Mesterverk om Sør-Afrikas historie

Historieboken vi trengte om Sør-Afrika har endelig kommet – og den kunne antakelig ikke vært ført i pennen av noen andre. Historien er dramatisk, mangfoldig og rystende, men etterlater seg også optimisme og håp.

FOTO: AFP PHOTO /RODGER BOSCH

Tore Linné Eriksen: Sør-Afrikas historie. Førkoloniale samfunn, apartheid og frigjøring. Portal forlag, 2016

bok-safrikaFør jeg gyver løs på Tore Linné Eriksen utmerkede bok om Sør-Afrikas historie, kan det være på sin plass å minne litt om Norge og norske aktører i kampen mot apartheid i Sør-Afrika.

Norge og norske solidaritetsorganisasjoner har gjennom de siste 60 årene hatt et aktivt forhold til flere afrikanske land. Det har dreid seg om støtte til frigjøringskampen mot kolonimaktene, bistand, utvikling og mye annet.

I denne klyngen av land skiller ett seg ut: Sør-Afrika. Det skyldes apartheidsystemet med sitt undertrykkende og umenneskelige raseskille. I mange tiår var norske solidaritetsorganisasjoner blant de fremste internasjonalt i kampen mot raseskillepolitikken. Allerede fra slutten av 1950-tallet kalte norske ungdomsorganisasjoner til politisk kamp. Nasjonalkomiteen for internasjonalt ungdomsarbeid (NIU) var tidlig på banen. Da man på 1960-tallet fikk et klart flertallsvedtak i NIU med krav om norsk boikott av Sør-Afrika, stemte Unge Høyre som eneste organisasjon mot. Allerede i 1963 ga Utenriksdepartementet de første bevilgningene til norske organisasjoner som kjempet mot apartheidregimet. I 1967 ble Fellesrådet for Det sørlige Afrika en samlende organisasjon i kampen mot apartheid. I 1973 vedtok Stortinget at det skulle bevilges penger til humanitær bistand til frigjøringsorganisasjoner fra det sørlige Afrika i eksil. Fra tidlig på 1980-tallet ble LO kanal for norsk offisiell støtte til den store svarte fagorganisasjonen COSATU. Mellomkirkelig råd fikk ansvaret for den økonomiske støtten til kirker og kristne institusjoner som var i opposisjon til regimet, SAIH formidlet penger til studentbevegelsen, og Norsk Folkehjelp var kanal for den humanitære støtten til ANC i eksil. The World Campaign against Military and Nuclear Armament of South Africa ble ledet av den sørafrikanske eksilpolitikeren Abdul Minty – med base i Oslo. Denne kampanjen fikk økonomisk støtte blant annet fra Sverige og Norge, men i 1983 kuttet den norske regjeringen med Svenn Stray som utenriksminister drastisk i støtten. Som en konsekvens av dette kuttet sørget Sveriges statsminister Olof Palme dagen etter for at den svenske støtten ble doblet.

I 1987 fikk regjeringen Brundtland II vedtatt en lov om økonomisk boikott av Sør-Afrika.

Norge bidro fra tidlig på 1960-tallet og frem til 1994 med nærmere to milliarder kroner i kampen mot apartheid. Støtten fra Sverige var enda større, og samlet sett bidro de nordiske regjeringene samt Nederland og sivilsamfunnet, kirkene og fagbevegelsen i Vest-Europa med rundt regnet minst fem milliarder kroner i kampen mot apartheid.

Norske rederier og forretningsinteresser spilte på den annen side på lag med regimet, og ga sine bidrag til at raseskillet kunne fortsette. Mellom 1979 og 1987 ble 40 prosent av oljen Sør-Afrika trengte blant annet til krigføring i nabostatene, fraktet med stor fortjeneste på norske skip med rederiet Sigvald Bergersen som det ledende.

Nobelkomiteen ga etter Sharpville-massakrene i 1960 fredsprisen til lederen for ANC, Den afrikanske nasjonalkongressen, Albert Lutuli og i 1984 til erkebiskop Desmond Tutu for hans og kirkenes kamp mot apartheid, og for forsoning mellom folkegruppene.

Mot slutten av 1980-årene brøt apartheidsystemet sammen. Nobelkomiteen ga fredsprisen til de to som ledet forhandlingene om overgangen til demokrati – regimets siste president Fredrik Willem de Klerk og ANC-lederen Nelson Mandela.

Historieboken har kommet. I Norge er det formidlet veldig mye om Sør-Afrika og forholdet mellom Norge og Sør-Afrika, men vi har aldri fått en historiebok om Sør-Afrika skrevet av en norsk forfatter. Ikke før nå, med boken Sør-Afrikas historie. Førkoloniale samfunn, apartheid og frigjøring av Tore Linné Eriksen.

Det måtte bli Linné Eriksen som til slutt gjorde det. Han er professor i utviklingsstudier, en ener i Norge og blant de fremste i Europa på afrikansk historie. Samtidig er han viden kjent for sitt politiske engasjement både når det gjelder kampen mot apartheid og for internasjonal solidaritet.

Du har nå lest 4 frie artikler denne måned.

Logg inn (krever online abonnement, 69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.