Mer politikerforakt nå!

Vil ikke politikerne vite hva som er konsekvensene av deres vedtak? Jo – men bare når det er noe å skryte av.

Birkelund er musikant, fredsaktivist og medieovervåker.

Alle politikere vil hjelpe Syria. Det sier de, i alle fall. Men få eller ingen vil gjøre det som er mest innlysende og i tillegg gratis: å oppheve sanksjoner som dreper syrere grunnet mangel på blant annet mat og medisiner. Jeg minner om at også Norge er avhengig av å importere mange varer, også mat. Men denne retten skal altså ikke Syria ha, mener norske politikere.

Når Børge Brende og andre norske politikere skryter av at de har bistått med milliarder til syrerne, dreier det seg i virkeligheten om syrere utenfor Syria og i opprørerkontrollerte områder av landet. Disse er for det meste jihadister og shariatilhengere, som bedriver væpnet kamp mot Syrias regjering, med støtte fra Norge og over 60 andre land: terrorister, som vanlige syrere kaller dem. Bare ti prosent av syrerne i områder som den syriske regjeringen kontrollerer, får hjelp (hva denne hjelpen nå enn består av – regjeringen vil ikke svare på spørsmålet). De resterende 90 prosentene straffes med sanksjoner. Dette har et enstemmig storting sluttet seg til, uten at politikerne så mye som berører temaet. Heller ikke media har vist noen interesse.

Ser en annen vei. Politikerne bedriver med andre ord et stygt og manipulerende dobbeltspill som få i Norge er klar over. De later som om de hjelper syrerne, mens de i virkeligheten straffer det store flertallet av den syriske befolkningen.

Jeg var på et debattmøte utenfor Stortinget 23. august. Der var også SVs Bård Vegar Solhjell  og Venstres Ola Elvestuen. Jeg spurte dem begge i anledningen om de hadde lest FN-rapporten om virkningene av Syria-sanksjonene, som jeg har sendt både dem og de andre stortingsrepresentantene flere ganger.

Men ingen av dem hadde lest rapporten, som kom for nesten et år siden. Interessert i den var de heller ikke. De støtter altså sanksjoner mot Syria, men bryr seg ikke om konsekvensene av dem. Dessverre ser det ut til a

t Solhjell og Elvestuen er helt typiske for norske politikere når det gjelder kunnskap om Syrias situasjon. Straks det blir litt varmt om ørene, trekker de seg tilbake til sitt ekkokammer, Stortinget.

Varsleren er en populær person, i alle fall i festtalene.

Responsen på de nevnte mailene bekrefter dette. Kun to av representantene har takket meg, og begge er Frp-ere.En AP-representant ba om å få slippe flere mailer, mens partifeller av både Solhjell og Elvestuen svarte avvisende og arrogant. Ellers var det stille. Selv har jeg vært SV-velger gjennom mange år. Men ikke nå lenger. Ikke noe krigsparti vil få min stemme.

Gangsterregime. Syrere dør av sykdom og underernæring. Hjelpeorganisasjoner sitert i rapporten sier at de ikke kan skaffe grunnleggende medisiner eller utstyr til sykehus fordi sanksjonene hindrer utenlandske selskaper og banker i å samarbeide med landet. Sanksjonene har til og med ført til mangel på grunnleggende arbeidsredskaper som hakker og spader. Og hvis du har en venn i Syria som du ønsker å hjelpe, så glem det: Det er både ulovlig og umulig å overføre penger til Syria ,per bank så vel som per post.

En bekjent som har vært i Syria flere ganger i løpet av krigen, overførte i forkant av en slik syriatur 1000 kroner til en reisekamerat via en australsk bank. I meldingsfeltet skrev hun «Syria». Neste dag fikk hun en hastetelefon fra sin norske bank som krevde en detaljert begrunnelse for hvorfor hun overførte pengene. En bank i USA hadde stanset transaksjonen og opplyste om at både hun og den norske banken ville bli svartelistet, og pengene ville bli konfiskert. Konfiskert! Det er altså det reneste gangsterregimet norske politikere har underlagt seg, til de grader utspekulert ned til minste detalj. Kanskje ikke så rart at politikerne vegrer seg for å vite?

