Mens vi venter på Belo Monte

RIO DE JANEIRO: Store områder uberørt skog i urfolksterritorier vil legges under vann, og 20 000 mennesker tvinges til å forlate hjemmene sine. Det omstridte vannkraftprosjektet Belo Monte er dessuten under korrupsjonsetterforskning – men kampen mot kraftverket regnes likevel som tapt.

indianerhøvding Raoni mener kampen mot Belo Monte er den aller viktigste kampen for brasilianske urfolk i dag. FOTO: AFP PHOTO/EVARISTO SA
Runa Hestmann
Fast korrespondent for Ny Tid. Bosatt i Rio Janeriro, Brasil. Epost runareporter@gmail.com

I fjor på denne tiden betalte jeg 85 brasilianske reais i strøm i måneden, om lag 215 norske kroner. Regningen som kom i posten i går, er på 138 reais: en økning på nesten 40 prosent det siste året. Det har regnet for lite i Brasil, og for et land som produserer over 60 prosent av strømmen sin med vannkraft, er dette alvorlig.
Dypt inne i Amazonas skulle verdens tredje største vannkraftverk ha stått ferdig i disse dager. Det gjør det ikke. Forbrukerne er likevel ikke alene om regningen, og den massive kritikken mot kraftverket Belo Monte i delstaten Pará er i seg selv ingen nyhet. Indianerhøvdingen Raoni Metukire Kaiapó, filmregissør James Cameron og skuespillere som Sigourney Weaver og Arnold Schwarzenegger er blant de mest profilerte motstanderne av kraftverket.

Etterforskning. At store infrastrukturprosjekter i Brasil blir forsinket, er heller ikke for noen nyhet å regne. Men at påtalemyndighetene nå har bestemt seg for å innlede etterforskning av kraftprosjektet, har fått store overskrifter i brasilianske aviser de siste ukene. Bak Belo Monte-prosjektet står flere av de samme entreprenørselskapene som er involvert i korrupsjonsskandalen som har rammet oljeselskapet Petrobras så knallhardt det siste året.
Korrupsjonsetterforskningen har avdekket at toppsjefene i en rekke av Brasils største entreprenørselskaper betalte store summer under bordet for å sikre seg kontrakter med den statlige oljegiganten. Nå mistenker myndighetene at selskapene kan ha gjort det samme i kampen om kontrakten for å bygge Belo Monte-kraftverket. Prosjektet skulle ha kostet 19 milliarder brasilianske reais. I dag er prislappen oppe i 33 milliarder, ifølge den brasilianske riksrevisjonen TCU. Det er 74 prosent høyere enn opprinnelig prislapp.
Entreprenørselskapene Andrade Gutierrez, Odebrecht, Camargo Corrêa, Queiroz Galvão og OAS er en del av konsortiet som bygger Belo Monte. De samme etterforskes for korrupsjon i sine forretninger med Petrobras, og i politiavhør har det kommet frem at liknende korrupsjonsopplegg finnes i flere deler av den brasilianske kraftsektoren. Tidligere energiminister Edison Lobao og tidligere planleggingsminister Miriam Belchior står også på listen over mistenkte under politietterforskning.

Vannkraft-bonanza. Korrupsjon er man selvsagt imot, selv om strømregningen ser ut til å oppta den jevne brasilianer langt mer. Dessuten høres det både imponerende og flott ut at Brasil snart ferdigstiller verdens tredje største vannkraftverk. Bare «Three Gorges» i Kina og Itaipu-anlegget på grensen mellom Brasil og Paraguay er større. Kapasiteten til Belo Monte-anlegget blir på 11 233 MW strøm. Norges største vannkraftverk, Tonstad kraftverk i Sirdal i Vest-Agder, produserer til sammenlikning 960 MW. Vannkraft er dessuten ren energi – akkurat det både Brasil og verden trenger mer av.
Selv om den totale kapasiteten ved Belo Monte altså er på imponerende 11 233 MW, vil imidlertid gjennomsnittlig kapasitetsutnyttelse ligge atskillig lavere – på bare rundt 4600 MW, 40 prosent av total kapasitet. I tørketiden kan produksjonen komme til å synke ned i under 1000 MW i måneden. Det er for lite når konsekvensene for regionen blir så store, mener kritikerne. 668 kvadratkilometer land vil bli lagt under vann når Xingu-elva demmes opp. 400 kvadratkilometer av dette er uberørt skog i urfolksterritorier. Både lokalbefolkning og urfolk har blitt fullstending overkjørt, og fagre løfter om sosiale forbedringer i lokalsamfunnet har ikke blitt overholdt. 20 000 mennesker i regionen tvinges til å forlate sine hjem.
Korrupsjonsmistankene har dessuten gitt Belo Monte-motstanderne vann på mølla. Høvding Raoni, som kanskje er verdens mest berømte indianer, med den karakteristiske plata i underleppa, har kjempet mot Belo Monte-prosjektet siden 1980-tallet. Da jeg traff ham for et par år siden, kalte han kampen mot Belo Monte for det brasilianske urfolks aller viktigste kamp i dag.
James Cameron kalte Belo Monte et dinosaurprosjekt, basert på løsninger fra fortiden. Høvding Raoni driver underskriftskampanje på sin nettside og har snart samlet inn 500 000 underskrifter mot prosjektet. Over 400 nye demninger er planlagt bygget i Amazonas-regionen. Hvis disse planene blir gjennomført, kan det føre til en katastrofe for regnskogen, mener Regnskogfondet. De bruker uttrykk som «vannkraft-bonanza» om utviklingen.
I slutten av juni lanserte organisasjonen Instituto Socioambiental (ISA) en rapport om prosjektet, der ISA argumenterer for at selskapet Norte Energia ikke må få driftstillatelse. Organisasjonen har i flere år jobbet tett både med norsk UD og med Regnskogfondet.

