Mer enn et flyktningdrama

Gullpalme-vinneren Dheepan er en kompleks og modig film med et forstyrrende klimaks, som har delt publikum i minst to leire.

Ny Tid

Dheepan
Regi: Jacques Audiard, foto: Éponine Momenceau

Med sin syvende spillefilm vant Jacques Audiard omsider Gullpalmen under årets filmfestival i Cannes, etter sterke filmer som Profeten (som ble belønnet med «andreprisen» Juryens Grand Prix, og ble hans internasjonale gjennombrudd) og Rust og bein i hovedkonkurransen på samme festival. Flere kommentatorer mente sågar at den franske filmskaperen fikk den gjeve prisen fordi det var «hans tur» og/eller fordi den hadde et «riktig» tema, og pekte – muligens med rette – på at Dheepan ikke er Audiards beste film.
Men man kan også se beslutningen som en anerkjennelse av en modig film som ønsker å skape debatt om mer enn bare sitt dagsaktuelle flyktningtema. Følgelig vil jeg mene at prisen var fortjent nok, vel å merke uten å ha sett alle filmene den konkurrerte mot. Dheepan er i mine øyne både helstøpt, kunstferdig og på alle måter overbevisende, i det minste frem til den i siste akt tar en sjangervending mange vil ha problemer med.

Flykter fra Sri Lanka. Men la oss ikke begynne med slutten. Langt mer naturlig er det å si noen ord om filmens korte, men effektive anslag, som utspiller seg i Sri Lanka. Her introduseres vi for hovedkarakteren Sivadhasan, som må skjule sin bakgrunn som geriljakrigende tamiltiger for å komme seg ut av det stadig krigsherjede landet. Derfor har han sikret seg pass fra en død mann med samme fornavn som filmen, samt fra denne personens kone og barn. Sivadhasan allierer seg med den unge kvinnen Yalini til å utgi seg for å være hans hustru, som igjen finner en jente blant flyktningene som kan gå for å være deres ni år gamle datter.
Med hjelp av en smugler og håp om å få innvilget oppholdstillatelse som familie, setter de kursen mot den vestlige delen av verden. Den nedstrippede, innledende historiefortellingen viser så hvordan de livnærer seg som gateselgere i Paris, frem til en sympatiserende tolk på flyktningemottaket styrer dem i retning av de «rette» svarene. Deretter blir den fiktive familien tildelt en sosialleilighet i en av den franske hovedstadens underprivilegerte forsteder, hvor Dheepan som en del av tilbudet skal jobbe som vaktmester.

Innhentes av volden. Etter hvert som de forsøker å finne seg til rette i det nye og ukjente landet, er de tre flyktningene nødt til å opprettholde løgnen ovenfor nærmiljøet om at de er en familie – uten at de nødvendigvis passer så godt sammen. Der Dheepan i virkeligheten har mistet både kone og barn, har Yalini svært begrenset erfaring med unger, og er selv knapt nok voksen. Datteren i den konstruerte familien, Illayalal, begynner på sin side i en spesialklasse på skolen, hvor hun lærer seg språket og til en viss grad integreres raskere enn sine ferske foresatte. Men i likhet med dem er også hun sterkt preget av opplevelsene hun har flyktet fra.
Den bakenforliggende volden truer også med å vende tilbake til deres liv. Etter hvert oppsøkes Dheepan av andre tamiltigre som ønsker ham aktiv igjen, men mer gjennomgående er brutaliteten i deres nye nabolag, som er base for en gruppe dopselgere. Ikke minst kommer Yalani tett på dette miljøet, da hun blir ansatt til å lage mat og ta seg av en pleietrengende, eldre mann. Han viser seg å være onkelen til en av lederne i narkoligaen, som Yalani nærer en viss tiltrekning til. Mens Dheepan ser seg nødt til å ta i bruk sine erfaringer fra gamlelandet for å hanskes med gjengoppgjørene han nå befinner seg i midten av.

En studie av familien. Dheepan er en innsiktsfull og velobservert skildring av hvordan det nok kan fortone seg å ankomme et fremmed land og skulle tilegne seg denne kulturen. Filmen gjør et poeng av hvordan traumene fra konfliktområdet de har forlatt, hele tiden er til stede som et bakteppe for de tre sentrale karakterene. Men Audiard lar også lettere øyeblikk av latter og humor slippe til, på en måte som gjør filmen både mer levende og mindre trykkende. Dheepan er da også en film om langt mer enn å være flyktning fra et konfliktområde. Det handler om å finne tilhørighet på et mer overordnet plan, og ikke minst er den en interessant og ikke så rent lite original studie av familien som institusjon og sosial konstruksjon.

Du har nå lest 4 frie artikler denne måned.

Logg inn (krever online abonnement, 69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.