Forbrytelse mot menneskeheten. Elvestuen presterte å si at «det internasjonale samfunnet» står bak sanksjonene, noe som er en grov fortegnelse. Han prøver med dette å gi tiltaket en legitimitet det ikke har – for det er bare vel 60 land som støtter sanksjonene: NATO/EU-landene, araberdiktaturene, Israel og noen til. Flere av verdens største og mest folkerike land, som Kina, Russland, Brasil og Sør-Afrika, støtter dem ikke.

Sanksjonene er, så vidt jeg kan skjønne, ulovlige så lenge de ikke har FN på sin side, slik for eksempel sanksjonene mot Nord-Korea har. De kan, grunnet virkningene, karakteriseres som forbrytelser mot menneskeheten.

Ikke bare den syriske regjeringen, men også de syriske patriarkene (lederne for gresk-ortodokse, syrisk-ortodokse og gresk-katolske kirkesamfunn) har gjentatte ganger bedt concerned countries om å avslutte «beleiringen av det syriske folk». Dette fremkom i en humanitær appell 23. august i fjor, hvor de forteller at straffetiltakene har blitt en stadig større belastning for syrerne siden de ble innført i 2011. De «berører hele det syriske folk, særlig fattige og arbeidsfolk» med deres behov for livsnødvendigheter. «The poverty and suffering of the Syrian people are constantly increasing.» Appellen avsluttes slik: «Allow this people to live in dignity which is a basic right to all the peoples of the world.»

Jeg minner om liknende sanksjoner mot Irak på 90-tallet, som drepte en halv million barn. Madeleine Albright, USAs daværende utenriksminister, ble beryktet for å si at hun syntes «det var verdt det».

Norske politikere kunne ganske enkelt ha sagt: «Vi tok feil.»

Er sanksjonene mot Syria «verdt det», Solhjell, Elvestuen, Stoltenberg, Brende og Jensen? Hvorfor, i tilfelle? Dere har ikke lykkes med å nå målet deres: å styrte Assad. Dette skulle bare ta noen måneder, sa dere i 2011–12.

Det må bli slutt på Norge og Vestens hovmod overfor andre land; uviljen til å forstå og anerkjenne disse landenes positive sider. Negative trekk bør man prøve å finne årsakene til. Politikernes ordbruk minner i blant om den til de tidligere kolonialister.

Ble advart. Gaddafi, Assad og Putin har lenge sagt at «demokratiforkjemperne» i Libya og Syria kommer fra Al-Qaida og liknende terrororganisasjoner. Norske medier og politikere har ledd av dem, til tross for at libyske og syriske myndigheter selvfølgelig vet mer om «opposisjonen» i egne land enn noen her i Norge. De tre nevnte statslederne advarte om at krig ville føre til terror i Europa samt store flyktningstrømmer. Norske medier og politikere vendte det døve øret til og fortsatte sin løgnaktige demonisering av landenes myndigheter. I dag vet vi at Gaddafi, Assad og Putin hadde rett. Ergo bør vi, i tilsvarende situasjoner, lytte mer til lokalkjente politiske ledere, og mindre til vestlige politikere.

Varsleren er en populær person, i alle fall i festtalene. Norge kunne ha blitt en varsler i verdenssamfunnet. Norske politikere kunne ha krevd det samme av seg selv som av styrende i andre land. De kunne ganske enkelt ha sagt: «Vi tok feil. Vi ante ikke at sanksjonene ville få så grusomme konsekvenser. Vi trodde det ville være over i løpet av noen måneder. Nå må de avsluttes før de gjør enda mer skade.»

Men politikere innrømmer ikke feil uten at de presses til det. Med andre ord: Jobben gjenstår.

Se filmopptak fra debatten her og her

---