Knusende. Ifølge Leticia Leite i ISA har både Norte Energia og føderale myndigheter tatt altfor lett på tiltakspakken som ble vedtatt i 2010, med det formål å gjøre prosjektet mer spiselig for motstanderne. Den gangen manglet det nemlig ikke på løfter. I byen Altamira skulle det bygges både sykehus og helsestasjoner, offentlig vann- og kloakkanlegg og nye skoler. Altamira skulle bli et tryggere og bedre sted å leve.
Ifølge ISAs rapport har det blitt bygget nye sykehus i regionen, men det nye sykehuset i Altamira har ennå ikke åpnet dørene, og ved mindre enheter er kapasiteten sprengt. På grunn av tilstrømningen av arbeidere og deres familier til regionen – 75 000 mennesker i henhold til anslag ISA bruker – har ikke grunnskolene kapasitet til å ta imot alle de nye elevene. Renseanlegg for husholdningskloakk har blitt bygget, men husstandene er fortsatt ikke koblet til avløpsnettet, og anleggene har derfor ingen kloakk å rense.

Både lokalbefolkning og urfolk har blitt fullstending overkjørt, og fagre løfter om sosiale forbedringer i lokalsamfunnet har ikke blitt overholdt.

Rapporten viser også at illegal tømmerhugst i regionen har økt, og det samme gjelder presset på urfolksreservater og verneområder. Andelen feilernærte urfolksbarn økte med 127 prosent fra 2010 til 2012.
Strømmen fra Belo Monte er likevel sårt tiltrengt hvis man tar strømregningen min i betraktning – og den kostbare strømmen har sammen med dyrere løk blitt det store samtaleemnet i køen på supermarkedet.
Men virkeligheten er mer komplisert enn som så, og vannmangel har også rammet befolkningen de siste to årene, særlig i São Paulo. Det kom 52 prosent mindre regn i Sørøst-Brasil i februar i år i sammenliknet med gjennomsnittlig nedbørsmengde i et normalår. Det kritiske nivået i drikkevannsreservoaret Cantareiras, som forsyner millionbyen São Paulo, er en annen sak som følges tett i brasilianske medier. 3,9 prosent var bunnoteringen i januar. Nå er det oppe i 15 prosent. Cantareira-reservoaret forsyner 5,6 millioner mennesker med vann. I Vila Dima i São Paulo har husstandene vann bare fem timer om dagen. Resten av døgnet er kranene tørre. Situasjonen er alvorlig også i Rio de Janeiro, selv om det ikke har vært nødvendig å innføre rasjonering av vann her.

Avskoging gir mindre regn. Vi er mange som beklager oss. Men kritikere som Raoni har strengt tatt litt mer tungtveiende argumenter å slå i bordet med. Når jeg beklager meg over en hundrings, snakker han om brudd på menneskerettighetene og om hvordan urfolk i Pará ikke ble tatt med på råd, selv om både den brasilianske grunnloven og FNs konvensjon om urfolk gir dem denne rettigheten.
Kampen mot Belo Monte må likevel regnes som tapt, og det kan bety billigere strøm. Jeg føler likevel ikke for å feire. Det føles smålig å klage. Hjemmet mitt legges tross alt ikke under vann, og det er ingen som tvinger meg til å flytte.
Dessuten er det slik at regnet som faller i Sørøst-Brasil, kommer fra Amazonas-regionen. På skolen lærte vi at fuktigheten fra regnskogen fordamper og blir til regn. Avskogingen av landets grønne lunger gir mindre nedbør i de tettere befolkede områder lenger sør, mindre vann i drikkevannsreservoarene, og mindre vannføring i kraftverk som produserer sårt tiltrengt strøm.
Hvem er det egentlig som sitter med svarteper?


Hestmann er fast bidragsyter i Ny Tid.

---
DEL