Mer hemmelighold i EU

Nå skal EU – endelig – åpne seg for innsyn. Men hver gang er det blitt med løftene. Denne gang gjelder det de svenske løftene – på vegne av EU.

Løftene ble gitt da Sverige 1. januar overtok formannsskapet i EU. Dette formannskapet betyr i praksis at svenske statsråder leder møtene i ministerrådet dette halvåret, og at det er den svenske regjeringen som sammen med EU-kommisjonen representerer EU utad.

Den svenske regjeringen varsla allerede i høst at den ville sette mye inn på å oppnå et tillitsforhold mellom EU-borgerne og EU ved å åpne EU-systemet for innsyn. Tidlig i januar la den fram et forslag til regelverk for økt offentlighet.

Svenskene møter veggen

Foreløpig har svenskene møtt veggen. EUs ministerråd fatta 19. mars et vedtak som lukker mange av de dørene som den siste tida har vært satt på gløtt. Svenskene ville ha et vedtak om åpenhet – og fikk et nytt vedtak om hemmelighold.

Vedtaket banker for eksempel fast prinsippet om at ethvert dokument som en medlemsstat har overlevert EU, bare skal kunne offentliggjøres hvis denne medlemsstaten er enig i det.

Den svenske regjeringen hadde foreslått det motsatte: at alle dokumenter som angår en beslutning i ministerrådet skal være offentlig tilgjengelige – riktig nok etter at beslutningen er tatt. Men det viste seg at forslaget ikke hadde noen mulighet for å bli vedtatt.

Dokumenter som sier noe om hva den enkelte medlemsstat mener i en sak, skal heller ikke offentliggjøres, hvis ikke denne staten godtar det.

Sverige hadde også foreslått at referater fra ministerrådsmøter skal offentliggjøres når de er godkjent av ministerrådet. Det ble heller ikke vedtatt.

Sverige har slitt med det strenge hemmeligholdet i EU helt siden landet ble medlem i 1995. Svenskene har en offentlighetslov på linje med den norske, blant annet med en hovedregel om at brev til og fra offentlige myndigheter skal være offentlig tilgjengelige. Det har ført til stadige kollisjoner mellom hva personer og media har rett til å vite i henhold til svensk lov og i henhold til EUs regler.

Rett til å be om innsyn

I 1993 ble det med stor ståhei vedtatt at EU-borgere har rett til å be om innsyn i ethvert EU-dokument. Men rett til å be om innsyn er ikke det samme som rett til å se et slikt dokument. Det var opp til det enkelte EU-organ å avgjøre den enkelte søknaden. Det nye var at avslag skulle begrunnes.

I 1995 ble adgangen til dokumentinnsyn noe utvida, og i Amsterdam-traktaten av 1997 fikk EU-borgerne en traktatfesta «rett til dokumentinnsyn» i dokumenter fra EU-parlamentet, Unionsrådet og EU-kommisjonen.

De generelle reglene – og begrensningene – skulle fastsettes etter en felles beslutningsprosess i Unionsrådet og i EU-parlamentet. Det strever de fortsatt med.

Noen forbedringer har likevel skjedd. Til godt innpå 1990-tallet var det hemmelig hvordan de ulike land stemte i ministerrådet. Slik er det ikke lenger. I januar 1999 begynte ministerrådet å legge ut et offentlig register over rådsdokumenter på internett. Fra juli 2000 er dokumenter blitt lagt ut på internett når en person etter søknad har fått innsyn i dokumentet.

Den svenske regjeringen foreslo i januar at dokumenter som ikke var unndratt offentlighet automatisk skulle legges ut på nettet også om ingen hadde bedt om det. Det ble det ikke flertall for.

Både åpent og lukket

EU-systemet er både åpent og lukket.

Når EU-kommisjonen sender et formelt forslag, for eksempel til nye lovregler, til behandling i ministerrådet og EU-parlamentet, offentliggjøres samtidig forslaget. Forslaget kan dermed også debatteres offentlig. Det skulle også bare mangle.

Derimot er EU-kommisjonen fullstendig lukket mens nye forslag forberedes.

Det gjelder både sluttbehandlingen i sjølve Kommisjonen og alle forberedelser i ekspertkomiteer og andre arbeidsgrupper under Kommisjonen. Det blir ikke en gang redegjort for hvilke komiteer som fins, hvilken sammensetning de har eller hva de i øyeblikket steller med.

Dette fører til at bare de interessegruppene som er «inne i varmen» til Kommisjonen, har mulighet til å vite hva som foregår. Til gjengjeld trekkes noen av dem direkte inn i saksforberedelsene til Kommisjonen. Storkonsern og tunge næringslivsorganisasjoner har her en særstilling. På flere viktige saksfelt leverer de stadig vekk detaljert utarbeidede forslag som uten særlig endring ender som Kommisjonens eget forslag.

Det skjedde for eksempel da Kommisjonen i 1985 lanserte sin hvitbok med nærmere 300 forslag til regelverk for det indre markedet. Hvitboka var en blåkopi av et forslag som storkonsern innen European Round Table of Industrialists hadde utarbeidet.

Kommisjonens forslag til direktiv om patent på liv var også til minste detalj tenkt ut og utarbeidet av europeiske genteknologikonsern.

Åpent parlament

Behandlingen i EU-parlamentet er derimot åpen. Alle forslag fra Kommisjonen behandles først i ett av parlamentets faste utvalg og deretter i plenum. Utvalgene er store forsamlinger på 30-50 personer og møtene er åpne. Det samme er plenumsmøtene.

Alle endringsforslag er også offentlige og kan hentes ned fra nettet. Det er derfor mulig å finne ut hvordan en bestemt sak behandles i parlamentet og hvor motsetningene går.

Lukket ministerråd

Derimot er behandlingen i ministerrådet lukket for innsyn. Her hersker reglene for diplomatisk kontakt mellom regjeringer. Det er hemmelig hvilke forhandlingsposisjoner regjeringene inntar, hvordan de forhandler, hvilke allianser som inngås, hvilke kompromissforslag som lanseres. Det eneste som er offentlig, er sluttresultatet – hvis det blir noe resultat i form av et vedtak.

Det er ministerrådet som tar de endelige avgjørelsene på vegne av EU. I dette rådet møtes statsråder fra de 15 medlemsstatene, finansministrene når økonomiske saker avgjøres, fiskeriministrene når fiskeripolitiske avgjørelser skal tas.

Det har lenge vært en belastning for EU at ministerrådet møtes bak lukkede dører. Fram til 1995 var det også hemmelig hva den enkelte statsråd hadde stemt ved voteringer i Ministerrådet.

Det holdes nå en håndfull debatter for åpne dører i ministerrådet i løpet av året. Når konkrete saker behandles med sikte på vedtak, er dørene stengt. Men det er ikke lenger hemmelig hva danske og svenske statsråder stemmer når de møter kollegene sine i rådet.

---
DEL

Legg igjen et svar