Mellom barnehagen og retterstedet


Selv om kulturradikale får gjennomgå i Kaj Skagens vurdering av «det norske», stammer mye av tankegodset i boken fra en av dens fremste representanter, nemlig Jens Bjørneboe. 

Litteraturkritiker i NY TID.
Email: henning.ness@icloud.com
Publisert: 2018-04-05
Norge, vårt Norge – Et lands biografi
Forfatter: Kaj Skagen
Forlag: Dreyers forlag ,

«Et menneske skal ikke være alle steder fra. Et menneske skal være hjemmefra,» skrev Knut Hamsun. Kaj Skagen er ikke fullt så påståelig i sitt idéhistoriske essay, når han prøver å finne ut hvor vi nordmenn kommer fra. Han er isteden opptatt av nasjonsdannelse, og spør i sin siste bok: Hvordan og når oppsto begrepet «det norske»? Hvordan fikk nordmenn sin identitet? Og hvorfor er det blitt så problematisk å være norsk?

Skagens verdimessige evaluering består i å finne frem til de politiske og kulturelle idéstrømmene som har vært med på å danne den norske nasjonen fra begynnelsen av 1800-tallet frem til i dag. De kulturradikales rolle i norsk kulturliv får gjennomgå, og Skagen peker isteden til den kristenkonservative tradisjonen som inspirasjonskilde i norsk kultur.

Kollektivt hukommelsestap. I sin evaluering av den norske identiteten begynner Skagen med 1800-tallet: «Kanskje burde et slikt studium ha omfattet også norrøn og katolsk tid, før og under danskeveldet. Men disse eldre norske epokene fikk en renessanse i det den moderne norske nasjonen trådte frem fra historiens skygge gjennom løsrivelsen fra to sterke nasjoner…» skriver han.

Han finner én hovedstrømning fra opplysningstiden, som han mener har utviklet seg til fornuftsdyrking og fremskrittstro – og en mystisk-romantisk strømning – som har sin arv fra pietisme og tysk idealisme. Denne tradisjonen har vi glemt, mener Skagen.

Skagen taler for en frigjøring av åndslivet fra staten og kapitalmakten. 

Det er ikke bare enkelt å plassere de norske byggerne av norsk kultur i én av strømningene. Skagen plasserer for eksempel Henrik Wergeland i den kulturradikale tradisjonen, fordi han «forenklet kristendommen til en monoteistisk og deistisk gudstro.» Dette blir for enkelt. Han burde ha brukt Geir Uthaugs Et verdensdyp av frihet som kilde – en bok som gir en helt annen Wergeland-fremstilling enn Yngvar Ustvedts – som har fått mange kildehenvisninger.

Abonnement kr 195/kvartal

Skagen hevder kort og godt at det går en direkte linje fra Wergeland til dagens sekulære samfunn. Men hvorfor er det da så vanskelig å få fatt i hva den norske identiteten omfatter? De fleste har gitt opp å forsøke, og slått seg til ro med at Norge er multikulturelt. Begrepet «norsk» gir dermed ingen mening lenger. «Det er som om vi har blitt rammet av kollektivt hukommelsestap,» skriver Skagen.

Antroposofisk tankegods. I …


Kjære leser. Du har nå lest månedens 3 frie artikler. Så enten logg inn hvis du har abonnement, eller støtt oss gjerne ved å tegne et abonnement for fri tilgang?