Mer enn bare eventyr

Fantasy-sjangeren har blitt massekultur og fascinerer ikke lenger bare nerder. Men kan drager, orker og magiske sverd fortelle oss noe viktig om verden?

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).
[fantasi] – Alle sjangere er i bunn og grunn en form for fantasy, slik jeg ser det. Enten de handler om spioner, professorer eller historiske figurer. Alt er fantasy, sier den berømte fantasyforfatteren Neil Gaiman til Ny Tid.

Gaiman er blant de mest kjente fantasyforfattere i vår tid, med blant annet tegneserien Sandman på merittlisten.

Briten er i vinden som aldri før. Gaiman har i samarbeid med Roger Avery skrevet manus til den påkostede heltefilmen Beowulf, som hadde premiere på norske kinoer forrige uke. Stardust, som gikk på kino tidligere høst, var også basert på en av hans bøker.

– I min oppvekst hadde jeg stort utbytte av å lese mye norrøn mytologi, som jeg også fikk nytte av da jeg skrev manus til Beowulf, sier den 47 år gamle forfatteren.

De siste årene har fantasy-sjangeren gått fra å være en subkultur for spesielt interesserte til å bli massekultur frontet gjennom et utall filmer, bøker, tegneserier og dataspill. I tillegg til Beowulf kommer snart storfilmen Det gyldne kompasset og det norske dataspillet Age of Conan. I løpet av 2008 finner også flere fantasy-fortellinger veien til kinoleretet. Blant dem det knyttet størst forventninger til er Gaimans barnebok Coraline.

Fantasy til en hver tid

Her til lands har det blitt vanlig å bruke fantasy-betegnelsen på fantastisk litteratur, spesielt i kjølvannet av de populær Ringenes Herre-filmene. Men konseptet er gammelt. Gilgamesj-eposet regnes som det første fantasy-verket man kjenner til. Det babylonske eposet med handling fra Mesopotamia ble nedskrevet to tusen år før vår tidsregning. Homers Odysseen stammer omtrent fra 700 f. Kr. og skildrer Odyssevs’ møte med flere fantastiske vesener på sin reise i området rundt Egeerhavet. Kinoaktuelle Beowulf tilhører den første engelske litteraturen, og er et heltedikt fra 600-tallet om en helt som bekjemper monsteret Grendel. Den arabiske 1001 natt, den engelske legenden om Arthur og den italienske Den guddommelige komedie av Dante har alle klare fantasy-elementer. Det samme gjelder anerkjente verk som En midtsommernattsdrøm av Shakespeare og Ibsens Peer Gynt, som også peker framover mot fantasy-sjangeren. Ludvig Holbergs Niels Klims reise til den underjordiske verden fra 1741 kan nesten sies å være det første norske verket innen sjangeren.

Fantasysjangeren også vært en viktig kanal for samfunnskritikk. Da Jonathan Swift utga Gullivers reiser i 1726 var fortellingen ment som en forkledd kritikk av klasseskillet i datidens England.

Unge søker fantasy

I årene etter verdenskrig kom flere store fantasy-verk slik som Tolkiens Ringenes Herre og C.S. Lewis’ Drømmen om Narnia. Førstnevnte har blitt som en allegori over kampen for å få kontroll over atombomben, men forfatteren selv var aldri en tilhenger av en slik fortolkning. Trilogien er uansett blant verdens mest innflytelsesrike litterære verk, og ble også blant verdens dyreste filmprosjekter, i Peter Jacksons regi. Den førte til at flere folk fikk øynene opp for fantasy-sjangeren, og naturlig nok har flere fantasy-relaterte filmer om helter med sverd, drager og parallelle verdener fulgt dens spor.

– Fantasy er den eldste litteraturen man kjenner til, sier den norske forfatteren Thore Hansen, som er en pioner innen norsk fantasy. Han har skrevet hele 25 fantasy-bøker.

– De første fortellingene menneskene fortalte var jo gjerne om mennesker som handlet med guder, og hvor drømmer og virkelighet ble flettet sammen. Det har skapt grunnlaget for både religiøse og mytologiske dannelser. Senere kom sagn, folkeeventyr, kunsteventyr, og med en samlebetegnelse kan vi i dag kalle alt dette for «fantasy».

– Den nye generasjonen virker mye mer åpen for fantasy enn den eldre garde, mener Hansen.

– Fantasy-bøkene er gjerne den første litteraturen dagens unge oppsøker når de har lært å lese. Jeg skal ikke påstå at Harry Potter-bøkene nødvendigvis inneholder litterære c-vitaminer, men at ungene er villige til å lese bøker på 600 sider, er jo utrolig i seg selv. Det er i hvert fall c-vitaminer for fantasien og leselysten.

– På 1970-tallet, tidlig i min karriere, husker jeg at fantasy og science fiction ble temmelig uglesett her til lands og ansett som virkelighetsflukt. Stadig kom påstander om at det var uverdig litteratur til uttrykk. I dag blir den tatt mer alvorlig, og det skyldes mer enn den økende interessen for Tolkiens historier, mener Hansen.

– All den masseproduserte fantasy-litteraturen fra USA var med på å gi den et dårlig rykte. Der, som i mye annen litteratur, er 90 prosent dårlig, mens ti prosent kan kalles bra.

Samfunnskritikk fra øst

– Fantasy blir gjerne definert som «litteratur der noe umulig skjer». Jeg ser på det som en trang beskrivelse, og mener den favner om mer enn det. Hva med drømmer? De har jo utspring i realismen, og er jo gjerne en videreføring av opplevelser fra våken tilstand. Et av poengene med fantasy slik jeg ser det er jo nettopp at man må være åpen for flere inntrykk og ikke være opptatt av å låse det i bås. Man snakker om «sense of wonder», som betyr at man åpner øynene for at alt kan skje, fortsetter fantasy-veteranen.

