Menneskerettighetene må være absolutte verdier

Er SV i ferd med å bli nykonservativ i enkelte sentrale verdispørsmål?

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Svein Tuastad anfører dette i forrige nummer av Ny Tid, og tar blant annet blant annet utgangspunkt i at SV i hovedsak støtter Regjeringens forslag til ny grunnlovsbestemmelse for ytringsfriheten. Han frykter at en eventuell nykonservativ orientering vil gi mindre rom for liberale sosialister i partiet.

Kan ikke rangeres

Vi vil hevde at sosialistisk politikk er liberal på den måten at den forsøker å verdsette den enkeltes behov og rettigheter innenfor et sosialt fellesskap som også forplikter den enkelte. Den liberale grunntanken blir da at hvert enkelt individ har visse grunnleggende ukrenkelige rettigheter; menneskerettighetene. Menneskerettighetene er både friheter til, for eksempel til å ytre seg, og frihet fra, for eksempel diskriminering. Grensene for den enkeltes frihet går der den enes frihet blir den andres ufrihet.

Innholdet i menneskerettighetene må få sin konkrete utforming ved at de balanseres opp mot hverandre. Menneskerettighetene kan derfor i seg selv vanskelig rangeres innbyrdes, men må få eksistere parallelt. Det vil for eksempel si at den menneskerettigheten som innebærer rett til beskyttelse mot rasistiske og hatefulle ytringer må ivaretas sammen med ytringsfriheten. Der den ene går på bekostning av den andre, må vi søke balanse. En liberal tilnærming fra et sosialistisk ståsted må være at den enkeltes frihet og rettigheter tas vare på av samfunnet – med en særlig oppmerksomhet på at også svake gruppers rettigheter må ivaretas. Ytringsfrihetskommisjonen har også innsett dette, for eksempel ved at de vil la staten forhåndssensurere levende bilder som kan innebære skadelig påvirkning av barn og unge.

Vern mot rasisme

Bestemmelsen om ytringsfrihet i Grunnloven § 100 er foreslått endret, først av Ytringsfrihetskommisjonen, deretter av Regjeringen. Bakgrunnen for disse endringsforslagene er at dagens grunnlovsbestemmelse i for liten grad danner rettslig basis for ytringsfriheten i Norge. Ytringsfrihetskommisjonen og Regjeringens endringsforsalg er todelt.

For det første foreslås det konkrete endringer i selve teksten i Grunnloven § 100. Ytringsfrihetskommisjonen foreslår en tekst som tilsynelatende vektlegger hensynet til ytringsfriheten mer enn det Regjeringen foreslår. Men når en leser Ytringsfrihetskommisjonens NOU 1999:27, ser en at kommisjonen legger såpass mange begrensninger i egne tekstforslag, at forskjellen både til dagens rettstilstand og Regjeringens anbefalinger blir ganske små. Når SV i det vesentligste støtter Regjeringens forslag, er det fordi vi mener at leseren av Grunnloven § 100 ikke skal ledes til å tro at ytringsfriheten går lenger enn den faktisk gjør.

For det andre omhandler Ytringsfrihetskommisjonens anbefaling, Regjeringens stortingsmeldinger og Kontroll- og konstitusjonskomiteens innstilling en rekke føringer på ytringsfrihetens område. Alle føringene i disse dokumentene innebærer samlet sett en styrking av ytringsfriheten. Det er ett unntak. Det er at regjeringspartiene og SV ønsker en innskjerpning av vernet mot rasistiske og hatefulle ytringer i straffeloven § 135a.

I komitéinnstillingen fikk SV enstemmig tilslutning til at Regjeringen må utrede vernet av privatlivets fred, herunder en grunnlovsfesting av dette. SV støttet ytringsfrihetskommisjonen i å avskaffe blasfemibestemmelsen, og vi mente at ansattes ytringsfrihet måtte få større vern enn det Regjeringen foreslo. SV fikk tilslutning fra regjeringspartiene om at sensur av brev og annen privat korrespondanse bare skal kunne skje i fengsler og institusjoner innen psykiatri og barnevern. Men da regulert i annen lovgiving. SV foreslo videre å oppheve den delen av straffeloven § 134 som omhandler forbudet mot å spre informasjon om mulighetene til å avtjene sivil verneplikt.

Så til SVs behandling av de tre forslagene til endring av Grunnloven § 100 som Svein Tuastad mener avslører partiet som formyndersk og antiliberalt.

Vilkårsløst vern av politiske ytringer?

