Meningsfylte toner fra en japansk mester

I Ryuichi Sakamoto: Coda presenterer regissør Stephen Nomura Schible et intimt møte med en kunstner og aktivist. Jeg føler meg privilegert over å bli sluppet så nært inn i hans kreative univers.

Kaisa Ytterhaug
Ytterhaug er frilanser i Ny Tid.
Email: ykaisa@hotmail.com
Publisert: 06.11.2018
Ryuichi Sakamoto: Coda

Stephen Nomura Schible ( Japan,USA, 1h 40min, 2018)

Coda er et portrett av komponisten og samfunnsaktivisten Ryuichi Sakamoto (66). Etter å ha sett filmen første gang, går jeg hjemover i fremmede og mørklagte gater i den polske byen Krakow. Musikken fra hans siste plate, Async, fortsetter å pulsere innvendig – men også utvendig. Tonene blir lys strødd langs veien tilbake til hotellet.

Ja, jeg blir så begeistret for Ryuichi Sakamoto: Coda, som jeg ser for første gang denne kvelden under filmfestivalen i Krakow, at jeg må få med meg også neste visning tre dager senere. Og jeg er ikke alene om begeistringen. Da festivalprisene blir delt ut får Coda den aller gjeveste i kategorien beste musikkdokumentar. I tillegg mottar regissøren, japansk/ amerikanske Stephen Nomura Schible, utmerkelsen Golden Heynal, og filmen er også studentenes absolutte favoritt.

https://www.youtube.com/watch?v=A39yeh_l4X0

Teknologiens triumf og fall

Karrieren til Ryuichi Sakamoto startet med techno-popgruppen Yellow Magic Orchestra i 1978. Få år senere skulle hans musikalske talent få et mye større publikum med filmen Merry Christmas Mr Lawrence av Nagisa Oshima. Her har også Sakamoto en rolle, og spiller med blant andre David Bowie.

Alle høydepunktene fra karrieren er naturlig nok med i dokumentaren. Kunstneren er også en sterk røst for atomnedrustning. Dette er kanskje ikke like kjent som hans virke som kunstner, men det er gledelig og inspirerende at denne siden av han vies så stor plass i Schibles prisbelønte dokumentar.

«Kunstnere kjenner jo tidlig ting på seg, slik kanarifugler i en gruve, antar jeg.» – Sakamoto

Coda åpner alvorstynget med fuglesang over et karrig og fraflyttet landskap i Miyagi, nordøst i Japan – tilbake i 2012. Sakamoto befinner seg her fordi han har hørt om et piano som har «overlevd» tsunamien året før. Nå stemmer han musikkinstrumentet som ble tatt av de voldsomme vannmassene.

«Jeg hadde følelsen av å spille på liket til et piano som hadde druknet,» sier han mens vi følger ham på en reise gjennom Fukushima – området som ble svært hardt rammet av naturkatastrofen i 2011, og som krevde mer enn 15 800 menneskeliv.

… OBS. teksten fortsetter …


Kjære leser. NY TID trenger din støtte for å lage avisen. Derfor ber vi deg vennligst abonnere. Om du allerede gjør det, logg inn eller bare registrer deg som leser (inkluderer nyhetsbrev) for å lese mer gratis. (Du har allerede lest et par gratis artikler.)


Gratis prøve
Kommentarer