– Ofte treffer en fortelling leseren bedre om den fordekkes litt. En helt faktabasert historie har nødvendigvis ikke den helt store appellen hos leseren. Fantasy tar for seg virkeligheten, vrir på den, og beskuer den fra et annet ståsted. Det kan ofte være et grep for å se realitetene tydeligere, mener Hansen.

I høst ble Hansens bok Han som lengtet til stjernene fra 1985 relansert av Gyldendal forlag. Hansen tror ikke det er tilfeldig at boka ble gitt ut akkurat nå.

– Det er en ambisiøs og samfunnskritisk fortelling, hvor fantasy og science fiction møter hverandre, forteller Hansen.

– Menneskets historie er fortalt fra sidelinjen, av et skipbruddent romvesen. I 1985 tror jeg ikke nordmenn var helt klar for den type litteratur. Det var nærmest undergrunnslitteratur på den tiden. Men nå appellerer den kanskje mer, håper han.

– Fantasy har alltid vært et viktig middel innen samfunnskritikk, mener Hansen.

– På 1970-tallet reiste jeg mye på kongresser for fantasy og science fiction i Øst-Europa, og der husker jeg at sjangeren hadde en sterk posisjon. I stor grad ble den brukt til samfunnskritikk mot de kommunistiske makthaverne. Ikke minst var det høy litterær kvalitet over det mange av dem skrev. Jeg husker en veldig talentfull forfatter som het Stanislaw Lem, som har levert en av de mest interessante science fiction-bidragene, Solaris, som ble filmatisert av russiske Tarkovsky.

Hansen tilhører ikke dem som mener at de mange påkostede fantasy-filmene i kjølvannet av Ringenes Herre nødvendigvis vanskjøtter fantasy-sjangeren.

– Det er både gode og dårlige filmatiseringer, sier han.

– Da jeg så Peter Jacksons King Kong, ble jeg som et barn igjen!

Religionskritikk

5. desember har Det gylne kompasset, basert på en trilogi av Philip Pullman, verdenspremiere. I filmen får elleve år gamle Lyra et gyllent kompass i gave av skolens rektor. Kompasset viser seg å være en magisk veiviser til sannheten. Ved Nordpolen skal det finnes en annen verden, som Lyra begynner å jakte på.

Mens Narnia-trilogien, hvor film nummer to kommer på kino sommeren 2008, er en henspeiling på kristne verdier, er Det gyldne kompasset anti-religiøs med nietzscheanske henvisninger. Forfatteren Philip Pullmann er selv uttalt ateist, noe som allerede har forårsaket en del kontrovers. Den konservative katolske presten William Donahue mener at kristne bør boikotte filmen fordi den vil forføre foreldre til å kjøpe Pullmans pro-ateistiske budskap. Han har sendt et skriv på over tretti sider med tittelen The Golden Compass: Agenda Unmasked, til medier og religiøse grupperinger. Selv uttalte regissør Weisz under årets filmfestival i Cannes at Det gylne kompasset kan forstås som kritikk mot enhver institusjon, ikke bare mot katolisismen.

Neil Gaiman mener imidlertid at trenden med å gjøre høybudsjettfilmer ut av fantasy-bøker og tegneserier ikke bare er bra.

– Som alle andre er jeg ganske imponert over hva de klarer å få til med effekter i disse dager. Men når jeg ser enkelte filmatiseringer, som for eksempel Frank Millers Sin City, får det meg mest av alt å tenke på hvor godt jeg egentlig likte å lese tegneserien.

Både hjerte og hjerne

– Fantasy er veldig viktig, sier en av Japans aller mest suksessrike fantasy-filmskapere, den 66-årige legenden Hayao Miyazaki.

– Vi bør ikke holde oss for nært inntil hverdagsrealiteter, men gi mer rom for hjertets og hjernens virkelighet. Det kan hjelpe oss i livet.

14. desember har hans Kikis Budservice norsk kinopremiere. Opprinnelig ble filmen laget i 1989, men etter at Miyazaki fikk Oscar for Spirited Away – Chihiro og heksene i 2002 gjøres flere av filmene hans nå tilgjengelige i Norge. Kikis Budservice handler om en ung heks på tretten år som må forlate hjemmet sitt og begynne heksegjerningen på et nytt sted.

Miyazaki lager sine anime-filmer på gamlemåten, med tegninger for hånd og et minimum av dataarbeid. Det er en tidkrevende jobb, vedgår den snart pensjonsklare animatøren, regissøren og tegneserieskaperen.

– Handlingene begynner å utvikle seg når jeg setter i gang med storyboardet. Ofte aner jeg ikke hvor handlingen vil ta veien, sier Miyazaki.

Han innrømmer at det er en risikabel måte å lage en animasjonsfilm på, og hadde budsjettene vært store, ville det neppe vært mulig.

– Dessverre, det er slik jeg jobber. Alle de andre medvirkende er mer eller mindre nødt til å underkaste seg den regelen, sier han.

Dataanimerte animasjonsfilmen har fullstendig overtatt markedet, men det er ikke noe Miyazaki higer etter.

– Jeg hadde sansen for mange av de første Disney-filmene som kom på 1940- og 1950-tallet. Men jeg synes ikke noe om måten Disney-konsernet lager sine filmer i dag, sier Miyazaki, som har fått heder for at hans filmer i stor grad bryter med Disney-tradisjonen innen animasjon, og at hans karakterer ikke er bare gode eller onde, men mer komplekse.

---
DEL