Svein Tuastad spør hvorfor SV ikke støttet ytringsfrihetskommisjonens forslag om vilkårsløst vern av politiske ytringer ved å videreføre følgende setning fra dagen grunnlovstekst: «Frimodige Ytringer, om Statsstyrelsen eller en hvilken som helst anden gjenstand, ere Enhver tilladte». Men heller ikke Ytringsfrihetskommisjonen, med tilslutning fra Ap og Frp, vil ha et reelt vilkårsløst vern av politisk ytringer. Dette fordi de mener samfunnet likevel skal kunne gripe inn mot visse former for rasistisk hets. Noe absolutt vern av politiske ytringer vil altså ikke finne sted, selv om den gamle grunnlovsteksten videreføres. Vernet av politiske ytringer fanges opp av regjeringspartiene og SVs forslag i komitéinnstillingen til andre ledd i grunnlovsbestemmelsen. Dette betyr et styrket vern av politiske ytringer: «Indskrænkninger i Friheden til at meddele eller modtage Oplysninger, Ideer eller Budskap om Statsstyrelsen og hvilkensomhelst anden Gjenstand, kunne ikke opstilles, medmindre det lader sig forsvare holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelse i Sandhedssøgen, Demokrati og Individets frie Meningsdannelse.» Vi mener imidlertid at dagens bestemmelse om «frimodige ytringer» gjerne kan stå dersom det i etterkant av denne bestemmelsen presiseres at slike ytringer har en grense. SV vil bidra til at det nødvendige 2/3 flertall for grunnlovsendring. SV vil derfor sammen med Regjeringspartiene støtte en slik tilnærming. Dersom Svein Tuastad reelt sett vil ha vilkårsløst vern for politiske ytringer, finner han ikke støtte for det hos Ytringsfrihetskommisjonen eller de politiske partiene på Stortinget.

Forhåndskontroll

Ytringsfrihetskommisjonens forslag om forhåndssensur begrenser denne til kun å gjelde skadelig påvirkning av barn og unge. SV ønsker ut over dette ikke en liberalisering av pornolovgivningen eller kjønnsdiskriminerende reklame. Dette er et standpunkt SV har hatt lenge. Det dreier seg om at kvinnekroppen ikke skal være salgsvare. Ytringsfrihetens begrunnelse, nemlig sannhetssøken, demokrati og individets frie meningsdannelse rammes ikke av forhåndssensur med dette utgangspunktet. Porno må derimot kunne likestilles med kommersiell reklame. Kommersiell reklame mener SV må kunne reguleres ved lov. SV kan ikke endre politikk fordi om KrF inntar det samme standpunktet i denne typen saker. Da får vi heller tåle å bli kalt paternalistiske, men vi er usikre på hvem sin frihet våre kritikere da ivaretar. Vi aksepterer at filmsensuren for voksenfilm opphører. Det betyr at forhåndskontrollen av voksenfilmer blir frivillig og at Filmtilsynet kan ta stikkprøvekontroll i ettertid.

Påstander fremsatt i aktsom god tro

Alle påstander fremsatt i aktsom god tro bør være straffefri, mener Ytringsfrihetskommisjonen. SV støtter opp om en revisjon av injurielovgivningen som styrker ytringsfriheten på bekostning av ærekrenkelsesbestemmelsene i straffeloven. Men SV er uenig i at skyldkravet mht denne lovgivningen skal finne innpass i selve grunnlovsteksten fordi den ikke hører hjemme her. Dessuten stiller vi spørsmål ved om ærekrenkelser som er særlig grove eller retter seg mot en privatperson i en sak uten allmenn interesse. bør være tillatt, selv om de er fremført i god tro. Også i dette spørsmålet blir det viktig å få en løsning som ivaretar hensynene til de som opplever maktovergrep de vanskelig kan forsvare seg mot. På den andre siden må ytringsfriheten styrkes for de modige som tar kampen opp mot dem som misbruker makt. Dette er også et viktig utgangspunkt når vi vil oppheve forbudet mot blasfemiske ytringer sett fra et historisk og internasjonalt maktperspektiv.

Svein Tuastad har på en grei måte uttrykt det vi antar flere partimedlemmer i SV lurer på, selv om vi er noe usikre på hva han selv legger i begrepet liberalisme. Fra et liberalt og sosialistisk ståsted bør de ressurssvakes frihet vektlegges sterkere enn friheten til de med makt og privilegier i samfunnet. Selve teksten i Grunnloven § 100 må ta opp i seg både hovedregelen ytringsfrihet, og de viktigste prinsipielle innskrenkningene i denne. Noe annet vil etter vår vurdering være å lure leseren, og innrømme ytringsfriheten en forrang andre fundamentale menneskerettigheter. For SV er menneskerettighetene absolutte verdier i et liberalt samfunn. Det er denne linjen vi har forsøkt å følge i SVs tilnærming til hva som bør være ny grunnlovstekst om ytringsfriheten.

---
DEL

Legg igjen et svar