Abonnement 790/år eller 195/kvartal

Mer fredspolitikk, takk!

Alexander Harang
Alexander Harang
Harang er redaktør for «Fredsnasjonen», magasinet NY TID ga ut sommer 2021.
FREDSNASJONEN / Det fredspolitiske havner utenfor både medienes og politikernes fokus.

(LEDER: skrevet av Harang, Kviseth og Lie. Se Fredsnasjonen her)

Vi lever i en tid hvor det fredspolitiske havner utenfor både medienes og politikernes fokus. Fredsengasjementet i befolkningen har også vært synkende over tid. Dette er en naturlig følge av et haltende fredspolitisk ordskifte. Derfor svekkes allmenhetens opplevelse av hvor viktig fred faktisk er, og hva som skal til for å bevare freden. NY TID og redaksjonen for dette magasinets ambisjon er derfor å bidra til et fornyet, mer konsentrert og konstruktivt fredspolitisk ordskifte.

Denne utgaven av magasinet Orientering med navnet «Fredsnasjonen» er således ment å bidra til folkeopplysning om norsk fredspolitikk og fredsarbeid. Vi ønsker å presentere dette på en samlet, åpen og fordomsfri måte – med utgangspunkt i Norges omdømme som «fredsnasjon». Vi tar derfor for oss de åpenbare spenningene mellom den aktverdige ambisjonen om å bidra til fred ute i verden og Norges bidrag til det motsatte. Vi tar for oss Norges omdømmebygging som fredsnasjon gjennom fredsdiplomatiet; Nobels fredspris  og Norge i FNs sikkerhetsråd . Men også norsk våpeneksport, politikk for atomnedrustning  og norsk basepolitikk. Vi ønsker også å se verdens blikk på vår «fredsnasjons» tilstand og fremtid. Med et stortingsvalg rett rundt hjørnet var det også tid for å evaluere partienes valgprogram og hva de sier om fredspolitikken.

Begrepet fred har de siste årene opplevd en sterk utvanning. For om fred kan bety alt, betyr det samtidig ingenting. Vi velger derfor å bruke begrepet på en konsekvent og begrenset måte i dette magasinet. Når eksempelvis fattigdomsbekjempelse, militær avskrekking og klimapolitiske tiltak i seg selv defineres som fredspolitikk, forminskes vår forståelse av hva fred faktisk handler om. Det er langt fra åpenbart at slike tiltak bidrar til fred – eller nødvendigvis utøves med å bidra til fred som målsetting.

Dermed må en tydelig begrepsavklaring legges til grunn for et fredsmagasin som dette: Fredsarbeid dreier seg essensielt sett om å fremme ikkevoldelig konflikthåndtering. Dette innebærer tre grunnleggende pilarer: forebygging, konflikthåndtering og forsoning. Krigsmotstand, avspenning, nedrustning og tillitsbygging må således forstås som klassiske fredstemaer. Metoder som megling og dialog hører også hjemme her.

Vi tar temperaturen på bredden av Norges fredsarbeid, og har som formål å kultivere et miljø for videre diskusjon og styrkning av fredsmiljøet. Her ønsker vi å  introdusere ulike fredsarbeidere for hverandre – på tvers av både sektorer og politiske skillelinjer – og åpne for samtaler som krysser disse linjene.

Vårt håp er at du som leser finner noe du kan engasjere deg i – det være seg forsvarspolitikk, Norge i Sikkerhetsrådet, atomnedrusting, Nobel-debatten, eller en fredsorganisasjon som passer deg. Fredsarbeidet visner om vi alle roper i hvert sitt ekkokammer, så her er din invitasjon til å samles rundt bordet. Med dette magasinet ønsker vi å etablere et rom for deg hvor du kan lytte, uttrykke deg, og lære.

Så hvordan deltar du i samtalen? På side 30 og 31 finner du en samling av fredsorganisasjoner i Norge, med informasjon om hvordan du kan ta kontakt. Der er det noe for enhver smak. Gjennom magasinet portretterer vi også andre organisasjoner, som ICAN (sde 14) og Norges Fredsråd (side 28), som du også kan engasjere deg i.

