Mer kjærlighet

«Jern-Erna» var bedre enn sitt rykte.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).
[4. mai 2007] Ny Tid presenterer denne uka det som for mange vil oppfattes som overraskende tall om norsk flyktningpolitikk. Da Høyre-leder Erna Solberg satt i regjering, holdt hun en høy profil på sitt arbeid med flyktninger og asylsøkere, en profil som ga henne tilnavnet «Jern-Erna». Statistikken viser at Solberg i regjering var langt bedre for flyktninger som søkte asyl til Norge enn regjeringene fra andre politiske banehalvdel. Gro Harlem Brundtlands siste regjering førte en flyktningpolitikk som både i rene tall og i andel innvilgede søknader var langt mer restriktiv enn samtlige regjeringer etterpå. Antallet mennesker som fikk opphold i Norge under Gro Harlem Brundtlands regjeringer er oppsiktsvekkende lavt, sett i forhold til tallene under de regjeringene som uttalt har hatt et ønske om å være mer restriktive.

Trygve Nordby, direktør for UDI fra 2001 til 2006, sier i denne ukas Ny Tid at han synes «den ekstremt restriktive» tolkningen av flyktningkonvensjonen på 1990-tallet var «skammelig». Vi er enige.

Tallene viser at de uttrykte prinsippene skiftende regjeringers asylpolitikk bygger på har lite å si for hva slags praksis de legger seg på. Problemet er ikke først og fremst hvem som sitter i regjering. Norsk innvandringspolitikk har strukturelle føringer som ligger fast som et av de strengeste innvandringspolitiske

systemene i Europa.

Norge har hatt innvandringsstopp siden 1975. Den skulle være midlertidig. Etter at tusenvis av pakistanere ble norsk-pakistanere og norsk arbeidsliv fikk et etterlengtet påfyll av arbeidskraft, stengte Stortinget grensene. Et moderne demokrati kan selvsagt ikke nekte flyktninger opphold, og de siste åra har også norsk næringsliv jobbet hardt for å fylle den såkalte «ekspertkvoten» for arbeidsinnvandrere. De har ikke lyktes.

Høyt kvalifisert arbeidskraft søker seg nemlig ikke uten videre til Norge. De fleste som flytter hit på denne kvoten, kommer på grunn av kjærligheten. I mellomtiden får tusenvis av flyktninger avslag på sine søknader, millioner av mulige nye nordmenn er i utgangspunktet lukket ute fra landet og det norske arbeidsmarkedet – ikke fordi det ikke er behov for dem, men fordi de verken er definerte eksperter eller drapstruede.

Slik blir norsk innvandringspolitikk til hinder for næringslivets konkurranseevne, terskelen for å gi beskyttelse til dem som trenger det blir svært høy, og rommet for å endre denne politikken stort. Den rødgrønne regjeringen skal ennå ikke dømmes for sin flyktningpolitikk, men få muligheten til å vise Soria Moria-erklæringens ord om en mer human flyktningpolitikk i

praksis. Vi vil ha mer humane regler og mer kjærlighet.

---
DEL

Legg igjen et svar