Militærnektere kan få asyl

Forslaget til ny utlendingslov åpner for at militærnektere kan få asyl i Norge. Gjelder det også for israelske militærnektere?

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Hvis forslaget som Utlendingslovutvalget la fram i forrige uke blir vedtatt, betyr det at Norge får en utlendingslov som øker antall paragrafer fra 60 til 120.

Men i tillegg til å doble antall paragrafer, sier også forslaget mye mer konkret hvem det er som har krav på asyl i Norge. Og ikke minst hvilke handlinger som skal anses å utgjøre forfølgelse i forhold til retten til asyl.

– Utvalgets innstilling bør anspore til en revurdering av gjeldende praksis på hvem som får beskyttelse i Norge, mener fagsjef Rune Berglund Steen i Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS).

– En sak med mange sider

Da utvalgets leder, sorenskriver Bjørn Solbakken, overrakte innstillingen til kommunalminister Erna Solberg (H) i forrige uke, uttrykte han imidlertid at utvalgets forslag ikke ville medføre at flere ville få beskyttelse i Norge.

I stedet ville flere av de som i dag får beskyttelse med begrunnelse i «humanitært grunnlag» få sin rettmessige status som flyktning sikret.

Men kan det virkelig ha seg slik at forslaget til ny lov ikke åpner for at flere får søke tilflukt i Norge. Paragraf 39 er eksempelvis full av beskrivelser av hvilke handlinger som utgjør forfølgelsesgrunner.

– Dere mener at en av formene for forfølgelse som gir rett til asyl i Norge er straffeforfølgelse for å nekte militærtjeneste?

– Dette er en sak med mange sider. Det vi har forsøkt å fange opp er definisjoner som har kommet fra Den europeiske menneskerettighetskommisjonen og FNs kommissær for flyktninger. Det er derfor åpnet for at militærnekting kan ses på som forfølgelse, svarer Solbakken.

– Okkupasjon ikke krigsforbrytelse

– Betyr det at israelske militærnektere kan få asyl i Norge?

– Jeg vil nødig gå i detalj om dette. Vi har ikke gått inn på hvilke konflikter dette konkret skal gjelde. Men ikke en hver militærnekting er grunnlag for krav om beskyttelse. Vi har knyttet dette til militærnektere som risikerer å gjøre seg skyldig i en forbrytelse mot freden, en krigsforbrytelse eller en forbrytelse mot menneskeheten.

– Så det at Israel okkuperer Palestina i strid med folkeretten, det holder ikke?

– En ulovlig okkupasjon ses ikke på som en krigsforbrytelse.

– Hva med militærnektere fra konflikter der FN har opprettet krigsdomstoler, som for eksempel Rwanda og det tidligere Jugoslavia?

– Prinsipielt er det ikke noe i veien for at norske myndigheter gjør vurderinger som er forskjellige fra FN. Selv om det foreligger FN-domstoler på grunn av krigsforbrytelser, er det norske myndigheter som til sjuende og sist bestemmer om militærnekteren som søker asyl kan få beskyttelse i Norge i henhold til paragraf 39 slik vi har formulert den, svarer Solbakken.

Enden på resonnementet er at lederen av Utlendingslovutvalget mener at bestemmelsen om militærnektere «nok må anvendes restriktivt».

– Et høyere nivå

Forslaget til ny utlendingslov har – i motsetning til den nåværende loven – klare formuleringer om at mennesker har krav på asyl i Norge dersom de forfølges på grunn av «rase, religion, nasjonalitet, medlemskap i en spesiell sosial gruppe eller på grunn av politisk oppfatning», og at Norge er folkerettslig forpliktet til å ikke sende folk tilbake til hjemland hvor det er «fare for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff» (paragraf 38).

– Betyr ikke dette at eksempelvis sigøynere vil få grunnlag til å søke om asyl; det er vel ikke tvil om at de mange steder utsettes for umenneskelig eller nedverdigende behandling?

– Dette er formuleringer hentet fra Den europeiske menneskerettighetskommisjonen. Praksisen knyttet opp til den gjelder for de ureturnerbare flyktningene og ligger på et høyere nivå enn at sigøynere trenger beskyttelse, sier Solbakken.

– Anerkjenner myndighetene

– Betyr det at alle de irakiske kurderne som for noen år siden fikk avslag på asylsøknadene sine i Norge, men som var ureturnerbare, etter utvalgets forslag får asyl?

– Nei, dette gjelder ikke de som har fått avslag på søknaden og ikke selv vil reise tilbake. Ureturnerbare betyr de som har fått opphold på humanitært grunnlag fordi de ikke kunne sendes tilbake av frykt for at de skal forfølges, svarer Solbakken, som avslutningsmessig slår fast at lovutvalgets innstilling ikke er en liberalisering av praksisen på hvem som skal slippe inn i landet.

– Du kan si at vi anerkjenner hvordan norske myndigheter har valgt ut hvem som skal få beskyttelse eller ei. Det vi vil er at de som har fått beskyttelse ut i fra humanitært grunnlag skal få sin rettmessige status som flyktninger i Norge.

– Må få konsekvenser

Fagsjef Berglund Steen i NOAS har etter raskt å ha gått igjennom forslaget til nytt lovverk dette å si:

– Selv om utvalgets hensikt ikke er å endre myndighetenes praksis, mener jeg at formuleringene som er lagt inn må få konsekvenser og anspore til en revurdering. Innstillingen er verken spesielt progressiv eller restriktiv, den er først og fremst ryddig ved at den definerer og slår fast prinsipper. Problemet har blant annet vært at ulike avdelinger i Utlendingsdirektoratet har hatt ulike oppfatninger av forfølgelsesbegrepet, sier Berglund Steen.

At lovforslaget eksempelvis inneholder formuleringer om militærnekting som et legitimt asylgrunnlag, synes han er interessant.

– Vi har hatt mange saker med militærnektere fra Eritrea som ikke får beskyttelse i Norge, til tross for at landet er et diktatur og at soldater blir tvunget til deltagelse i mange, mange år. Det finnes eksempler på militærnektere som har søkt asyl, men som har blitt sendt tilbake til Eritrea og blitt torturert og forsvunnet. Likevel sier forvaltningen at det ikke er ille nok, påpeker Berglund Steen.

---
DEL

Legg igjen et svar