Meld deg på i den fredspolitiske debatten, og ta et standpunkt. Oppdater deg på arbeider fra PRIO (side 13), SIPRI (side 4–5) og andre fredsforskningsinstitusjoner.

Men husk å være åpensinnet og villig til å lytte – kun slik kan vi være sikre på at samtalen fortsetter, styrkes og skaper resultater.

Spørsmål, kommentarer eller annet direkte relatert til magasinet kan sendes på e-post til:  fredsnasjonen@nytid.no

Alexander Harang, redaktør

Inger Hovstein Kviseth, ass. redaktør

Truls Lie, ansvarlig redaktør

Fredsmagasin

Oppblussingen mellom Israel og Gaza nå i mai viser hvor aktuelt et slikt fredsmagasin som dette er. NY TIDs redaksjonelle linje er basert på individuell frihet og internasjonal solidaritet. Vi har derfor et spesielt engasjement for fred – og via opplysning å kunne bidra til reduksjon av konflikter. Denne utgaven av ORIENTERING ble til gjennom flere samtaler mellom undertegnede og Alexander Harang – som sitter i vårt redaksjonsråd. Magasinet kalt «Fredsnasjonen» fikk også økonomisk drahjelp fra Fritt Ord og Fredsstiftelsen. Det er dessuten lagt ned mye frivillig arbeid fra mange fredsvenner. Fredsmagasinet vil også distribueres til en rekke fredsmiljøer, og i løpet av året kommer vi tilbake med flere oppfølginger på fredstematikk i NY TID – tanken er å inspirere et miljø. Et annet evinnelig arbeid for fred er pågående nevnte konflikt med Israel. Til høsten vil du derfor få filmen Frihetens betydning – Palestina via NY TID og andre steder, med undertegnende som regissør. Ønsker deg en god lesning!

Truls Lie truls@nytid.no



(Du kan også lese og følge Cinepolitical, vår redaktør Truls Lies kommentarer på X.)


- egenannonse -

Siste kommentarer:

Siste artikler

Å kunne by på en positiv fremtidsvisjon

THOMAS HYLLAND ERIKSEN: NY TID bringer her ved sosialantropologen Thomas Hylland Eriksens bortgang et lengre essay om hans siste bok Det Umistelige – en bok som er både Jordnær og løfterik. Hans livsverk er en fullkommen illustrasjon av prinsippet om ‘individuasjon’: Du kan bare bli deg selv ved å forholde deg til et ‘vi’ – ved å samhandle med det kollektive.

Vår relasjon til søster jord

NATUREN: Latour ønsker å problematisere hvordan flere trekk i den kristne tradisjonen har stått i opposisjon til menneskets forhold til naturen. Religiøs tenkning har som regel en likegyldighet overfor den naturlige verden. Og det er ikke uvanlig at de mest militante klimaskeptikerne ofte også har en positiv og religiøs forventning om verdens ende – hvor de frelste vil reddes og de syndige fortapes.

Det finnes ikke noe ‘friskt’, ‘normalt’ eller ‘sykt’

HELSE: Fra pasientforeninger og togblokader for rullestolbrukere til skeive protester og kunstneriske prosjekter viser denne boken hvordan folk i Storbritannia har stått imot diagnosens makt.

Et sted mellom folkelig tro og de vises konsensus

PSYKOLOGI Hvis vi sapiens er så kloke, hvorfor er vi da så selvdestruktive? Menneskeartens problem er, ifølge Harari, et nettverksproblem. For ham fremstår populismen til syvende og sist som mye farligere enn en global liberal elite.

Informasjon, kunnskap og visdom

KI: Noen bøker tar opp kjente temaer, men klarer å sette dem inn i en sammenheng som gjør at brikkene faller mer på plass. Yuval Noah Hararis Nexus er en slik bok. For ham hviler menneskets politiske utvikling på vår evne til å danne og vedlikeholde nettverk.

