Miljøet og militæret

Militærvesenet er en miljøversting – likevel slipper det unna miljøregnskapet.

fredrikheldal

Det er gode grunner til inkludere militærvesenet i klimaregnskap og klimatiltak. Sammenhengen mellom klima og konflikt og militarisering kan ses på som en selvforsterkende prosess, hvor militarisering og konflikt bidrar til alvorlige skader på miljø og klima, som igjen kan ha en forsterkende virkning på faktorer som bidrar til konflikt og militarisering. Bildet av miljøet som offer – både under forberedelse til krig, selve krigføringen og gjenoppbyggingsfasen – er ikke vanskelig å illustrere.

Store summer. Beregninger gjort på midten av 1990-tallet viste at militære utslippskilder sto for 25 prosent av verdens forbruk av flybensin, 9 prosent av forbruket av stål og jern, og dessuten konsumerte mer aluminium, kobber, nikkel og platinum enn alle utviklingsland til sammen. Forskere har også antydet at militære aktiviteters bidrag til global luftforurensning kan være så høyt som 10 prosent.
Verdens militære forbruk var, ifølge Stockholm International Peace Research Institute, i 2014 på 1776 milliarder dollar – ressurser som kunne finansiert omfattende miljøtiltak. Det er svært komplisert å beregne de økonomiske kostnadene ved å bremse klimaendringene. Men forskningssenteret Copenhagen Consensus har likevel gjort et forsøk, og anslått en kostnad på 5,9 prosent (det «mellomste» av tre scenarier) av verdens samlede BNP over et århundre. Dette vil ifølge senteret tilsvare verdien av to års økonomisk vekst over et århundre, eller rundt fem milliarder dollar – omtrent det samme som tre års militært forbruk.

Kreft og fosterskader. Irak har gjennomgått flere runder med kriger, som har hatt store konsekvenser for landets miljø. I løpet av to kriger har USA ifølge enkelte beregninger benyttet over 2000 tonn ammunisjon med utarmet uran mot irakiske mål. Leger har dokumentert forekomster av kreft langt høyere enn det som er normalt, samt en høy frekvens av skader på fostre, og satt dette i sammenheng med bruken av uran. I tillegg kommer bombing av kloakksystemer, oljeanlegg og -ledninger samt industrianlegg. Da irakiske styrker trakk seg tilbake fra Kuwait, satte de fyr på over 600 oljebrønner. Disse brannene har medført varige skader på miljø og helse.
I løpet av den andre Irak-krigens første fase konsumerte invasjonsstyrkene omtrent 70 millioner liter drivstoff om dagen – en mengde som er tilstrekkelig til å holde i gang Indias økonomi. Mellom 2003 og 2007 medførte krigen større utslipp av CO2 enn de samlede utslippene fra 139 av verdens land.
De siste årenes kamp mot ISIS har også medført skader på miljøet, siden kamphandlinger har funnet sted i nærheten av industrianlegg og oljefelter. Det har sågar blitt antydet at ISIS benytter angrep med miljøkonsekvenser som en bevisst strategi i sin krigføring.

Avskoging. Flere tiår med borgerkrig og utenlandske invasjoner har også satt sitt preg på Afghanistans miljø. Mellom 1990 og 2007 er det beregnet at landet mistet omtrent en tredjedel av sine skogområder. Illegal tømmerhogst, blant annet av krigsherrer støttet av vestlige okkupasjonsstyrker, har ført til avskoging, erosjon og redusert artsmangfold. Langvarig tørke har medført synkende grunnvann, skader på våtmarksområder, og alvorlig degradering av jordbruksområder og naturressurser.

Lyst til å lese videre?

Logg inn eller registrer deg her

---
DEL

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here