Mer bevæpning?

Emma Gonzalez, studenten som har blitt en forgrunnsskikkelse etter å ha konfrontert Trump og NRA. Fra Parkland, Florida high school.
Truls Lie
Ansvarlig redaktør i Ny Tid.

Jeg lurte en gang på om jeg burde anskaffe meg håndvåpen. Jeg satt sammen med en oberst i det filippinske militæret på øya Boracay ute i Stillehavet. Vi ble venner, og han fortalte meg at uken i forveien hadde noen «pirater» tatt igjen en større seilbåt ute på havet, og bordet den. Bevæpnet (en av forbryterne holdt også en granat i hånden) tømte de skuta for det de fant av verdier. Passasjerene overlevde i det minste, men her gikk han ikke i detaljer. Min tanke var om jeg burde ha våpen om bord i seilbåten min – fremfor å være forsvarsløs i en slik situasjon. Men ville jeg skutt mot piratene som nærmet seg? For å beskytte dem jeg var glad i?

Forsvarsløse amerikanske elever og studenter utsettes nå igjen og igjen for skolemassakrer. 28. februar ble 17 mennesker drept i Florida. På Marjory Stoneman Douglas High School (Parkland) skjøt 19 år gamle Nicolas Cruz rundt seg med et halvautomatisk jaktgevær (AR-15). President Trump har som reaksjon nå foreslått at skolelærere må bære våpen, og de skal få lønnsbonus om de gjør det.

Rundt en halv million unge mennesker deltok 24. mars i protestmarsjen «March For Our Lives» på Pennsylvania Avenue i Washington (D.C.). De vil ha streng våpenkontroll. Samtidig ble 800 protester utført andre steder i USA. Som spredningen av #MeToo setter dette nå fart med emneknaggen #NeverAgain. Generasjonen med amerikanske tenåringer er vant til sosiale medier, og vi ser her engasjerte, unge og åpne sinn – ennå ikke nedsløvet av et kynisk voksenliv. Dette er generasjonen som har vokst opp etter 1999-massakren på Columbine High School, og som er vant med å drilles for å være forberedt på nye massakrer – fremfor å se det som sjeldne unntak. De siste årene kan jeg nevne skyteepisodene på Marshall County High School, Aztek High School, Virgina Tech, Sandy Hook Elementary School, Umpqua Community College, Red Lake, Oikos University, Isla Vista, Northern Illinois University og Santa Monica.

Se tale av Emma Gonzalez, studenten som ble en forgrunnsskikkelse etter å ha konfrontert Trump og NRA: 

USAs Second Amendment («rett til å ha og bære våpen») er ennå et stykke unna Norge, selv om også vår regjering foreslår bevæpning av politi eller militære løsninger på konflikter. I det minste har stortingsflertallet hindret fast bevæpnet politi i gatene.

I USA er den innflytelsesrike organisasjonen Nasjonal Rifle Association (NRA) den største pådriveren for å holde skytevåpnene varme. Man skulle tro at Den ville vesten var et tilbakelagt stadium, men slik er det ikke. Michael Moore avkler NRA og grunnen til nevnte skolemassakre i filmen Bowling for Columbine (2002), men NRA motarbeider fremdeles nye krav om strengere våpenkontroll. I USA dør nær 35 000 mennesker årlig på grunn av skytevåpen. I 2015 ble over 13 000 skutt og resten skjøt seg selv. 

Folks motstand mot våpen er nå mer organisert. Eksempelvis ringte 2500 mennesker Floridas myndigheter etter massakren i februar, og sendte 1700 e-poster som protest mot Trumps foreslåtte lov om at lærerne bør bære våpen i skolene. Grasrotorganisasjonen Moms Demand Action har nå 100 000 frivillige rundt i USA og en e-postliste på 4 millioner, ifølge New York Times. Etter Florida-massakren kunne de legge til ytterligere 75 000. Florida hevet nettopp aldergrensen for rifler til 21 år, men så gikk NRA i mars til søksmål mot dette. Deres poeng er konstitusjonell likebehandling av borgerne. Fremfor å forholde seg til enorme mengder farlige våpen, prøver de å rette oppmerksomheten mot at enkelte amerikanere er mentalt ustabile.

President Trump er samtidig ustabil nok til å skifte mening i våpenspørsmålet. Som mange i USA, har han lenge hatt lisens til å bære skjult våpen. Han har tidligere uttalt at «han elsker» NRA. Men nå lot han seg bevege av de overlevende skoleungdommene i Florida, og ba om strengere bakgrunnssjekk ved våpensalg. Dessuten mente han det virket meningsløst med en 18-årsgrense på rifler, når den var 21 for håndvåpen. Han vil også forby kjøp av bakstykker (Bump Stocks) som kan monteres på disse halvautomatiske riflene – som gjør dem til helautomatiske maskingevær. Vi husker hvordan Stephen Paddock drepte 58 og skadet hele 851 personer med en slik rifle i Las Vegas i oktober. Men etter Trumps møte med en NRA-lobbyist på sitt ovale kontor (NRA sponset ham med 30 millioner dollar), snudde han i kravet om økt aldersgrense: «Det har ikke mye politisk støtte (for å si det mildt).» Vel, 80 prosent av den amerikanske befolkningen ønsker denne aldersgrensen, ifølge The Economist.

Over 800 demonstrasjoner i USA i mars.

Eric Trump, som selv er jeger, nevnte nylig for sin presidentfar at det allerede eksisterer 300 millioner håndvåpen i USA – nesten ett per innbygger – så nye lover var ikke noe å bry seg om. Og ifølge Small Arms Analytics er tendensen stigende: I år forventes et salg av 14,5 million håndvåpen. Europa eksporterte nesten 4 millioner av disse til USA i 2016. Eksempelvis sørget østerriske Glock og det tysk-sveitsiske Sig Sauer for over 20 prosent av USAs håndvåpen samme år. Glock har også gitt NRA 10 millioner lobby-kroner. Og spør deg selv hvor mye av ammunisjonen kommer fra, om Norge er involvert der …?

For er det virkelig så mange fiender, farlige fremmede eller så mye å frykte at man bør bevæpne seg? Spør deg heller hvilken kulturell stemning vi er oppe i. Filosofen Martin Heidegger beskrev i sin senere filosofi kulturers mentaliteter gjennom århundrene, som forskjellige «stemninger» (Stimmung) der man lot seg «stemme mot» og la nye paradigmer bli rådende. Vil du la hverdagen domineres av hysteriske medier, anklagende politikere, enkelte skyte-episoder, terrorhandlinger – eller angsten for en pirat ute på havet?

Generasjonen som nå protesterer mot all «sikkerheten» og våpenbruken, har et nytt slogan: «We call BS!» («Vi roper ‘BullShit!’»).

La oss heie på dem! 

---