Afghansk mediehistorie

MEDIER: Saad Mohsenis bok er en viktig og velskrevet beretning om hva en aktiv entreprenør fikk til sammen med og takket være en mangfoldig og modig gjeng journalister.

«Du vart aldri feit og mett, du gjekk på botnen.»

DIKT: Politisk ser Olav Nygard ut til å ha vært på linje med vennene sine, kulturhøvdingene Arne og Hulda Garborg, som klaget over materialisme og kapitalisme.

5532 nordmenn opplært av amerikanerne

KRIG: Norske offiserer ser verden fra USA. Johan Galtung intervjuet om utgivelsen av War Without End på norsk, der han skrev forordet. Blant annet nevnes her at integrasjonen av rustningsindustrien er den delen av den økonomiske sektor som samordnes raskest i EF-området.

Jeg var helt ute av verden

Essay: Forfatteren Hanne Ramsdal forteller her hva det vil si å bli satt ut av spill – og komme tilbake igjen. En hjernerystelse fører blant annet til at hjernen ikke klarer å dempe inntrykk og følelser.

Når man i stillhet vil disiplinere forskningen

PRIO: Mange som reiser spørsmål om legitimiteten til USAs kriger, synes å bli presset ut fra forsknings- og mediainstitusjoner. Et eksempel er her Institutt for fredsforskning (PRIO), som har hatt forskere som historisk sett har vært kritiske til enhver angrepskrig – som neppe har tilhørt atomvåpnenes nære venner.

Er Spania en terrorstat?

SPANIA: Landet får skarp kritikk internasjonalt for politiets og sivilgardens utstrakte bruk av tortur som aldri straffeforfølges. Regimeopprørere fengsles for bagateller. Europeiske anklager og innvendinger ignoreres.

Er det noen grunn til å juble over koronavaksinen?

COVID-19: Fra offentlig hold ytres det ingen reell skepsis til koronavaksinen – man anbefaler vaksinering, og folket er positive til vaksinen. Men er omfavnelsen av vaksinen basert på en informert beslutning eller et blindt håp om en normal hverdag?

De militære sjefene ville utslette Sovjet og Kina, men Kennedy sto i veien

Militært: Vi tar for oss amerikansk strategisk militærtenkning (SAC) fra 1950 til i dag. Kommer den økonomiske krigen å bli supplert ved en biologisk krig?

Hjemlengsel

Bjørneboe: Jens Bjørneboes eldste datter reflekterer i dette essayet over en mindre kjent psykologisk side ved sin far.

Arrestert og satt på glattcelle for Y-blokka

Y-BLOKKA: Fem demonstranter ble ført vekk i går, blant dem Ellen de Vibe, tidligere direktør i Oslos plan- og bygningsetat. Samtidig havnet Y-interiøret i containere.

En tilgitt, lutret og salvet korgutt

Tangen: Finansnæringen tar kontroll over norsk offentlighet.

Michael Moores nye film: Kritisk til alternativ energi

MiljøFor mange er grønne energiløsninger bare en ny måte å tjene penger på, hevder regissør Jeff Gibbs.

Pandemien vil skape en ny verdensorden

Mike Davis: Ifølge aktivisten og historikeren Mike Davis ligger det i ville reservoarer, som blant flaggermus, opptil 400 typer koronavirus som bare venter på å smitte over til andre dyr og mennesker.

Sjamanen og den norske ingeniøren

SAMHOLD: Forventningen om et paradis fritt for moderne framskritt ble til fortellingen om det motsatte, men mest av alt handler Newtopia om to svært ulike menn som støtter og hjelper hverandre når livet er som mest brutalt.

Hudløs eksponering

Anoreksi: Ublu bruker Lene Marie Fossen sitt eget forpinte legeme som lerret for sorg, smerte og lengsel i sine serier av selvportretter – aktuelle både i dokumentarfilmen Selvportrett og i utstillingen Gatekeeper.