Mer penger til kampfly og utenlandsoppdrag

Årets forsvarsbudsjett innebærer en økning i utgifter på 9,8 prosent sammenliknet med 2015. Men bidrar budsjettøkningen til styrking av forsvarskapasiteten når nesten alt går til innkjøp av nye kampfly?

Et F-35-kampfly – av den typen Norge har kjøpt – tar av fra Edwards Air Force Base i Nevada-ørkenen.  Foto: Tore Meek / Scanpix
Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Til sammen 8,6 milliarder av forsvarsbudsjettet for 2016 går med til innkjøp av nye F-35-kampfly og bygging av ny flybase på Ørlandet. Utgiftene skal dekke bestillingen av 22 kampfly som Stortinget allerede har vedtatt, og ytterligere seks fly med planlagt leveranse i 2020. Både Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne stemte imot den nye anskaffelsen i Stortinget.

Det samlede forsvarsbudsjettet er på 49,1 milliarder kroner – en økning på 4,3 milliarder siden i fjor. Samtidig reduseres Heimevernets budsjett med 11,8 millioner, Hærens med 24,8 millioner og Kystvaktens med 5,4 millioner.

Norske soldater i utlandet. Utgiftene til norske styrker i utlandet øker derimot til 704 millioner – en økning på 124 millioner fra 2015-budsjettet. Den viktigste årsaken er en styrking av Norges deltagelse i FN-operasjonen i Mali. I tillegg viderefører Norge deltakelsen i flere andre FN-operasjoner og EUs Operasjon Triton, som skal kontrollere grensen til Schengen og redde flyktninger fra å drukne i Middelhavet.
Det største norske militærbidraget i utlandet i 2016 består imidlertid av 120 soldater som trener irakiske sikkerhetsstyrker som kjemper mot terrorgruppen ISIS. Norge fortsetter også sin militære tilstedeværelse i Afghanistan ut 2016, med 50 soldater som skal rådgi og trene det afghanske spesialpolitiet i Kabul.
Blant andre utenlandsprosjekter som nevnes i budsjettet, er Sikkerhetssektorreform (SSR), som innebærer å støtte andre land i å reformere sine militære styrker. De viktigste mottakerlandene av denne støtten er Ukraina og Georgia, og Norge skal bidra med personell til NATOs liaisonkontorer i disse landene. I budsjettet heter det at «bidragene bidrar til å styrke disse landenes egen sikkerhet, samt å utvikle et sterkere NATO ved å forberede potensielle nasjoner for medlemskap eller partnerskap».
I sitt alternative statsbudsjett foreslo SV å øke bevilgningene til Sjøforsvaret, Kystvakten og Hæren med til sammen 500 millioner kroner, mens de kuttet utgiftene til blant annet Irak-operasjonen og innkjøp av kampfly med til sammen 930 millioner. I MDGs alternative forsvarsbudsjett foreslo de å kutte utgiftene til nye kampfly og kampflybase med hele 3,2 milliarder kroner. SV er det eneste partiet som i sitt alternative statsbudsjett gikk inn for å hente hjem de norske soldatene fra Irak. Ingen av stortingspartiene budsjetterte med å trekke ut soldatene fra Afghanistan.

«Vi bidrar til fred og sikkerhet.» I en NTB-melding fra 7. oktober uttalte Norges Offisersforbund at de «frykter at nedtrekkene i henholdsvis Hæren, Heimevernet og Kystvakten vil kunne medføre redusert øvings-, trenings- og seilingsaktivitet». Samtidig øker altså bevilgningene til norske styrker i utlandet med 124 millioner kroner. Ny Tid spør Øyvind Hallesaker, Høyres fraksjonsleder i Utenriks- og forsvarskomiteen, om ikke det hadde vært bedre å prioritere andre ting enn innkjøp av F-35-fly og norske soldater i utlandet.
Ville det ikke vært bedre for Norges forsvarsevne å bruke pengene som er satt av til utenlandsoperasjoner på å styrke den hjemlige Hæren, Heimevernet og Kystvakten?
«Det blir for enkelt å argumentere ved å sette våpengrener opp mot hverandre. Forsvaret styres etter gjeldende langtidsplan og investeringer som følger av denne,» svarer Hallesaker.
«Forsvaret har vært nødt til å fortsette å vri ressurser over mot prioriterte oppgaver, og særlig fikk Luftforsvaret økte driftsmidler i inneværende budsjett. Helikoptre på skjerpet beredskap er et synlig eksempel på dette. Forsvarsbudsjettet for 2016 innebærer også en tydelig satsning i nordområdene, gjennom økt aktivitetsnivå både for maritime patruljefly og undervannsbåter,» sier han.
«Når det gjelder styrker i utlandet: Norge har lang tradisjon for å stille opp militært i operasjoner, i tråd med de lange linjene i norsk sikkerhetspolitikk og med folkeretten. Norge viser en vilje til å ta globalt ansvar for sikkerhet og stabilitet. Norske styrker i utlandet bidrar til fred og sikkerhet, og det vil være ansvarsløst å trekke seg ut av operasjoner med en begrunnelse som nevnes her.»

