Bestill høstutgaven her

Melankoliens fortolker har reist

Den svenske idéhistorikeren og essayisten Karin Johannisson døde i november. Hennes bøker om følelsenes, kroppens og sinnets historie vil fortsette å reise viktige spørsmål i generasjoner. 

 

Den hviterussiske forfatteren og nobelprisvinneren Svetlana Aleksijevitsj skriver innledningsvis i Krigen har intet kvinnelig ansikt, opprinnelig utgitt i 1985: «Jeg skriver ikke om krigen, men om mennesket i krigen. Jeg skriver ikke krigens historie, men følelsenes historie.»

Da jeg hørte om Karin Johannissons dødsfall den 23. november, ble jeg slått av det åpenbare sammenfallet mellom hennes og Aleksijevitsj’ livsprosjekter, selv om ulikhetene mellom dem også er åpenbare: Aleksijevtisj er dokumentarisk og oppsøkende på sin jakt etter levende menneskers erfaringer, mens idéhistorikeren Johannisson fulgte de lange historiske perspektivene og fordypet seg i et enormt tekstmateriale når hun skrev kroppens, sinnets og følelsenes mangslungne historie. Men likhetene dem imellom gjør at de utfyller mer enn skiller seg fra hverandre: Begge har et radikalt livsprosjekt i å vise at menneskenes opplevelser, følelser og fornemmelser er et like relevant og viktig perspektiv som ethvert annet når vi skal skrive vår historie. De kjennetegnes begge ved ikke å vike unna for skrekken og ubehaget, men snarere gjøre en innsats for å skrive det inn i vår kollektive hukommelse og unngå at vi fremmedgjør . . .

Kjære leser. Opprett/åpne din frie leserkonto med din epost over for å lese videre.
(Har du abonnement, logg inn her.)

Gi et svar

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

- Advertisement -spot_img

Du vil kanskje også likeRelaterte
Anbefalte