Militæret – en miljøversting

Militær aktivitet truer til sjuende og sist hele vår eksistens.

Militærsystemet er lite energieffektivt, forurensende og karbonutslipps-intensivt, og sikkerhets-politikk demokratiets sorte hull. Selv om Forsvarets forskningsinstitutt nå legger frem sektorens miljø- og klimaregnskap årlig og det er visse forbedringer å spore, er fortsatt datene ikke tilfredsstillende. Hverken utenlandsk militær aktivitet i Norge eller norsk klima- og miljøavtrykk ute inngår i regnskapet.

Olje for F-35. Nylig dominerte Langtidsplanen for Forsvaret og den såkalte Bilpakken den norske politiske debatten uten at det ble gjort anstrengelser for å se de to i sammenheng. Det ble diskutert hvorvidt det norske forsvaret primært skal være landbasert eller knyttes enda tettere til NATOs utenfor-landet-strategi. Man drøftet ulike forslag for å få ned CO2-utslippene ved å kjøre elbil, redusere antall flyreiser og spise mindre kjøtt. Ingen nevnte at et F-16-fly bruker like mye drivstoff på en time som en amerikansk gjennomsnittsbilist på tre år, eller at Forsvaret i 2015 forbrukte over 85 millioner liter drivstoff. Ingen spurte om oljeboring, også i Lofoten, Vesterålen og Senja, først og fremst er viktig for å skaffe drivstoff til de 52 nye F-35-flyene.

Enorme summer. Verden bruker omlag 1,7 billioner dollar til militære formål hvert år – hvilket tilsvarer 615 regulære FN-budsjetter. 10 prosent av disse midlene trengs for å realisere de to store beslutningene som ble gjort i FN i 2015: Handlingsplanen for utvikling (2016–2030) med sine 17 bærekraftsmål, og Paris-avtalen om klima. De 100 milliarder dollar per år som Det grønne klimafondet ber om, er mindre enn én prosent av militærbudsjettet.

Militærindustriens miljø-kostnader er særdeles dårlig dokumentert. Vi trenger full oversikt over mineral-, energi- og øvrig ressursbruk til produksjon, testing, lagring og transport av våpen og ammunisjon. Militærindustrien og de som tjener på våpenproduksjon og våpensalg, legalt og illegalt, i begge ender av prosessen, ønsker selvsagt ingen innsikt og innblanding i sin lukrative business.

En ødelagt jord. Militære aktiviteter har effekt på miljøet direkte og indirekte, på kort og lang sikt, i fredstid og ikke minst i krig. Vannmangel og forurensing av grunnvann og vannkilder er dramatisk for liv og sterkt konfliktskapende. Luftforurensing, også fra fluorholdige gasser som blant annet benyttes i et økende antall radarinstallasjoner, samt utstrakt militarisering av det ytre rom, kan være fatalt. Moder jord gjøres ufruktbar og giftig, og biomangfold reduseres gjennom «asfaltifisering» og bygging av baser, militæranlegg, skyte- og øvingsfelter, våpen- og ammunisjonsproduksjon, testområder, legging av landminer, bruk av clusterbomber og andre eksplosiver, bruk av kjemikalier og forflytting av folk. Både den sivile og militære atomindustriens ødeleggelse av økosystemet er potensielt enorm. Ved store eksplosjoner risikerer man en atomvinter hvor atomskyene blokkerer for solskinn og legger jorden øde.

Sikkerhetspolitikk er demokratiets sorte hull.

Lyst til å lese videre?

Logg inn eller registrer deg her

---
DEL

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here