Mer enn et menneske

Månedens dokumentar: Peter Mettlers nye naturfilm, Becoming Animal har også en filosofisk dybde, der den lar den kanadiske øko-filosofen Davis Abram spille en viktig rolle.

Ansvarlig redaktør i Ny Tid.

Becoming Animal

Peter MettlerEmma Davie

Modern Times Review møtte den kanadiske regissøren Peter Mettler, som er kjent for sin intuitive og eksperimentelle måte å lage film på, til en samtale om hans regipraksis som en videreføring av hans tidligere filmer: «Denne filmen var egentlig ikke min idé. Det var faktisk den skotske filmregissøren Emma Davie som foreslo den. Hun fant filosofen [David Abram], og valgte meg til å regissere filmen sammen med seg.»

Månedens film kan sees for abonnenter her.

Peter Mettler

Davie og Mettler har samarbeidet om å lage film i lengre tid: «Mange av mine samarbeidspartnere, produsenter og gode venner er kvinner. Emma var også skuespiller i min film Tectonic Plates (1992), der hun spilte en psykiater. Hun kom fra teatret, og fortsatte med dokumentarfilm. Hun var svært imponert over Davids bøker. Vi møtte ham faktisk på et workshop-seminar, der hun foreslo å lage denne filmen.»

Abram er kjent for sine bøker om økologi, The Spell of the Sensuous (1997) og den senere Becoming Animal (2011), som har samme tittel som Mettler og Davies nye film: «David er en praktfull forfatter, side etter side.» I 2014 underviste Abram ved Universitetet i Oslo som en del av Arne Næss Programme on Global Justice and the Environment. Han er også kjent for å ha definert det akademiske feltet økopsykologi.
«Vi ønsket å legemliggjøre ideene David tok opp, og legge til noen av våre tanker om hva det vil si å ta bilder av naturen,» sier Mettler.

Hva er det da de økologiske innsiktene virkelig handler om – dyr eller trær? Mettler forklarer hva Abram mener med det litt fremmedartede uttrykket at naturen også «ser oss»:
«Gjensidighet er ordet David bruker, følelsen av at du ser på skogen, og at den ser tilbake på deg, ettersom du er en del av det samme. Det handler om å være til stede i omgivelsene du er i – om det er en skog eller en parkeringsplass av betong.»

Det virker som om Mettler, Davie og Abram slutter seg til den kritiske opposisjonen mot konsumerisme, klimaendringer og kynisk teknologisk utbytting: «Min film Petropolis (2009) stiller et spørsmål helt i starten: ‘Hva er denne verdenen vi kalte natur?’

I Petropolis samarbeidet han med Greenpeace om å filme oljesand-prosjektet i Canada, drevet av det norske oljeselskapet Statoil (nå Equinor) fra 2007. Mettler kaller det sitt mest politiske prosjekt: «Trolig det mest åpenlyst politiske, siden jeg mener mine øvrige filmer er politiske på en annen måte. Petropolis gir seerne en opplevelse som virkelig får dem til å føle det skrekkelige ved dette stedet, men uten at det er en propagandafilm. Skogen var rett og slett forsvunnet, og erstattet av basseng med giftige væsker – et goldt landskap. Sett fra luften var det som et utrolig oljemaleri. Opprørende. Det handler virkelig bare om profitt.»

«Vi ønsket å legemliggjøre ideene David Abram tok opp, og legge til noen av våre tanker
om hva det vil si å ta bilder av naturen.»

Ni år senere, i Becoming Animal, har Mettler en temmelig lang scene med uberørte trær med oransjefarget løv som ser ut som det danser i vinden: «Som David forteller oss, er alt det vi betrakter, ekspressivt eller animert. Når vi ser der på hvordan vinden blåser og hvordan greinene på trærne beveger seg, begynner det faktisk å se ut som et slags abstrakt maleri, selv om intensiteten er forskjellig, vekslende mellom ville bevegelser og rett og slett ro. En slik opplevelse kan representere kunst, drama og musikalitet. Med tilstrekkelig tid til å se kan du begynne å tenke slik, i stedet for å ta alt for gitt. Ellers vil du bare se et tre,» fortsetter han.

Filmen inkluderer landskapene som er typisk for Mettlers tidligere filmer: «Det er landskap, miljø, en skog, klipper, elver – alle de ingrediensene som utgjør livet. Jeg ser det som et kontinuerlig økosystem vi alle er i. Det omfatter også motorveier og biler, og all den dritten vi lager.»

I Abrams bok Becoming Animal: An Earthly Cosmology skriver han om det han kaller «en mer enn menneskelig verden». Hva betyr dette begrepet for Mettler? «Jeg kjente ikke til det før jeg hørte det fra David. Men jeg var så heldig å kunne dra inn i den kanadiske villmarka på telttur, på kanotur – og være helt alene der ute i telt. Du vet, med all maten der, og vite at det er bjørner i nærheten (…), det kan gjøre dypt inntrykk på deg.»

Også begrepet «animisme» er nevnt i Mettler og Davies film: «Som David har sagt: Alt er ekspressivt. Tenk på hvordan lyder fra elvene har initiert ord i språket vårt. Men ettersom språk kommer fra Jorden selv, har det over tid også skilt oss fra tingene vi ser på. Vår persepsjon, vårt forhold til den organiske verden – og senere til teknologi – kan faktisk ha avsondret oss fra den større verden.»

Alltid et kamera

Becoming Animal åpner med en stor og praktfull elg: «Det er det interessante poenget
– det ser tomt ut, du er et eller annet sted i villmarka. Men halvveis ut i filmen ser du den samme elgen i et større utsnitt, med en masse andre mennesker som filmer den, akkurat som oss.» I Becoming Animal nevner Abram også at det som ikke er fotografert eller bevart på annen måte, det er ikke virkelig eller til stede for folk. «Det var morsomt at David snakket om folks frenetiske trang til å gjøre opptak. Må et øyeblikk fotograferes for i det hele tatt å eksistere i minnet ditt?»

Du har nå lest 3 gratis artikler denne måned. Er du abonnement, logg inn i
toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.