Foto: Lambtron

Er mennesket målestokken for alle ting?


Nok en gang viser J.M. Coetzee at han er i stand til å rive vekk grunnen under leserens føtter.

Email: bbjornoy@gmail.com
Publisert: 2016-11-17

J.M. Coetzee:
The Schooldays of Jesus
Harvill Secker, 2016

«According to one strand of legend, Metros said there is nothing in the universe that cannot be measured. According to another strand, he said that there can be no absolute measurement – that measurement is always relative to the measurer.»

Den sørafrikansk-australske, prisbelønte forfatteren J.M. Coetzees enigmatiske romaner har akkumulert en rekke avhandlinger og masteroppgaver verden over (min egen inkludert). Hans verker er inspirerte av alt fra Kafka og Dostojevskij til lingvistikk og matematikk, samtidig som flere av dem har fått sørafrikanere til å stille spørsmål ved både apartheid- og post-apartheidsamfunnet. Her er det med andre ord mye å ta tak i for både litteraturvitere og filosofer. Årets roman, The Schooldays of Jesus (oppfølger til 2013-romanen The Childhood of Jesus), mangler heller ikke rekkevidde for tolkning.

Et nytt liv. Kort fortalt handler The Childhood of Jesus og The Schooldays of Jesus om den uortodokst sammensatte familien som består av Simón, Inés og Davíd. De har alle ankommet et navnløst, spansktalende land uten noen klar idé om hvor de kommer fra. Det blir antydet at i dette universet får man flere liv, men ingen minner fra det forrige. Man blir «washed clean», men det markeres tidlig at Davíd er spesiell, for han har minner fra fortiden som han ikke klarer å artikulere, men som for eksempel fører til at han stadig gjentar at Davíd ikke er hans ekte navn. Simón, hans verge, prøver å fortelle ham at navn ikke har betydning, at de likeså godt kunne vært tildelt numre.

cc13028e-f4ca-4cb6-856b-83c79a4c245d

Abonnement kr 195/kvartal

Her åpnes konfliktene mellom de to opp. På den ene siden: den rasjonelle, rettferdige og selvoppofrende Simón, og på den andre siden: det individualistiske, kreative og følelsesdrevne barnet Davíd. I den første boken bor de i byen med det symboltunge navnet Novilla, og her er innbyggerne nesten for rasjonelle og lidenskapsløse selv for Simón. Når Davíd blir kastet ut av skolen fordi han aktivt motsetter seg læring, velger familien å flytte til byen med det ikke mindre symbolske navnet Estrella. Her møter Davíd sine likesinnede på The Academy of Dance, hvor de lærer å danse stjerner og tall og bekjenner seg …


Kjære leser. Du har allerede lest månedens 4 frie artikler. Hva med å støtte NY TID ved å tegne et løpende online abonnement for fri tilgang til alle artiklene?


Legg igjen et innlegg

(Vi bruker Akismet for å redusere spam.)