Mer offentlighet

Vi har lenge sett det innen kultur- og underholdningsjournalistikken, men mye tyder på at det er et økende problem også når det gjelder andre journalistiske områder: Avisredaksjoner krever eksklusiv rett til en sak for å omtale den – slik at andre medier avskjæres fra informasjon. På den annen side sitter kildene, som vet at det […]

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Vi har lenge sett det innen kultur- og underholdningsjournalistikken, men mye tyder på at det er et økende problem også når det gjelder andre journalistiske områder: Avisredaksjoner krever eksklusiv rett til en sak for å omtale den – slik at andre medier avskjæres fra informasjon. På den annen side sitter kildene, som vet at det lønner seg å «selge» en god sak eksklusivt til én redaksjon.

Det har Klassekampens redaktør Bjørgulv Braanen med god grunn sett seg lei på, og derfor har han foreslått en endring av pressens Vær Varsom-plakat. Vinner Braanens forslag igjennom vil det bli ansett presseetisk uforsvarlig å kreve eksklusivitet, uten at man dermed pålegger kildene å opptre på den ene eller andre måten.

Mye tyder imidlertid på at forslaget vil bli møtt med en kald skulder i store deler av Presse-Norge. Det er de store, toneangivende redaksjonene som har mest å hente på å bruke markedsmakt for å få saker, og de kommer selvsagt til å sette seg på bakbeina. Dagbladets Magasinet-redaktør Hege Duckert har allerede avvist forslaget.

Det er beklagelig, og selvsagt et uttrykk for at man prioriterer egen avis’ makt framfor sentrale prinsipper knyttet til offentlighet og pressens informasjonsplikt. Pressens rolle er å framskaffe informasjon for befolkningen, og kan ikke under noen omstendighet bidra til at folk avskjæres fra informasjon. Like lite kan man bidra til at journalistkolleger avskjæres fra å utøve sin rolle som informasjonsformidler.

Når sentrale deler av Presse-Norge ikke ser dette på egen hånd, finner vi det helt påkrevet at Vær Varsom-plakaten knesetter et så viktig prinsipp. Braanens forslag har vår fulle støtte.

Dessverre ser vi i økende grad at ikke bare forlag og plateselskaper, men også politiske partier, statsinstitusjoner og så vel departementene tilbyr saker eksklusivt til enkeltredaksjoner, eller nekter å uttale seg under henvisning til at de er intervjuet andre steder. Senest onsdag kom et nytt eksempel på dette: Den politiske ledelsen i justisdepartementet nektet rett og slett å la seg intervjue om vitnebeskyttelse av krigsforbrytere av Nettavisen, under henvisning til at statssekretær Rita Sletner ville bli intervjuet i torsdagens VG om samme sak.

Etter vårt syn bryter det mot offentlighetslovens intensjon når departementene eller tilsvarende organer på denne måten avskjærer redaksjoner og avislesere fra informasjon. Imidlertid kan nok pressen i stor grad takke seg selv for at det har blitt slik. Informasjonsmedarbeidere og politikere har lært seg verdien av å selge saker eksklusivt, og lever opp til lærdommen.

Hvordan politiske partier, bedrifter eller organisasjoner opptrer er det lite å gjøre med. Men vårt syn er at Bjørgulv Braanens forslag bør suppleres av en endring av offentlighetsloven, som eksplisitt forbyr de institusjonene som omfattes av denne å holde tilbake også muntlig informasjon.

Det ville være et viktig bidrag til en demokratisering av det norske samfunnet.

---
DEL

Legg igjen et svar