Menneskelig – altfor menneskelig

En bok om den rare og forunderlige insektverdenen, og om alt man kan oppleve der. Bli med under jorden til lortbillen, og opp i luften sammen med øyenstikkeren.

Henning Næss

Anne Sverdrup-Thygeson er insektforsker og professor på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Nå har hun skrevet en bok om nettopp insekter. «Om de rare, nyttige og fascinerende småkrypene vi ikke kan leve uten» er undertittelen. Og sannelig: Boken holder hva den lover. Her myldrer det, både bokstavelig og billedlig talt.

Tvilsomme sammenlikninger. Fristelsen til å menneskeliggjøre naturen er tydeligvis stor, og parallellene Sverdrup-Thygeson trekker til menneskeverdenen, bringer henne over i karikaturen for min del. Insektene får ikke lov til å være insekter, de liksom være mennesker. Jeg nekter for eksempel å godta et insekter har et sexliv. De formerer seg fort, ja, men ærlig talt: Noe sexliv har de vel ikke? Triksene forfatteren bruker for å holde på leserens oppmerksomhet, blir for billige.

Riktignok bruker vi ofte insektmetaforer om mennesker. Vi kan for eksempel omtale et menneske som en «parasitt» eller si at noen er «irriterende som en flue», men da skjønner vi et det bare var metaforisk ment. Et menneske kan bare være et menneske. Det er trettende – og ikke morsomt i lengden – å lese om insekter «som haiker» og liknende. Og når Sverdrup-Thygeson blander Beyoncé inn i teksten for å gjøre et poeng ut av at det er hunnene som bestemmer både i insektverdenen og i menneskeverdenen, blir det for dumt for meg. (Hva blir det neste? Feministiske fluer?) Når forfatteren omtaler insekter som «sexy», vet jeg sannelig ikke hva jeg skal tro. Her er det vel forsker-nerden som slår til med sin noe ukritiske formidlingsevne.

Forfatteren burde ikke stadig falt for fristelsen til å trekke paralleller til menneskeriket – det gir et lite vitenskapelig inntrykk.

Jeg synes Sverdrup-Thygeson burde holdt seg strengere til det hun faktisk skriver om, og ikke til stadighet falt for fristelsen til å trekke paralleller til menneskeriket. Det gir et lite vitenskapelig inntrykk.

Særdeles kunnskapsrik. Sverdrup-Thygeson skal likevel ha for to ting: At hun vet hva hun skriver om, og at hun makter å formidle hvorfor insekter er en viktig del av vår planet. For eksempel: «Mange vil mene at maur er brysomme, endog ekle. Men maur er faktisk fine å ha, også i våre urbane omgivelser. En gruppe insektforskere som studerte maur på Manhattan (…) anslo at det bor 2000 maur per menneske i byen (…) [og at de] setter til livs junkfood-rester tilsvarende 60 000 pølser på ett år! Jammen godt vi har dem.»

I denne boken får jeg vite mye jeg ikke visste fra før, og det kan godt være at jeg slutter å se på insekter som bare skadedyr etter dette (jeg skal i hvert fall prøve). Insekter er sexy, ja vel, endog smakfulle (gode å spise), nydelige, vakre og så videre. Og tenk at hannbier har en bestefar uten å ha noen far! (Forklaringen på dette underlige faktumet får du når du leser boken.)

Du har nå lest 4 frie artikler denne måned.

Logg inn (krever online abonnement, 69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.