Mer penger til kampfly og utenlandsoppdrag

Årets forsvarsbudsjett innebærer en økning i utgifter på 9,8 prosent sammenliknet med 2015. Men bidrar budsjettøkningen til styrking av forsvarskapasiteten når nesten alt går til innkjøp av nye kampfly?

Et F-35-kampfly – av den typen Norge har kjøpt – tar av fra Edwards Air Force Base i Nevada-ørkenen.  Foto: Tore Meek / Scanpix
Ny Tid

Til sammen 8,6 milliarder av forsvarsbudsjettet for 2016 går med til innkjøp av nye F-35-kampfly og bygging av ny flybase på Ørlandet. Utgiftene skal dekke bestillingen av 22 kampfly som Stortinget allerede har vedtatt, og ytterligere seks fly med planlagt leveranse i 2020. Både Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne stemte imot den nye anskaffelsen i Stortinget.

Det samlede forsvarsbudsjettet er på 49,1 milliarder kroner – en økning på 4,3 milliarder siden i fjor. Samtidig reduseres Heimevernets budsjett med 11,8 millioner, Hærens med 24,8 millioner og Kystvaktens med 5,4 millioner.

Norske soldater i utlandet. Utgiftene til norske styrker i utlandet øker derimot til 704 millioner – en økning på 124 millioner fra 2015-budsjettet. Den viktigste årsaken er en styrking av Norges deltagelse i FN-operasjonen i Mali. I tillegg viderefører Norge deltakelsen i flere andre FN-operasjoner og EUs Operasjon Triton, som skal kontrollere grensen til Schengen og redde flyktninger fra å drukne i Middelhavet.
Det største norske militærbidraget i utlandet i 2016 består imidlertid av 120 soldater som trener irakiske sikkerhetsstyrker som kjemper mot terrorgruppen ISIS. Norge fortsetter også sin militære tilstedeværelse i Afghanistan ut 2016, med 50 soldater som skal rådgi og trene det afghanske spesialpolitiet i Kabul.
Blant andre utenlandsprosjekter som nevnes i budsjettet, er Sikkerhetssektorreform (SSR), som innebærer å støtte andre land i å reformere sine militære styrker. De viktigste mottakerlandene av denne støtten er Ukraina og Georgia, og Norge skal bidra med personell til NATOs liaisonkontorer i disse landene. I budsjettet heter det at «bidragene bidrar til å styrke disse landenes egen sikkerhet, samt å utvikle et sterkere NATO ved å forberede potensielle nasjoner for medlemskap eller partnerskap».
I sitt alternative statsbudsjett foreslo SV å øke bevilgningene til Sjøforsvaret, Kystvakten og Hæren med til sammen 500 millioner kroner, mens de kuttet utgiftene til blant annet Irak-operasjonen og innkjøp av kampfly med til sammen 930 millioner. I MDGs alternative forsvarsbudsjett foreslo de å kutte utgiftene til nye kampfly og kampflybase med hele 3,2 milliarder kroner. SV er det eneste partiet som i sitt alternative statsbudsjett gikk inn for å hente hjem de norske soldatene fra Irak. Ingen av stortingspartiene budsjetterte med å trekke ut soldatene fra Afghanistan.

«Vi bidrar til fred og sikkerhet.» I en NTB-melding fra 7. oktober uttalte Norges Offisersforbund at de «frykter at nedtrekkene i henholdsvis Hæren, Heimevernet og Kystvakten vil kunne medføre redusert øvings-, trenings- og seilingsaktivitet». Samtidig øker altså bevilgningene til norske styrker i utlandet med 124 millioner kroner. Ny Tid spør Øyvind Hallesaker, Høyres fraksjonsleder i Utenriks- og forsvarskomiteen, om ikke det hadde vært bedre å prioritere andre ting enn innkjøp av F-35-fly og norske soldater i utlandet.
Ville det ikke vært bedre for Norges forsvarsevne å bruke pengene som er satt av til utenlandsoperasjoner på å styrke den hjemlige Hæren, Heimevernet og Kystvakten?
«Det blir for enkelt å argumentere ved å sette våpengrener opp mot hverandre. Forsvaret styres etter gjeldende langtidsplan og investeringer som følger av denne,» svarer Hallesaker.

Du har nå lest 3 gratis artikler denne måned. Er du abonnement, logg inn i
toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.