipp.
  • Utslippskvotene kan fritt kjøpes og selges mellom kvotepliktige bedrifter.
  • Kjøp av kvoter er også tillatt fra EU-land.
---
DEL

Legg igjen et svar