Miljøet og militæret

Militærvesenet er en miljøversting – likevel slipper det unna miljøregnskapet.

Det er gode grunner til inkludere militærvesenet i klimaregnskap og klimatiltak. Sammenhengen mellom klima og konflikt og militarisering kan ses på som en selvforsterkende prosess, hvor militarisering og konflikt bidrar til alvorlige skader på miljø og klima, som igjen kan ha en forsterkende virkning på faktorer som bidrar til konflikt og militarisering. Bildet av miljøet som offer – både under forberedelse til krig, selve krigføringen og gjenoppbyggingsfasen – er ikke vanskelig å illustrere.

Store summer. Beregninger gjort på midten av 1990-tallet viste at militære utslippskilder sto for 25 prosent av verdens forbruk av flybensin, 9 prosent av forbruket av stål og jern, og dessuten konsumerte mer aluminium, kobber, nikkel og platinum enn alle utviklingsland til sammen. Forskere har også antydet at militære aktiviteters bidrag til global luftforurensning kan være så høyt som 10 prosent.
Verdens militære forbruk var, ifølge Stockholm International Peace Research Institute, i 2014 på 1776 milliarder dollar – ressurser som kunne finansiert omfattende miljøtiltak. Det er svært komplisert å beregne de økonomiske kostnadene ved å bremse klimaendringene. Men forskningssenteret Copenhagen Consensus har likevel gjort et forsøk, og anslått en kostnad på 5,9 prosent (det «mellomste» av tre scenarier) av verdens samlede BNP over et århundre. Dette vil ifølge senteret tilsvare verdien av to års økonomisk vekst over et århundre, eller rundt fem milliarder dollar – omtrent det samme som tre års militært forbruk.

Kreft og fosterskader. Irak har gjennomgått flere runder med kriger, som har hatt store konsekvenser for landets miljø. I løpet av to kriger har USA ifølge enkelte beregninger benyttet over 2000 tonn ammunisjon med utarmet uran mot irakiske mål. Leger har dokumentert forekomster av kreft langt høyere enn det som er normalt, samt en høy frekvens av skader på fostre, og satt dette i sammenheng med bruken av uran. I tillegg kommer bombing av kloakksystemer, oljeanlegg og -ledninger samt industrianlegg. Da irakiske styrker trakk seg tilbake fra Kuwait, satte de fyr på over 600 oljebrønner. Disse brannene har medført varige skader på miljø og helse.
I løpet av den andre Irak-krigens første fase konsumerte invasjonsstyrkene omtrent 70 millioner liter drivstoff om dagen – en mengde som er tilstrekkelig til å holde i gang Indias økonomi. Mellom 2003 og 2007 medførte krigen større utslipp av CO2 enn de samlede utslippene fra 139 av verdens land.
De siste årenes kamp mot ISIS har også medført skader på miljøet, siden kamphandlinger har funnet sted i nærheten av industrianlegg og oljefelter. Det har sågar blitt antydet at ISIS benytter angrep med miljøkonsekvenser som en bevisst strategi i sin krigføring.

Avskoging. Flere tiår med borgerkrig og utenlandske invasjoner har også satt sitt preg på Afghanistans miljø. Mellom 1990 og 2007 er det beregnet at landet mistet omtrent en tredjedel av sine skogområder. Illegal tømmerhogst, blant annet av krigsherrer støttet av vestlige okkupasjonsstyrker, har ført til avskoging, erosjon og redusert artsmangfold. Langvarig tørke har medført synkende grunnvann, skader på våtmarksområder, og alvorlig degradering av jordbruksområder og naturressurser.

Omfattende forurensning. I Syria har flere år med borgerkrig etter all sannsynlighet medført alvorlig forurensning fra tungmetaller i ammunisjon, drivstoff i missiler og kjemikalier i improviserte våpen som tønnebomber. I tillegg er industrianlegg blitt angrepet, med den faren for utslipp og forurensning dette medfører, og systemer for håndtering av utslipp og avfall har brutt sammen. Illegal oljeindustri har oppstått i deler av landet, og manglende ekspertise og dårlig utstyr bidrar her til utslipp, som blant annet fører til skader på jordbruksområder. Fra Ukraina har det kommet informasjon om skader på gruver og gassanlegg, ødelagte jordbruksområder, forurensede drikkevannskilder, omfattende skogbranner og skader på våtmarksområder som følge av krigføringen.

Det er beregnet at det trengs flere hundre tonn sement, en av de verste industrikildene til utslipp av miljøfiendtlige gasser, bare til gjenoppbyggingen av Irak.

Ettervirkninger. Også etter at kamphandlingene er over, vil de fortsette å ha miljøkonsekvenser i lang tid fremover. Miljøgiftene blir værende i vann, jordsmonn og mennesker, og gjenoppbyggingen etter krig medfører store utslipp. Det er beregnet at det trengs flere hundre tonn sement, en av de verste industrikildene til utslipp av miljøfiendtlige gasser, bare til gjenoppbyggingen av Irak.
I tillegg vil vedvarende flyktningstrømmer sette spor på miljøet. Under krigen i Rwanda bodde to tredjedeler av landets befolkning på et tidspunkt i flyktningleirer rundt Virunga nasjonalpark. Flyktningene hentet ut 1000 tonn trevirke fra nasjonalparken daglig, over en periode på to år, til brensel og byggematerialer. Konsekvensen av dette var 35 km2 skog som var fullstendig renset for vegetasjon, og 105 km2 skog med omfattende skader.

Ond sirkel. Miljø- og klimaendringer kan også, i interaksjon med politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle faktorer, virke konfliktdrivende. Forskere har pekt på at klimaendringer kan innvirke på konkurranse om ressurser, rovdrift på felles ressurser og miljømessig degradering som underminerer et samfunns livskvalitet. Eksempelvis nevnes Romerrikets ekspansjon, Europas imperialisme samt borgerkrigene i El Salvador og på Filippinene som kriger og konflikter hvor kamp om ressurser eller miljømessig degradering har vært en medvirkende faktor. Et annet eksempel er den alvorlige tørken som rammet Syria mellom 2006 og 2010, som førte til ødelagte avlinger og redusert husdyrbestand, og sendte millioner av syrere til byene på jakt etter arbeid. Dette, kombinert med kutt i statlig subsidiering av mat og drivstoff, bidro til sosial nød og misnøye, som igjen kan ha bidratt til protestene som ledet til borgerkrigen i landet i dag.
Denne gjensidige påvirkningen – mellom miljø- og klimaendringer på den ene siden og konflikt på den andre – bør få konsekvenser for hvordan vi tenker på miljøvern. Militærvesenets utslipp må inn i statistikker og reguleres. Eksisterende internasjonal lovgivning for beskyttelse av miljøet mot konsekvensene av konflikt, må håndheves og styrkes. Og land som deltar i en militær intervensjon, må rydde opp etter seg, ikke overlate jobben og utgiftene til landet som rammes. Dette er ting Norge bør gå i bresjen for.


Heldal er daglig leder i Norges fredslag.
fredrik@fredslaget.no

---
DEL