Militariseringen av samfunnet

Er vi virkelig klar over hva USAs bruk av amerikanske droner til regelrette henrettelser vil bety i fremtiden? Dette ble diskutert både i forbindelse med filmen Drone under en paneldebatt på Nobels fredssenter nå i november, i siste nummer av tidsskriftet Vagant, og i nye avdekninger gjort av amerikanske nettidsskriftet The Intercept, som avslører alarmerende […]

Ansvarlig redaktør i Ny Tid.

Er vi virkelig klar over hva USAs bruk av amerikanske droner til regelrette henrettelser vil bety i fremtiden? Dette ble diskutert både i forbindelse med filmen Drone under en paneldebatt på Nobels fredssenter nå i november, i siste nummer av tidsskriftet Vagant, og i nye avdekninger gjort av amerikanske nettidsskriftet The Intercept, som avslører alarmerende tendenser til en militarisering av våre omgivelser.
Man antar at rundt 4000 mennesker de siste årene har blitt henrettet ved bruk av droner. Ifølge Tonje Hessen Schei, regissøren bak Drone, lykkes man bare i to prosent av tilfellene å henrette «high value militants». De fleste som drepes er sivile, men klassifiseres likevel i ettertid som fiender drept i stridigheter. Droneoperatøren Brandon Bryant, varsleren som står frem i filmen, fortalte på Nobels fredssenter at bare to prosent av de amerikanske politikerne har militær erfaring. Beslutningene bak bruken av droner kommer fra folk som vet lite om hva slags helvete krig er, og hva det medfører av traumer. Selv er Bryant på ISIS’ dødsliste, og de har inkludert hans bestemor også. Hele familien hans forakter ham. Brandon fortalte også at en rapport fra amerikanske veteraner (fra 2009–2012) anslår at 22 tidligere soldater daglig tar livet av seg på grunn av traumer. Undersøker man, er nok tallet noe lavere hvis man legger en lengre periode til grunn – men blant veteranene i USA begår 50 prosent flere selvmord enn i USAs befolkning for øvrig.
Brandon var selv ikke langt unna da han slet som verst med selvforakt etter å ha drept 14 mennesker via dataskjermen. Han var så langt nede det er mulig å komme da han med både intelligens og hjerte tok inn over seg hva de faktisk hadde drevet med. Etter å ha skrevet en artikkel i Der Spiegel endte han opp som deltaker i den norske filmsuksessen Drone, og reiser nå verden rundt med filmen. Drone har premiere i New York senere i november.

Poenget er at det haster å få et reflektert forhold til dette. Slik det skrives i siste nummer av Vagant (nr. 3–2015), er det mentaliteten som følger med denne nye overvåkningen og dødbringende teknologien som har størst effekt på samfunnet. Og da snakker vi ikke utelukkende om småpiker i Pakistan, Jemen eller Afghanistan som ikke tør leke ute eller gå på skolen fordi de har sett eller hørt om uskyldige som sprenges i filler. Bryant selv så en liten pike løpe i sikkerhet da hun hørte dronen han førte. Han hadde allerede skutt mot bygningen den lille piken løp mot, så hun ble likevel drept av Bryants hånd. (Se også artikkelen «Et lite stykke Norge» på side 4.) Vi snakker også om de generelle effektene dette har på hele vår kultur: Hvilket mentalt klima er det som har oppstått? Én ting er at mange i Pakistan og Afghanistan nå er mest glad i gråvær, da dronene helst flyr under blå klar himmel. Likevel tenker jeg mest på dehumaniseringen som pågår i stor skala. Skillet mellom krig og fred viskes ut. Når USA har valgt å likvidere mennesker – nærmest rense bort såkalte «terrorister» eller folk som kan utgjøre en fare også før de overhodet har gjort noe galt – så er vi over i en ny epoke, der menneskeliv tas bort uten mulighet for eventuell rettergang. Denne påstått kliniske, men mer korrekt kyniske holdningen til medmennesker har spredd seg, slik fryktskapende propaganda om «de andre» lett får grobunn. Jeg er vel ikke den eneste som har en fetter som utbryter at «det er jo 1,2 milliard islamister i verden!»

Interessant nok beskriver Norges kanskje mest reflekterte tidsskrift for tiden, Vagant, hvordan Howard Hughes – flyver, filmskaper og entreprenør og en av verdens rikeste – barrikaderte seg sine ti siste leveår på hotellrom, der han trakk ned gardinene, kastet klokken og bare satt og glante på filmer om og om igjen. En tilbaketrekning fra den verden han hadde erobret med sine fly. «Han ville at verden skulle være tilgjengelig, men på avstand,» står det i artikkelen. Etter å ha satt hastighetsrekorder med sine nye fly i en mannsalder, etterfulgt av en enorm tretthet over det hele, isolerte den eksentriske eremitten seg i mørke bak skjermen.
Hvor mange av oss har blitt passivisert bak skjermene, slik vi via nyheter eller internett ser døde mennesker og militære operasjoner, eller krigsfilmer der man nærmest ikke kan skille mellom virkelighet og fiksjon? Man ser uten å ha blikk for hva vi ser, ifølge filosofen Virilio (i boken Krig och Film, sitert i Vagant). Her har vi et slags tredje vindu der verden lyses opp uten at den blir synlig, eller på sin side militære strategier med usynlige våpen som gjør synlig, det vil si radar, sonar, spionsatelitter og nå droner. Sistnevnte også lydlige, slik bråket strategisk skal skape angst – ingen skal føle seg trygg for den nye allestedsnærværende maktformen.
Som filosofen Grégoire Chamayou i boken Drone Theory (2015) skriver, er «strategien med militarisert menneskejakt utviklet delvis for å unnvike internering av terrormistenkte på steder som Guantánamo». Det nye nå er, som nevnt i Vagant, å omringe et lite tredimensjonalt område, en såkalt «kill box», hvis virtuelle lokk åpnes og lukkes etter behov hvis militæroperasjoner gjennomføres utenfor konfliktområder, altså der den mistenkte beveger seg. Vi har således fått, som Chamayou skriver, «midlertidige autonome slaktesoner».
Panelet på Fredssenteret, inkludert filosofen Henrik Syse, var bekymret for en fremtid der dronene blir så automatiserte at de dreper ut fra visse algoritmer, der ansiktsgjenkjenning eller mistenkelig atferd er eneste kriterium for å avfyre en rakett. Før dette realiseres, skal vi vite at det her i «fredsnasjonen» Norge utvikles en hel droneindustri uten nevneverdig politisk refleksjon, og uten at vi ser ut til å vite hva vi gjør. (Se artikkel side 4.)

truls lie

---
DEL

Legg igjen et svar