Merkejungelen

Også McDonalds påstår nå at de driver «etisk handel», men merkeordningen de reklamerer med, godkjenner selskap som driver ulovlig regnskogshogst. Forbrukerombudet kan ikke svare på om dette er villedende reklame.

Det finnes over 20 forskjellige merkeordninger for etiske og miljøvennlige varer. Ny Tid guider deg gjennom merkejungelen: Slik kan DU bli en forvirret forbruker.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

En januardag på en McDonald’s i Oslo:

– Hei, jeg så plakaten i vinduet der det står «etisk handel» og «Rainforest Alliance». Har du en brosjyre eller noe informasjon om hva det innebærer?

– Hva da?

– Den plakaten som henger der borte (jeg peker).

Mannen bak disken forsvinner innover kjøkkenet, og romsterer litt på et kontor, før han kommer tilbake med et glanset ark.

– Kanskje denne? spør han usikkert.

Mannen bak kassa på McDonald’s rekker meg et ark med informasjon om et vaktselskap som man kan ringe til dersom vinduene blir knust. Jeg svarer takk, det var nok ikke akkurat det jeg var ute etter, og forlater restauranten like klok som da jeg kom.

Trend i markedet

Det kan være vanskelig å orientere seg i den stadig voksende jungelen av forskjellige merkeordninger og sertifiseringer knyttet til miljø og arbeidstakerrettigheter. De siste årene har det vært en voldsom oppblomstring av slike merker.

Miljønettverket Grønn Hverdag (tidligere Miljøheimevernet), som har Miljøverndepartementet som viktigste økonomiske bidragsyter, har på sine nettsider satt opp en liste over ulike merkeordninger. Her finnes mellom 20 og 30 merker som i varierende grad tar for seg etikk og miljø.

– Vi er opptatt av å følge trendene, følge med på hva forbrukerne er opptatt av. Jeg tror forbrukerne er opptatt av etikk og miljø, sier Margaret Brusletto, kommunikasjons- og personaldirektør i McDonald’s Norge.

Ny Tid har tatt kontakt for å få en litt mer utfyllende forklaring på hva slagordet «etisk handel» og logoen «Rainforest Alliance» innebærer.

– Rainforest Alliance-merket betyr at vi serverer kaffe som er framstilt på en etisk forsvarlig måte. Grunnleggende menneskelige og arbeidsrettslige rettigheter respekteres, samtidig som arbeidsmetodene skal påvirke miljøet så lite som mulig, sier Brusletto.

– Er alt dere serverer sertifisert?

– Nei, det er kun kaffen som er sertifisert, ikke maten, men kvalitet og matsikkerhet er førsteprioritet for oss.

– «Etisk handel» er en norsk oversettelse av Fairfrade , som er en mer kjent sertifiseringsordning enn Rainforest Alliance. Tror du det er fare for at kundene kan misforstå?

– Nei, jeg tror ikke kunden kan misforstå. Vi hadde en diskusjon om dette da vi lanserte kampanjen, sier Brusletto.

– Ikke til å stole på

Rainforest Alliance er en amerikansk organisasjon som driver med miljøsertifisering av ulike produkter. Rainforest Alliance har en underavdeling som heter SmartWood, som driver sertifisering av blant annet regnskogstømmer på kommersiell basis. De har sertifisert et av Perus mest beryktede tømmerselskap, Forestal Venao, som står bak miljøødeleggelser og ulovlig hogst av mahogni i Amazonas.

– Vi har ikke kjennskap til deres sertifisering av kaffe, men sertifiseringer de gjør av tømmer er til dels dårlige og ikke til å stole på, sier Nils Hermann Ranum, kampanje- og policyrådgiver i Regnskogsfondet.

En rapport fra AIDESEP, organisasjonen for urfolk i peruansk Amazonas, dokumenterer omfattende ulovlig hogst av mahogni i Peru. Rapporten avdekker blant annet at Forestal Venao har bygget en ulovlig vei som brukes til illegalt uttak av mahognitrær fra indianerreservatet Murunahua og omland i grenseområdene mellom Peru og Brasil. Mahognihogst regnes som en av de største truslene mot isolerte indianerstammer i Amazonas.

– Problemet er at de som står for sertifisering av hogsten, samtidig har økonomisk interesse av at flest mulig selskaper blir sertifisert, sier Ranum.

Pål Strandbakken er forsker ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO). Han mener store selskaper er redde for forbrukerboikott.

– McDonald’s har et så stort imageproblem internasjonalt at de må gjøre noen grep, men i dette tilfellet stoler jeg heller på Regnskogsfondet, sier Strandbakken.

Margaret Brusletto i McDonald’s har ingen kommentar til kritikken av Rainforest Alliance-merket.

Markedsføringsloven sier at bedrifter som framstiller seg selv som etiske må kunne dokumentere at de er mer etiske enn andre. Bernhard Vigen er juridisk seniorrådgiver i Forbrukerombudet, instansen som skal være vaktbikkje mot villedende markedsføring.

– Ved etiske og miljømessige påstander brukt i markedsføring, må produktet som utgangspunkt være innenfor den beste tredelen i markedet, sier Vigen.

– Driver McDonalds i dette tilfellet villedende markedsføring?

– Det kan jeg ikke svare på nå. Vanligvis tar vi opp saker etter klager fra forbrukere, men vi kan også ta opp saker på eget initiativ. I så fall må vi gjøre en selvstendig vurdering av om denne merkeordningen underbygger etikkpåstanden til McDonald’s, svarer Vigen.

---
DEL