Droppe F-35? Det nåværende kanadiske regjeringspartiet vant valget på å skrote innkjøpet av F-35-jagerfly – noe som ifølge sjefen for kampflyprogrammet i USA kan gjøre hvert av flyene Norge skal kjøpe hele én million dollar dyrere. Ifølge NRK kan de store kostnadene ved F-35-flyene føre til at både USA og Danmark ender opp med å vrake dem til fordel for moderniserte F-16-fly.
Hadde ikke dette vært en bedre bruk av ressurser også for Norge, Hallesaker?
«Innkjøpet av F-35 ligger fast, og har gjort det siden beslutningen om investeringen ble tatt i 2008. Det er bred politisk enighet om fornyelsen av kampflyvåpenet, og dette har vært en klar prioritering for Regjeringen,» svarer Hallesaker.
«Den sikkerhetspolitiske situasjonen tilsier i enda større grad enn før at man gjennomfører kampflyinvesteringen etter planen Stortinget har lagt. F16 har tjent Norge godt i over 40 år, men er nå bestemt utfaset. Det er heller ikke grunnlag for å hevde at F16 vil svare til behovene Stortinget har fastlagt. Hva andre land foretar seg, legger vi oss ikke opp i. De har vært og er på helt andre stadier i prosessene sine, og vi forholder oss til at dette ikke vil skape kostnadsendringer for Norge.»

Økte spenninger? I proposisjonen til forsvarsbudsjettet heter det at «norske bidrag til Sikkerhetssektorreform blant annet er rettet mot NATOs partnerland, især landene på Vest-Balkan, Ukraina og Georgia,» og at bidragene «bidrar til å styrke disse landenes egen sikkerhet samt å utvikle et sterkere NATO ved å forberede potensielle nasjoner for medlemskap eller partnerskap». Vi spør Hallesaker om ikke dette også bidrar til opprustning og økte spenninger, når Russland har gjort det klart at de anser en utvidelse av NATO som en alvorlig trussel mot sin nasjonale sikkerhet.
«Dette er land som ønsker tettere bånd til europeiske land, og som selv bør få velge sin kurs og sitt tempo i integreringen i EU, NATO og andre samarbeidskonstellasjoner. Historien har vist at landene er i stand til å ta sine egne beslutninger,» sier Hallesaker. «Historien viser også hvilke motreaksjoner Russland har kommet med overfor landene. Disse landene trenger støtte – og den er Norge villig til å gi. Sikkerhetssektorreform har vært en integrert del av vårt samarbeid, og omfatter ulike tiltak for å fremme demokratisk kontroll med Forsvaret i landene, samt deres bidrag til internasjonale operasjoner.»
Human Rights Watch har dokumentert at både kurdiske og sjiamuslimske styrker alliert med den irakiske regjeringen har begått overgrep mot sunnimuslimske arabere. Bidrar ikke Norge gjennom sin militære opplæring av irakiske soldater til oppildning av en sekterisk borgerkrig?
«Situasjonen i Irak er kompleks, uten noen enkle løsninger. Irakiske myndigheter har vært tydelige på at de trenger internasjonal militær assistanse for å stå imot og på sikt bekjempe ISIS. ISIS’ brutale fremferd i Syria og Irak og terrorgruppens rekruttering av europeiske borgere er et eksempel på at vår sikkerhet i økende grad påvirkes av ukonvensjonelle trusler og ikkestatlige aktører – som terrorgrupper og andre kriminelle nettverk. Som del av den brede internasjonale koalisjonen, der også regionale aktører spiller en sentral rolle, støtter Norge det brede engasjementet i kampen mot ISIS langs flere spor: politisk, ideologisk, økonomisk og militært, herunder med trening,» svarer Hallesaker.

---
DEL