Militæret – en miljøversting

Militær aktivitet truer til sjuende og sist hele vår eksistens.

Ingeborg Breines

Breines er Co-president International Peace Bureau.

Militærsystemet er lite energieffektivt, forurensende og karbonutslipps-intensivt, og sikkerhets-politikk demokratiets sorte hull. Selv om Forsvarets forskningsinstitutt nå legger frem sektorens miljø- og klimaregnskap årlig og det er visse forbedringer å spore, er fortsatt datene ikke tilfredsstillende. Hverken utenlandsk militær aktivitet i Norge eller norsk klima- og miljøavtrykk ute inngår i regnskapet.

Olje for F-35. Nylig dominerte Langtidsplanen for Forsvaret og den såkalte Bilpakken den norske politiske debatten uten at det ble gjort anstrengelser for å se de to i sammenheng. Det ble diskutert hvorvidt det norske forsvaret primært skal være landbasert eller knyttes enda tettere til NATOs utenfor-landet-strategi. Man drøftet ulike forslag for å få ned CO2-utslippene ved å kjøre elbil, redusere antall flyreiser og spise mindre kjøtt. Ingen nevnte at et F-16-fly bruker like mye drivstoff på en time som en amerikansk gjennomsnittsbilist på tre år, eller at Forsvaret i 2015 forbrukte over 85 millioner liter drivstoff. Ingen spurte om oljeboring, også i Lofoten, Vesterålen og Senja, først og fremst er viktig for å skaffe drivstoff til de 52 nye F-35-flyene.

Enorme summer. Verden bruker omlag 1,7 billioner dollar til militære formål hvert år – hvilket tilsvarer 615 regulære FN-budsjetter. 10 prosent av disse midlene trengs for å realisere de to store beslutningene som ble gjort i FN i 2015: Handlingsplanen for utvikling (2016–2030) med sine 17 bærekraftsmål, og Paris-avtalen om klima. De 100 milliarder dollar per år som Det grønne klimafondet ber om, er mindre enn én prosent av militærbudsjettet.

Militærindustriens miljø-kostnader er særdeles dårlig dokumentert. Vi trenger full oversikt over mineral-, energi- og øvrig ressursbruk til produksjon, testing, lagring og transport av våpen og ammunisjon. Militærindustrien og de som tjener på våpenproduksjon og våpensalg, legalt og illegalt, i begge ender av prosessen, ønsker selvsagt ingen innsikt og innblanding i sin lukrative business.

En ødelagt jord. Militære aktiviteter har effekt på miljøet direkte og indirekte, på kort og lang sikt, i fredstid og ikke minst i krig. Vannmangel og forurensing av grunnvann og vannkilder er dramatisk for liv og sterkt konfliktskapende. Luftforurensing, også fra fluorholdige gasser som blant annet benyttes i et økende antall radarinstallasjoner, samt utstrakt militarisering av det ytre rom, kan være fatalt. Moder jord gjøres ufruktbar og giftig, og biomangfold reduseres gjennom «asfaltifisering» og bygging av baser, militæranlegg, skyte- og øvingsfelter, våpen- og ammunisjonsproduksjon, testområder, legging av landminer, bruk av clusterbomber og andre eksplosiver, bruk av kjemikalier og forflytting av folk. Både den sivile og militære atomindustriens ødeleggelse av økosystemet er potensielt enorm. Ved store eksplosjoner risikerer man en atomvinter hvor atomskyene blokkerer for solskinn og legger jorden øde.

Sikkerhetspolitikk er demokratiets sorte hull.

Do no harm. Arbeidslivet kan deles inn i tre ulike kategorier: nyttige jobber, tåpelige jobber og farlige jobber. Militærindustrien er klart i siste kategori gjennom de ressurser som forbrukes og de produkter som lages. Et mål må være å redusere både unyttig og farlig produksjon og forbruk. Ingen trenger å være redd for å bli arbeidsløs selv om militærindustrien omlegges. En gjennomsnittlig jobb i militærindustrien er 2–3 ganger dyrere enn i det sivile. Dessuten trengs det kloke hoder i mange tiår fremover for å bli kvitt eksisterende våpen og rense opp i giftig og farlig militært avfall. Hjernekapasiteten som per i dag er bundet opp i militærindustrien kan brukes til å løse sivile oppgaver, ikke minst å utvikle de alternative energikildene som må til for å sikre vår egen overlevelse. Er det ikke på tide at våre vitenskapsfolk tas i ed slik legene gjør i sitt hippokratiske løfte, Do no harm?

Det finnes ingen jobber på en øde planet.

Radikalt nytt. Lederen for Den internasjonale fagbevegelsen (ITUC) i Europa sa det så enkelt: «Det finnes ingen jobber på en øde planet.»

Norge har tradisjonelt forstått at vår sikkerhet avhenger av at vi anses som et fredelig og vennligsinnet land og er en del av et sterkt FN. Norge var et foregangsland i utviklingen av begrepet menneskelig sikkerhet (Lysøen-erklæringen av 1998), hvis største trussel er ødeleggelsen av det fysiske miljøet. Forskerne diskuterer hvor the tipping point er, eller the point of no return.

Likevel er vi del av en vanvittig opprustningsspiral, gearet opp av et økende spenningsnivå og NATOs påbud om øking av militærbudsjettene. Men krig er uakseptabelt som problem- og konfliktløser. Krig er død, ødeleggelse, misære og flukt. Istedet må vi tenke radikalt nytt.

Hvordan ønsker vi å bruke verdens ressurser? Hva slags Norge og hva slags verden vil vi være en del av? Dette haster det å finne svaret på.

Les også Vi må snakke om overbevæpningen.

---
DEL