Miljøet og militæret

Militærvesenet er en miljøversting – likevel slipper det unna miljøregnskapet.

fredrikheldal

Det er gode grunner til inkludere militærvesenet i klimaregnskap og klimatiltak. Sammenhengen mellom klima og konflikt og militarisering kan ses på som en selvforsterkende prosess, hvor militarisering og konflikt bidrar til alvorlige skader på miljø og klima, som igjen kan ha en forsterkende virkning på faktorer som bidrar til konflikt og militarisering. Bildet av miljøet som offer – både under forberedelse til krig, selve krigføringen og gjenoppbyggingsfasen – er ikke vanskelig å illustrere.

Store summer. Beregninger gjort på midten av 1990-tallet viste at militære utslippskilder sto for 25 prosent av verdens forbruk av flybensin, 9 prosent av forbruket av stål og jern, og dessuten konsumerte mer aluminium, kobber, nikkel og platinum enn alle utviklingsland til sammen. Forskere har også antydet at militære aktiviteters bidrag til global luftforurensning kan være så høyt som 10 prosent.
Verdens militære forbruk var, ifølge Stockholm International Peace Research Institute, i 2014 på 1776 milliarder dollar – ressurser som kunne finansiert omfattende miljøtiltak. Det er svært komplisert å beregne de økonomiske kostnadene ved å bremse klimaendringene. Men forskningssenteret Copenhagen Consensus har likevel gjort et forsøk, og anslått en kostnad på 5,9 prosent (det «mellomste» av tre scenarier) av verdens samlede BNP over et århundre. Dette vil ifølge senteret tilsvare verdien av to års økonomisk vekst over et århundre, eller rundt fem milliarder dollar – omtrent det samme som tre års militært forbruk.

Saken er åpen for Ny Tids abonnenter. Logg inn i toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

Kommentarer
DEL